Jakttider for 2022-2028 er fastsatt

Miljødirektoratet har fastsatt forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun som skal gjelde for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. Jakttidsforskriften angir hvilke arter det er lov å jakte på, og gir ytre rammer for når de forskjellige artene kan jaktes.

Miljødirektoratets høring for nye jakttider har møtt motbør, men mest i jegerrekkene. På vernesida har det vært tilfredshet å spore. På lederplass i JEGER har vi tatt til orde for at jegerne må verne mer om andres jakttilgang.

NJFF Østfold har tidligere uttalt til JEGER at det er "nitrist om vi minster sjøfugljakta", ettersom den frie jakta på sjøen tilsvarer "allmenningsjakta" og sikrer god tilgang for mange jegere. Fra sentralt hold var NJFF kritisk til jakttidsforslaget, særlig fordi Miljødirektoratet i stor utstrekning brukte "lave fellingstall" som argument for å stoppe jakt på jaktbare arter.

Stor interesse

Miljødirektoratet mottok over 130 innspill på utkastet til nye jakttider som ble sendt på høring i mai i fjor.

– Vi har fått mange gode innspill i høringen, og har prøvd å finne en god balanse for å ivareta de ulike hensynene som regelverket krever. Vi skal blant annet ivareta artene, samtidig som vi legger til rette for jakt som næring, rekreasjon og høstingstradisjon, sier Hambro.

Innspillene er i stor grad rettet mot forslagene om å oppheve jakt på storskarv, svartand, ærfugl og trost, samt endringer i jakttid på kråke. Mange hadde også kommentarer relatert til utfordringer med grågås.

Noen høringsinstanser er opptatt av jakt som tradisjon og rekreasjon, andre vektlegger i større grad elementer som artens funksjon i økosystemet eller dyrenes egenverdi.

Den frie jakt på hav og fjord

Mange høringsinstanser uttrykte bekymring for at den frie jakta på hav og fjord skulle begrenses vesentlig, da Miljødirektoratet foreslo å oppheve jakt på storskarv, svartand og ærfugl.

Sjøfugljakta er viktig som jakttradisjon, men også fordi den er et rimelig lavterskeltilbud for allmennheten, spesielt i områder med ellers liten tilgang til jakt. Miljødirektoratet vurderte derfor om og hvordan jakta på storskarv, svartand og ærfugl kunne videreføres.

– På bakgrunn av innspillene som har kommet inn, mener vi at vi kan oppnå mye av den ønskede effekten ved å justere på jakttidsbestemmelsene, slik at det fortsatt vil være god tilgang på jaktmuligheter på disse artene, sier Hambro.

Miljødirektoratet har kommet fram til at dagens jakttid på svartand i tidligere Østfold fylke kan videreføres, da vi hovedsakelig høster fra den russisk-baltiske bestanden, og ikke den norske hekkebestanden.

Den russisk-baltiske bestanden består av flere hundre tusen svartender. Deler av denne overvintrer blant annet langs kysten av Østfold mens det er jakttid på arten. Våre svartender overvintrer langs norskekysten, men mange trekker også sørover til danske farvann.

Vil skjerme storskarv

For storskarv forskyves jakttiden for å prøve å beskatte underarten mellomskarv som øker i antall, og samtidig redusere uttaket av underarten carbo som er i nedgang.

Underarten carbo (vanlig storskarv) finner vi normalt langs kysten, mens mellomskarven er vanligere å finne i ferskvann. Miljødirektoratet ser behov for økt kunnskap om både svartand, storskarv og jaktuttak av disse artene i årene fremover.

– Det er ikke slik at all jakt er en trussel for en art som er rødlistet eller i nedgang. Det avhenger blant annet av hvilke delbestander av arten det jaktes på. Ofte kan tilpasning av jakttiden eller kvoter for jakta være en god løsning, sier Hambro.

Kvoter for ærfugl

Og nettopp kvoter innføres for ærfugl, som er i bestandsnedgang. Det jaktes ikke ærfugl fra de delbestandene hvor nedgangen er størst, og mange høringsinstanser påpeker da også at nedgangen skyldes andre forhold enn jakt.

Miljødirektoratet viderefører derfor jakt på ærfugl i Vestfold og Telemark fylke, og de tidligere fylkene Østfold, Buskerud og Aust-Agder. Her kan det kun felles hannfugler. Hensikten med å innføre kvoter, er å redusere totaluttaket og samtidig opprettholde muligheten til å drive ærfugljakt som tradisjon.

– For de aller fleste jegere vil ikke innføring av kvote føre til en reell begrensning. Den vil primært hindre at noen enkeltjegere feller svært mange ærfugl, sier Hambro.

Det jobbes med en internasjonal avtale for ærfugl. Når avtalen trer i kraft, vil det fastsettes en jaktkvote som skal fordeles mellom de nordiske landene. Dette kan skje i løpet av den seksårsperioden som den nye jakttidsforskriften gjelder for.

Kan vi jakte på rødlista arter?

Flere høringsinstanser har spurt om koblingen mellom Norsk rødliste og jakt.

Ved fastsetting av jakt- og fangsttider vurderes blant annet bestandens utvikling og utbredelse, og forhold knyttet til høsting, friluftsliv, næring, naturmangfold og dyrevelferd. Rødlistas ekspertvurderinger gir nyttig informasjon i forbindelse med jaktreguleringer, men Miljødirektoratet fastslår at det ikke er noen direkte sammenheng mellom artens rødlistestatus og jakttid i Norge.

Et eksempel er villrein, som er vurdert som nær truet (NT) på Rødlista 2021 grunnet bestandsnedgang.

– Villrein er imidlertid godt overvåket. Delbestandene reguleres gjennom kvoter i hvert enkelt villreinområde. Det er derfor ikke vedtatt noen endring av jakttiden for villrein basert på artens rødlistestatus, sier Hambro.

Du kan lese mer om høringsprosessen for nye jakttider på Miljødirektoratets nettsider.