Klauvvilt anses som viktige vertsdyr for flått. Fordi man har antatt at de dermed også sprer flåttbårne sykdommer, er da særlig rådyrbestander blitt skutt ned for å minske mengden med vertsdyr.
Ny forskning har imidlertid antyda at viltet i varierende grad viderefører flåttbårne sykdommer, og slik sett tvert imot kan bidra til å "rense" flåtten som smittebærer. I en doktorgradsavhandling ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) er det forska nærmere på disse forskjellene:
Det er stor forskjell på de ulike klauvviltartene både i fysikk, livsstil og leveområder. Elgen er mye større enn et rådyr, mens rådyr på sin side tenderer til å leve mer av året i flokk. Hjorten er igjen mer knytta til fjord- og kyststrøk der klimaet favoriserer flåttens framvekst.
LES OGSÅ: Taigaflått overtar for skogsflått i Nord-Sverige
Dette kan påvirke både hvor mye flått dyra har og hvilken betydning de har for spredning av flåttbårne sykdommer.
Testa flått og vilt for smitte
Spredning av borreliose og anaplasmose (kjent som sjodogg hos dyr) ble studert med tanke på hvilken betydning de fem vanlige klauvviltartene har. Antall flått ble telt på 15 elger, 61 hjort, 131 dådyr, 30 rådyr og 87 villsvin felt under jakt i fylkene Södermanland, Stockholm og Östergötland.
Deretter ble både viltet og flåtten testa for to forskjellige bakterier: Borrelia burgdorferi (forårsaker borreliose) og Anaplasma phagocytophilum (forårsaker sjodogg hos bufe og anaplasmose hos mennesker).
GUIDE TIL SKOGENS VERSTE KRYP: Den skumle flåtten
Flåttfrie griser
Resultatene viser enorm forskjell på hvor mange flått de ulike viltartene var bærere av. Dåhjorten hadde mest flått, mens villsvinet knapt hadde flått i det hele tatt.
– Forskjellene i antall flått påvirker hvor viktige de ulike viltartene er for smittespredning. Siden villsvinet knapt hadde flått, er ikke arten like viktig for spredning av flåttbårne sykdommer generelt, sier doktorgradsstudent Nannet Fabri til SLUs nettsider.
Men doktorgradsavhandlinga avdekker at det også har betydning hvilken sykdom vi snakker om. Bakteriene som gir mennesker borreliose, ble ikke funnet i noen av artene. Derimot ble Anaplasma-bakterien funnet hos hjorteviltet, men ikke hos villsvinene.
HENDIG KNIV MED FLÅTTFJERNER: Test av Swiza TT05 lommekniv
Krever ulik tilnærming
– Sjodogg og anaplasma forårsakes av ulike typer av anaplasma-bakterien. En variant som gir denne sykdommen både hos bufe og mennesker, fant vi hos dåhjort, elg og hjort. Rådyr var derimot bærer kun av én type som ikke gir sjodogg, sier Fabri.
Når det gjelder borreliose, spres ikke sjølve infeksjonen via klauvvilt. Hjorteviltet bidrar imidlertid til flåttens overlevelse og utbredelse gjennom å være bærer og vertskap for voksen flått.
– Dette viser viktigheta av å ikke behandle alt klauvvilt som ei homogen gruppe. Det bør studeres videre på artene hver for seg når vi forsker på flått og flåttbårne sykdommer, sier Nannet Fabri.
SERIØS SKAUBJØNN: Jaktflått oppdaget for første gang på pattedyr i Norge
