Beite- og utmarksrådgiveren har satt seg godt inn i saken om bjørnefellingen i Lierne, og engasjert seg i debatten angående retten til å utøve nødverge for beitenæringen.
– Innledningsvis vil jeg si at jeg rett og slett er forferdet over hvordan flertallet i retten tolker Naturmangfoldloven og retten til å utøve nødverge. I alle fall hvis du legger til grunn at det skal være en folkelig forståelse av nødvergeparagrafen og hva som er «pågående og umiddelbart forestående angrep». Jeg mener denne dommen gir et signal til folk, at det de leser som lovtekst ikke er forståelig for folk flest uten juridisk bakgrunn.
Fakta
Odd Bjørnar Bjørkås skjøt ei binne med to fjorårsunger som herjet i reinsdyrflokken hans og ble dømt til seks måneders ubetinget fengsel. Anken til høyesterett ble avvist. Bjørkås gir seg ikke og kjemper fortsatt for frifinnelse.
– For meg er det vanskelig å forstå at bjørneangrepene mot reinsdyrene til Bjørkås ikke var pågående eller umiddelbart forestående. Spesielt siden tingretten legger til grunn at bjørnene med sikkerhet ville ha angrepet reinsdyrene på nytt, innen et par timer, etter at reineieren skjøt dem.
Ingen reell nødvergerett
Fossheim mener at rettens flertallstolkning av nødvergebestemmelsen og domfellelsen av reineieren, slår fast at beitebrukerne egentlig ikke har en reell nødvergerett.
– Denne dommen oppfatter jeg som om nødvergeretten er fjernet. Da havner du i den situasjonen at du bryter dyrevelferdsloven, fordi du ikke har noen reell mulighet til å beskytte dyrene mot rovdyrangrep. Og velger du å beskytte dyrene dine, slik som Bjørkås gjorde, havner du i fengsel.
Med bakgrunn i dette frykter beite- og utmarksrådgiveren at beitebrukere kan bli tvunget til å bruke nødverge, uten at de tør å si ifra som en konsekvens.
– Det er absolutt ingen oppfordring til å gjøre det, men jeg frykter dette kan skje. Den langsiktige virkningen av dette kan være at observasjoner ikke når fram fra beitenæringa til forvaltningen.
Kritisk til Statens naturoppsyn
Fossheim er også kritisk til at Staten og Statens naturoppsyn (SNO) ikke gjorde mer for å hjelpe reineieren, da bjørnebinna og de tre fjorårsungene herjet i reinsdyrflokken, i den svært sårbare kalvingstida.
– Det er Staten som ønsker å ha disse bjørnene i kalvingsområdet, og ikke reineieren. Jeg reagerer derfor sterkt på at SNO dro på et annet oppdrag, da bjørnene herjet i reinsdyrflokken og tok reinkalver, og dermed overlot problemet til reineieren.
Han viser til at du har et ansvar gjennom dyrevernloven for å ta vare på dyrene dine, og mener at retten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til dette.
– Retten legger vekt på at Bjørkås hadde søkt om fellingstillatelse og fått avslag. Men nødvergeretten har etter mitt skjønn, ingenting med bestandsreguleringen å gjøre. Nødverge er nødverge, og bestandsregulering er bestandsregulering.
Dommen skaper presedens
Fossheim viser også til en bonde i Troms som ble dømt i tingretten for å ha skutt ei gaupe. Bonden hadde funnet flere kadaver i innhegninga, da han felte ei gaupe fra fjøset. Han forteller at tingrettens dom også bygger på domfellelsen av Bjørkås.
– Det betyr at den rettskraftige dommen fra lagmannsretten i saken til Bjørkås og avslaget på anken hans til Høyesterett, allerede har skapt presedens, sier Per Fossheim.
Beite- og utmarksrådgiveren frykter at en slik innskjerpelse nødvergeretten bidrar til at det blir en dyp kløft mellom beitenæringen og rovdyrforvaltningen. Norsk Sau og Geit synes dette er veldig uheldig og uønsket.
