Det er vedtatt en «null-strategi» for villsvin i Norge gjennom «Handlingsplan mot villsvin 2020-2024», noe som gjør at villsvinet skal bekjempes med alle midler - omtrent: For når det kommer til nattsikter og termiske kikkerter, ser myndighetene ut til å sette bremsene på for fullt.
LES OGSÅ: Vi testet bruk av termisk kikkert på ettersøk
Det er trolig en peikepinn om hva jegerne kan vente seg i forbindelse med det oppdateringsarbeidet som er igangsatt med hele Viltloven:
«Det er i dag ingen generell definisjon av kunstig lys som følger av loven. Hva som skal regnes som kunstig lys er omdiskutert, og det fremgår ulike meninger både blant jegere, organisasjoner og i juridiske fagmiljø. Det fremgår både av innspillsmøtet og de skriftlige innspillene som departementene har mottatt (i forkant av høringen; red.anm.), at det er usikkerhet knyttet til forståelsen av begrepet kunstig lys i viltloven § 20, og et behov for å avklare rammene for bruken av kunstig lys», skriver Landbruks- og matdepartementet i høringsnotatet.
Det henvises blant anna til dommen i Nord-Troms tingrett 29. november 2017, der en jeger brukte termisk sikte da han under revejakt traff en annen jeger med et dødelig skudd: «Bruk av termisk sikte og forbudet mot bruk av kunstig lys etter viltloven § 20 ble ikke problematisert i dommen, og det var heller ikke tatt ut tiltale om dette. Dommen har derfor en begrenset rettskildevekt i spørsmålet om hvorvidt termisk sikte omfattes av forbudet om bruk av kunstig lys», heter det i høringsnotatet.
Les hva JEGERs jussekspert mener om den uavklarte retts-situasjonen.
Vid fortolkning
Miljødirektoratet har lenge uttalt ei vid fortolkning av hva som regnes som kunstig lys, herunder at også nattoptikk er omfattet av begrepet. I Handlingsplanen for villsvin skriver de følgende: «Med kunstig lys menes i tillegg til synlig lys fra hodelykter og liknende både lysforsterkende innretninger som nattkikkerter, samt bildeomvendere som omgjør varmestråling til et bilde på skjerm, såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Begge disse typer er avhengig av en ekstern strømkilde (batteri) for å fungere, og faller derfor innenfor definisjonen av kunstig lys.»
Brudd på viltloven kan sanksjoneres med straff. En slik inngripen i borgernes rettsstilling krever hjemmel i lov. Med utgangspunkt i legalitetsprinsippet, medgir departementet at regulering krever en lovhjemmel med tydeligere rammer:
«Det er derfor behov for å fastsette en definisjon av begrepet kunstig lys før det kan åpnes for ytterligere bruk av kunstig lys», konkluderer lovmakerne konsist.
Gjøres til lov
Da forbudet mot kunstig lys ble introdusert i jaktloven av 1899, var det bruk av fakler og bluss for å paralysere særlig skogsfugl som var utgangspunktet. Forbudet har blitt hengende ved, uten noen nærmere definisjon. Miljødirektoratet har imidlertid dreid sin fortolkning over på et generelt forbud mot alt som går på strøm.
I Sverige har myndighetene fra mai 2019 tillatt å bruke termiske sikter under visse betingelser. Både Finland og Danmark har også en romsligere praksis innen området, sammenligna med Norge. Dette ser ikke ut til å endre seg med høringsnotatet slik det foreligger:
Departementene foreslår at begrepet «kunstig lys» defineres nærmere gjennom et tillegg i viltlovens paragraf § 20. Dette vil bidra til å tydeliggjøre at også nyere teknologi er omfattet av begrepet, slik dette er praktisert av Miljødirektoratet, mener departementene og foreslår følgende definisjon:
«Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket.»
Det foreslås en teknologinøytral definisjon som i størst mulig grad også tar hensyn til fremtidig teknologiutvikling på området. Hovedregelen er at alt lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte eller indirekte lys fra sol eller måne skal omfattes av begrepet kunstig lys.
Tillates på villsvin
Imidlertid åpner Landbruks- og matdepartementet for at nattoptikk og termiske kikkerter skal tillates gjennom Utøvelsesforskriften når det kommer til villsvin. Her har åpenbart landbruksinteressene presset på: I Handlingsplanen mot villsvin er ikke bruk av nattkikkerter og termiske siktemidler på listen over anbefalte oppfølgingstiltak. Bakgrunnen er mulige utfordringer knytta til sikkerhet og utøvelse av human jakt i den mørke delen av døgnet.
«Departementet mener Handlingsplanen peker på viktige utfordringer ved bruk av kunstig lys. Departementet er likevel av den oppfatning at sikkerhets- og dyrevelferdshensyn kan ivaretas på en god måte dersom regelverket stiller klare vilkår for bruken. Siden bruk av nattoptikk i forbindelse med ordinær jakt og fangst er et helt nytt virkemiddel som foreslås tillatt ved ordinær jakt på villsvin, mener departementet at det er hensiktsmessig å avgrense bruken til å gjelde åpent terreng eller ved åteplass. Forslaget vil særlig bidra til å legge til rette for mer effektiv jakt på villsvin som gjør skade på åker og eng nattestid», heter det i departementenes høringsnotat.
Høringsfristen er satt til 5. januar. Her kan du lese mer om høringsprosessen på regjeringen.no.
