Det ble bråstopp i lisensjakta etter ulv i de nordre delene av Hedmark i forrige uke. Avføringsprøver viser at det har dukket opp en ny ulv på svensk side av grensen ved Engerdal. Ut av tynne intet. En ulv fra Russland som bringer nye gener til en svensk-norsk ulvestamme truet av innavl. En reddende engel som nå har fått det velklingende navnet V1157.
Avgjørelsen om å stenge jakta bekrefter at forvaltningsmyndighetene og ulveforskerne er samstemte i at det er viktigere å aktivt påvirke ulvestammens genetiske sammensetning enn å styre etter Stortingets vedtatte bestandsmål. Noen ulver er visst mer ulv enn andre. Avgjørelsen om å stoppe jakta har satt fyr i de jegermiljøene der ulvemotstanden er stor.
Det er altså ikke fritt frem for å skyte hvilken som helst ulv i verdens kanskje mest overvåkede og monitorerte ulvestamme. Ulver som kan redde ulvestammen fra innavl, sykdom og død, skal en for all del unngå å skyte.
Hvilke ulver som kan skytes under lisensjakta er strengt regulert. Nye ulver skal en for all del unngå å skyte.
Den norsk-svenske ulvestammen er, i følge forskning gjort på DNA av ulv, en forlengelse av den finske og ikke minst russiske ulvestammen. Det området vi finner mest slektskap med den norske og svenske ulven er blant ulver i sørvest Finland. Den norsk-svenske ulvestammen lever i et vakuum fordi leveområdene ikke henger sammen med den finske og russiske stammen. Dermed får ikke norske ulver noen glede av genene til de 60.000 ulvene i Russland.
Dermed blir den norsk-svenske ulvestammen utsatt for innavl, mener forskerne. Dette skaper grobunn for sykdom og dårlig helse. Ulveforskerne er naturlig nok opptatt av å få friskt blod til genpoolen, og naturlig innvandring er nøkkelen til å fikse det. Uten en sunn og frisk ulvestamme så vil disse forskerne fort måtte finne seg noe annet å drive med.
Blant ulvemotstanderne har det i mange år vært skepsis til ulvens tilbakekomst i Norge. Det har herjet rykter og vandrehistorier om at de første ulvene som kom tilbake til Norge og Sverige var utsatt. En del av en konspiratorisk sammensvergelse som involverer embetsmenn (og kvinner) i forvaltningen, ulveforskere og ledende politikere.
Hver gang det dukker opp nye hannulver med unike gener midt i tjukkeste ulveland – uten at de er verken sett eller hørt på forhånd – vekkes disse konspirasjonsteoriene til live igjen.
Jegerne som påvirkes av ulvens nærvær, setter pris på at stammen forvaltes og holdes på et minimumsnivå. Aktiv forvaltning av ulv er med på å gi større aksept for ulv. Når nye ulver plutselig dukker opp, synliggjør dessverre vedtak om full jaktstopp at ulveforskerne har større påvirkningskraft på forvaltningen enn jegerne.
Da murres det i flere jegermiljøer: V1157 er visst mer ulv enn annen ulv.
