– Ikke nok kunnskap bak småviltforvaltning

Han har i en årrekke forsket på klimaendringer og hvordan det påvirker økosystemene i nordområdene. Han har også forsket mye på rype og er selv rypejeger. 

Bommer på arter med svingninger

Norsk rødliste for arter, kalt «Rødlista» på folkemunne, er en oversikt over utrydningstruede arter. Både fjellrype og lirype står som «nært truet». I kommende revisjon av lista foreslås det at rypene tas ut. 

Les også: NJFF spilte inn vinterjakt på rådyr til jakttidshøringen

– Rypa er et godt eksempel på at det blir feil å bruke Rødlista som grunnlag for å fastsette om en art skal være jaktbar eller fredet. En art havner på rødlista om bestanden går ned over tre generasjoner. Men rypa er et vilt med store naturlige svingninger. Tre generasjoner er for liten tid, fortsetter Ims. 

Han mener forvaltningen i dag ikke har nok kunnskap til å vite om jegerstanden høster av et overskudd eller ikke. Ims mener det er feil å se antall individer av en art isolert, istedenfor å overvåke endringer i økosystemet arten er en del av. Ifølge naturmangfoldloven skal høsting av en art ikke ha negative effekter på andre sårbare arter.

– Bruker flere kilder

Miljødirektoratet er ikke enig i at kunnskapsgrunnlaget er for lavt. 

– Men det er forskjeller mellom arter. Framover trenger vi kunnskap både om enkeltarter og økosystemene de inngår i, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen.

Han sier at Miljødirektoratet bruker en lang rekke kilder som grunnlag, i tillegg til Rødlista. 

Les også: Jegernes Interesseorganisasjon ønsket vårjakt på råbukk

– Vi bruker også vitenskapelige rapporter, data og rapporter fra overvåkingsprogram, oppsynsrapporter, nasjonale rødlistevurderinger, rødlistevurderinger fra andre land, spørreundersøkelser, forhåndsinnspill med mer, sier Vangen.

Enveisbillett til Rødlista

Rolf Ims sier at kompetansen og forskermiljøene allerede er på plass, men at det mangler penger. 

– Fra politisk hold er det bred enighet om at vi fremover må forvalte viltet og naturen i et helhetlig perspektiv. Men forvaltnings-systemene og budsjettene henger etter. Vi står overfor brutale klimaendringer. Det haster med å reagere, fastslår Ims.

Han forteller om et høyst reelt skrekkscenario få tiår frem i tid, der klimaet blir for varmt for dagens økosystemer og arter. Invasjon av fremmede arter og epidemier vil være det første som skjer.

Hjortevilteksperter: –Bra med vinterjakt på hjort

Også forskerkollega Atle Mysterud ved Universitet i Oslo (UiO) er bekymret. 

– Jeg er skeptisk til at Miljødirektoratet nå legger seg på Rødlista for å bedømme jaktbarhet. De bruker det konsekvent for å ta dyr ut av sin egen liste over jaktbare arter, men de kommer ikke tilbake på lista når bestanden øker. Det bør det ropes et varsko mot, sier Mysterud.

– Jakter ikke på norsk hekkebestand

Én av artene som Miljødirektoratet vil totalfrede i de nye jakttidene, er svartand. Også denne står som «nært truet» på Rødlista.

– Norsk rødliste omhandler hekkebestanden av svartand innenfor Norge. Det kan nok stemme at hekkebestanden i fjelltraktene har hatt en nedgang. Men fuglene som det jaktes på i gamle Østfold fylke, er derimot en del av den russisk-baltiske bestanden som kommer trekkende seint på høsten. De har hatt en bestandsøkning fra 1 million til 1,6 millioner fugler de siste årene, sier Vidar Holthe i NJFF Østfolds styre. 

Miljødirektorat fastholder likevel at det er riktig å gå inn for fredning av svartand.

– Den norske hekkebestanden er liten. I 2015 ble den anslått til kun 635-1250 par. Selv om tidligere undersøkelser og jaktstatistikk indikerer at det er fugl fra Sverige som beskattes, kan vi ikke utelukke at det er svartender fra den norske bestanden i Østfold, sier Vangen.

NJFF: – Miljødirektoratets jakttidshøring freder for mange arter