Veterinærinstituttet (VI): Hjortevilthelsen skranter

– Bekymringene er først og fremst knyttet til elg og villrein, men både hjort og rådyr har sitt å stri med, legger han til.   

Infeksjonene florerer

Bortsett fra kystområder i Nord-Norge og høyereliggende områder i Sør-Norge, er elgbestanden på nedtur. I de tradisjonelle elgkommunene viser sett elg-registreringer jevnt over at det finnes få kalver i forhold til antall kyr, forteller Ytrehus. 

– Kalvevektene går kraftig ned. Samtidig synker vektene hos de voksne dyrene. Mange elgkalver er så syke og avmagrede at de dør, og fenomenet skjer hyppig.    

Ytrehus viser til pilotprosjektet Elgkalven Trampe, som Veterinærinstituttet har gående med midler fra viltfondet. Elgkalvene de får til analyse er små og kan være helt avmagrede (kakeksi). Infeksjonene florerer:

– Mange av kalvene har tilfeldige infeksjoner. Nesten alle vi har undersøkt har den flåttbårne bakteriesykdommen anaplasmose, og nærmere halvparten av kalvene er infisert med tarmparasitten Giardia.    

Plagene vil øke

Vilthelsespesialisten forteller at forskerne arbeider etter tre hypoteser for å løse elgkalvgåten:

1) Varmestresshypotesen handler kort fortalt om at ku og kalv håndterer varme dårlig. Stoffskiftet – metabolismen – øker og dyrene forbruker energi samtidig som de lar være å beite.   

– Dyrene legger seg typisk i skyggen, gjerne der det er fuktig, slik at de avkjøles gjennom bakken. At dyrene nedprioriterer beiting, kan også gå ut over kuas melkeproduksjon. 

2) Fenologisk mismatch-hypotesen handler om misforhold mellom fødselstidspunkt og tilgjengelig høykvalitetsbeite. 

– I Sør-Norge kommer våren i snitt to uker tidligere enn før. Elgkalvene fødes stort sett på samme tid som tidligere. Når kalvene skal over på plantediett, vil knoppskytinga allerede være forbi. Kalvene må derfor ta til takke med fôr som har lavere næringsverdi.                          

3) Smittepresshypotesen handler om at økt temperatur, fuktighet og tette dyrepopulasjoner medfører større smittepress på elgkalvene. 

– Parasitter med et frittlevende stadium overlever lengre når klimaet blir varmere og fuktigere. Dette vil bety økte parasittmengder og mulighet til å angripe elgen over lengre tid. 

Ytrehus poengterer at endringene skjer sakte og snikende, men at plagene for hjorteviltet bare vil øke ettersom klimaendringene vil gjøre seg mer gjeldende. 

Skrantesjuke, fotråte, giardia

Det kan være at elg og villrein er dårlig tilpasset det store sykdomsbildet vi ser konturene av nå, fremholder Ytrehus. For villreinen er skrantesjuke (CWD) en svært alvorlig og uløst trussel, og det er fortsatt størst sannsynlighet for at sykdommen finnes på Hardangervidda. 

– I tillegg har bakteriesykdommen fotråte, som er påvist i 8 av landets 23 villreinområder, trolig gitt en betydelig kalvedødelighet i en del bestander.  

Vilthelseeksperten forteller videre at det er funnet utbrudd av tarmparasitten Giardia både på villrein, elg og rådyr. Fordi denne parasitten hemmer proteinopptaket i tarmen, kan konsekvensen bli dårlig tilvekst og svake kalver. 

– Giardia-parasitten liker godt et fuktig miljø og overlever lenge i vann. Med snøsmelting og mye tilgjengelig vann på vinteren, kan det tenkes at parasitten overlever lengre og spres lettere enn tidligere.    

Flykter fra parasittene

Ifølge Ytrehus vil villreinen være særlig utsatt for egne parasitter som svelg- og hudbrems når trekkene forstyrres av ferdsel og inngrep: Reinen låses til mindre områder og blir stresset. 

På salteplassene vil reinen i tillegg være utsatt for saueparasitter.  

– Villreintrekkene gjøres ikke bare for å nå kalve- og beiteplassene, men kan også være en måte reinen kommer seg unna parasittene på. Ja, noen mener parasitter er en vesentlig årsak til at dyr har slike vandringer, påpeker han.                     

På Vestlandet har utbrudd av hudvorter på hjort økt kraftig de siste årene. Veterinærinstituttet tror imidlertid ikke at smittestoffet i vesentlig grad vil påvirke bestanden, men at hjorten etter hvert vil opparbeide immunitet. 

Kombinasjonen fuktig og varm værtype over lang tid og tette hjortebestander, fører til høyt smittepress fra parasittarter som trives under slike forhold.   

Gåtefull diarésykdom

Ytrehus nevner lungebetennelse, diaré og dårlig tilvekst som mulige utfall av den økte parasitteksponeringen. Men det er en utfordring at gode data på hjort er mangelvare.  

– Sammenlignet med elg og rådyr, undersøkes det langt færre hjorter, sier han.  

Og apropos diaré: Rådyr med diaré har blitt et stadig vanligere syn i Norge de siste årene, særlig i områdene rundt Oslofjorden. Ytrehus forteller at rådyrdiaré er beskrevet i litteraturen, blant annet fra Tyskland, Østerrike, Sverige og Danmark.  

– På øya Fyn i Danmark ble rådyrbestanden drastisk redusert som følge av den gåtefulle sykdommen.  

Ytrehus fremhever at sykdommen er komplisert å finne ut av.  

– I en gruppe med flere dyr kan det være ett sykt dyr, mens de andre ser friske ut. 

Sykdommen ser tilsynelatende ikke smittsom ut, men på den annen side har den spredd seg nordover til Trøndelag på en måte som indikerer smittsom sykdom.  

Ubalanse i fordøyelsessystemet

For å prøve å finne ut av diarégåten, samarbeider Veterinærinstituttet med Universitet i Sørøst-Norge som har et prosjekt på urbane rådyr:

Instituttet mottar prøver fra et mindre antall dyr fra samme område og sammenligner friske og syke individer.  

– Vi sammenligner arvestoffene i fordøyelsen hos dyrene og ser på totalen av bakterier, virus, parasitter og sopp. Vi lurer på om diaréen kan skyldes en ubalanse i mikrobene i fordøyelsessystemet, og at dette er noe man ser når rådyrbestandene blir for store. Da må noen dyr ta til takke med ugunstige beiter og kan tenkes å få i seg fôr som forstyrrer mikrobefloraen.   

Hjorteviltet krever areal 

– Tette hjorteviltbestander betyr mer parasitter?  

– Ja, å ha forholdsvis lave tettheter av hjortevilt vil være en fornuftig tanke. Fordi hjorteviltet til en viss grad deler en del smittestoffer, må vi se på den totale tettheten av hjortevilt, ikke bare artene hver for seg, understreker Ytrehus og legger til:  

– Forvaltning og planlegging må legge til rette for at hjorteviltet skal ha en så god helse som mulig. Hjorteviltet må ha tilstrekkelig areal til alle årstider, slik at det ikke blir presset sammen på små områder.    

LES OGSÅ

Økt fokus på dyra som er igjen etter jakta  

Prosessen rundt den nye hjorteviltstrategien, som skal på høring i våres, har pågått i et par år. Vi sendte et knippe spørsmål til Landbruksdirektoratet for å prøve å bli litt klokere på strategiens mål.   

Landbruksdirektoratet overtar ansvaret for høstbart vilt

Fra nyttår får jegere ny adresse for veiledning om jakt og fangst.

Naturinngrepene våre fører til lettere hjortevilt  

Naturinngrep er en av årsakene til at hjorteviltet vårt krymper i kroppsstørrelse. Hjorteviltet var større før. Det viser en ti år gammel studie.