Brems er humlelikende fluer som lever larvestadiet i vertsdyret sitt. Bremsfluene er ansett for å være ganske artsspesifikke. Hos reinsdyr er hud- og svelgbrems vanlige parasitter.
Elgens svelgbrems ble i et fåtall tilfeller påvist i Finnmark på 1980-tallet, og mellom 2003 og 2014 ble den påvist enkeltfunn i Trøndelag og på Østlandet.
For å få bedre kunnskap om forekomsten av elgbrems, ble 109 hoder fra elg undersøkt for bremslarver av forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet.
Hodene ble samlet inn fra kommunene Oslo, Aurskog-Høland og Kongsvinger på Østlandet, og fra Selbu, Tydal, Malvik, Stjørdal and Meråker i Trøndelag.
– Forekomsten var overraskende høy, og ble funnet i hoder fra alle kommunene. Vi fant elgbremslarver i 72 % av elghodene, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Følg termisk-debatten
JEGER-leder: Jegerne rammes av uklar juss
Dyrevernaktivister: Anmelder bruk av termisk
Lagrettsdommer: – Miljødirektoratet mangler lovhjemmel
Antall varierte med elgtetthet og alder
Forskerne fant at forekomsten av elgbrems var høyere i områder med høyere tetthet av elg. Gjennomsnittlig antall elgbremslarver hos elgene som var infisert, var dessuten høyere hos kalver og åringer enn hos voksne elger.
Forskerne fant også høyere antall elgbremslarver i dyr som døde av andre årsaker (fallvilt) enn i dyr skutt under jakt.
– Det høyere antallet elgbremslarver som ble funnet i fallvilt, kan tyde på at parasittene enten har bidratt til å svekke dyrets allmenntilstand, eller at syke vertsdyr har en atferd som gjør dem mer utsatt for angrep fra brems, forklarer Rolandsen.
Klimaendringer bekymrer
Global oppvarming har ført til økt bekymring for at mange parasitter vil ekspandere og i større grad påvirke hjortevilt på den nordlige halvkule. Hvor mye parasitter sprer seg, avhenger av samspillet mellom vertsdyr, tettheten av parasitter og klimaet.
Så langt vet vi ikke nok om i hvor stor grad det er hovedsakelig elgtettheten som påvirker utbredelsen av elgbrems, eller om endret klima også bidrar. Som art ser elgen ut til å ha blitt mer sårbar overfor parasitter, og at dette delvis kan knyttes til klimaendringene.
– Blant annet tyder studier fra Nord-Amerika på at økt parasittbelastning påvirker elgen negativt, særlig i elgens sørlige utbredelsesområder. Vår studie viser at det er behov for mer overvåking av hvordan parasitter påvirker hjortevilt, sier Rolandsen.
LES OGSÅ: Test av våpenkamera
Sprøyter inn laver
Den voksne elgbremsflua sprøyter en millimeter lange larver inn i neseborene på elgen i løpet av ettersommeren. Larvene kryper deretter bakover i nesehulrommene, hvor de huker seg fast i slimhinna ved hjelp av kroker lagd av samme stoff som negler.
Der utvikler de seg til voksne larver. De voksne larvene beveger seg da enten ned til elgens svelg og blir hostet ut, eller de snytes eller kravler selv ut av elgens nesebor. Larvene graver seg ned i bakken, forpuppes og en ny generasjon svelgbremsfluer klekkes om sommeren.
ELGJEGER? Les mer på våre temasider om elgjakt
Forveksler med menneskeøye
Brems kan også forveksle neseboret på en elg med øyet på menneske. Å bruke briller er det eneste rådet til folk på bærtur som er redde for å bli «påskutt» av brems.
Ellers er det lurt å vifte bort humleliknende skapninger som blir nærgående og surrer rundt ansiktet. Heldigvis rapporteres det svært sjelden om angrep på mennesker, melder NINAs nettsider.
HOLD DEG OPPDATERT: Se flere nyheter om viltforvaltning.
