Hjelper det å flytte på kalvene?

Skal undersøke overlevelsen

Prosjektet går ut på å GPS-merke 30 rådyrkalver for å se hva som skjer etter at de er flyttet fra enga.

– Forhåpentligvis bidrar flytting til økt overlevelse hos rådyrkalvene, men i dag finnes det lite dokumentasjon på om det faktisk gjør det, sier forsker Neri Horntvedt Thorsen i NINA.

Forskerne vil blant annet undersøke om flytting øker risikoen for at geita forlater kalven, eller om den blir drept av rovdyr.

Pilotprosjektet gjennomføres i Vestfold, der kalvene lokaliseres ved bruk av drone og termisk kamera, før de så blir flyttet vekk fra enga. Resultatene fra prosjektet skal etter planen være klare i slutten av året.

Ildsjel med brennende engasjement

Asbjørn Ness er en ildsjel som holder til i Indre Østfold kommune, og har stort engasjement for råydyrkalvene. Selv om de ikke er involvert i prosjektet til NINA, merker de også kalver i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.

– Min interesse for dette startet for 5-6 år siden, under en kjøretur hvor jeg kjørte forbi et nyslått jorde. Jeg fikk øye på ei rådyrgeit som luktet og gikk rundt i gresset, og ble forundret over hva geita drev på med, innleder Ness.

Geita ble stående på enga og han kom nesten helt innpå, og fikk øye på en rådyrkalv, som han hadde mistenkt.

– Den lå og kikket på meg, med fire avkappa bein. Vi fikk avlivet den på stedet. Jeg tok den med meg, reiste opp til bonden, og spurte hva vi kan gjøre vi som er jegere og bryr oss om dyra for å unngå en slik skjebne.

Dette var på et lite jorde, og det viste seg at bonden hadde avlivet to han også. Dette fikk Asbjørn til å tenke, og etterhvert ballet det på seg.

– Det begynte med tau og bjeller, for å få rådyrkalvene til å flytte på seg, men det var mye jobb. Nå lokaliseres kalvene med bruk av drone og termisk kamera.

Les også

Lokalt næringsliv støtter droneprosjekt for å redde rådyrkalver

Hittil i år har ildsjeler i Indre Østfold kommune reddet 75 rådyrkalver fra slåmaskinen. Nå støtter næringslivet oppunder prosjektet.

Bør flyttes over en fysisk hindring

Asbjørn forteller at de har jobbet med ulike alterantiver, og har erfart at best resultat er om kalvene flyttes over en fysisk hindring i form av en bekk eller lignende, slik at rådyrkalvene ikke trekker tilbake til enga.

Timingen på å hente ut rådyrkalvene har alt å si.

– Er man for tidlig med å bære ut kalvene, så hender det at de går tilbake til enga igjen, før slåtten.

På spørsmål om hvor tett opp mot slåtten en flytting bør skje er han ikke i tvil:

– Så nærme som overhodet mulig. Det øker sjansene betraktelig for at kalven overlever og ikke er tilbake i enga igjen før slåmaskinen går over jorde.

Pappesker kan være redningen

Asbjørn forteller også om en metode som har gitt suksess.

– Noen fra Fredrikstad hadde vært kreative og brukt pappesker, som kalvene ble lagt inni med gress, og plassert i skyggen. Årsaken skyldtes at kalvene lå på et jorde langt fra skogen.

– Slåmaskinen fikk gjort jobben, og etterpå ble kalvene tømt ut fra eskene. Geita hentet i etterkant sine respektive kalver, og alle 13 kalver på dette jorde overlevde.

Tror du det hjelper å flytte på rådyrkalvene?

– Jeg tror at 100 prosent av kalvene blir hentet av mora. Det har ingenting å si om vi flytter på dem, tror jeg. Det der med menneskelukt tror jeg er en overdrivelse. Bruker man plasthansker og gress tilsier min erfaring at de aller fleste blir hentet av geita, avslutter han.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post: