Mus og lemen kan få toppår i Sør-Norge – hvis vinteren holder seg kald

Forskere følger nå smågnagernes utvikling med kamerafeller og kunstig intelligens.

Sist oppdatert: 7 timer siden
SMÅGNAGERÅR? Om vinteren holder seg kald mener forskerne det ser bra ut for smågnagerbestanden i Sør-Norge. Foto: Erlend Haarberg / Samfoto
SMÅGNAGERÅR? Om vinteren holder seg kald mener forskerne det ser bra ut for smågnagerbestanden i Sør-Norge. Foto: Erlend Haarberg / Samfoto
Lesetid: 2 minutter

Mus og lemen er små dyr med gigantisk påvirkning på økosystemene i fjellet. Nå viser overvåkingsdata at det kan bli et toppår for disse smågnagerne i Sør-Norge, men bare hvis vinteren holder seg stabil og kald.

– Vi ser en tydelig økning i forekomsten av både lemen og mus i området fra Hardangervidda i sør til Nordland i nord. Vi tolker dette som et klassisk oppgangsår, slik man pleier å se før toppårene hvor det virkelig kan kry av lemen og mus, sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA, ifølge NINA.

Situasjonen er imidlertid motsatt i Nord-Norge, hvor bestandene har krasjet etter et toppår i 2023.

Smågnagerne har regelmessige svingninger med topper hvert 3-4 år. I toppårene gir dette mat til mange rovdyr, spesielt i fjellet. Arter som fjellrev og snøugle er helt avhengige av store forekomster av disse smådyrene for å kunne få fram unger.

– Vi ser ofte at selv etter gode oppgangsår får man ikke de store mengdene lemen året etter når vintrene blir for milde, forklarer Eivind Flittie Kleiven, forsker i NINA og prosjektleder for overvåkingsprogrammet.

Overvåkingen skjer nå med kamerafeller gjennom et nasjonalt program finansiert av Miljødirektoratet. Ved hjelp av kunstig intelligens og statistiske modeller kan forskerne anslå hvor mange mus og lemen det er til enhver tid.

– Det er bare å krysse fingrene for en stabil og kald vinter, selv om det toget nok allerede har gått mange steder akkurat i år, sier Kleiven.

Ordforklaringer

Kamerafeller: En metode for å overvåke dyreliv ved å bruke kameraer som automatisk tar bilder når det oppdager bevegelse.

Kunstig intelligens: Dataprogrammer som kan lære og utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, som å gjenkjenne mønstre eller ta beslutninger.

Statistiske modeller: Matematiske modeller som brukes til å analysere data og forutsi fremtidige trender eller hendelser.

Miljødirektoratet: En norsk statlig etat som har ansvar for å forvalte miljøet og naturressursene i Norge.

LES OGSÅ
JAKTPÅVIRKNING: – Siden skogsfuglene lever lenger kan vi forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA. Foto: Christer Rognerud
Fjellrype rype rypeforvaltning statskog njff Foto: Steinar Johansen
Lemen sitter under en stein
Denne saken er skrevet av
Atle Rønning
Journalist
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
Publisert 7 timer siden
Sist oppdatert 7 timer siden
 

Relaterte artikler

 

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen