– Kommer ikke til å endre praksis nå

Medfører risiko å sette ut fasan og rapphøns

Hovedbudskapet i VKM rapporten er enkelt forklart at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur fører med seg risiko for det biologiske mangfoldet, dyrehelse og dyrevelferd, dette kommer fram i en omtale av vurderingen på VKM.no Som grunnlag for konklusjonen har VKM blant annet brukt studier fra andre land med samme praksis, da det er lite forskning fra dette i Norge.

Vesentlige elementer i vurderingen har vært i hvilken grad fasan og rapphøns konkurrerer med norske fugler, mulige krysninger mellom arter, og overføring av sykdom. VKM har også vurdert hvordan fugleholdet, transport, utsetting og eksponering for jakthunder påvirker velferden til fasaner og rapphøns.

LES OGSÅ: 50 000 jegere har ikke levert fangstrapport

Klarer seg dårligere enn ville fugler

Hvorfor er det en risiko for dyrevelferden og for biologisk mangfold ved å sette ut fasan og rapphøns, som per i dag flere steder i landet lever vilt?

– Fuglene som settes ut kommer fra oppdrett, noe som i seg selv medfører dyrevelferdsmessige utfordringer og økt risiko for sykdom. Det er grundig dokumentert at oppdrettsfugler klarer seg dårligere i naturen enn ville fugler, blant annet på grunn av svekket anti-predator adferd og evne til å finne mat. Det vil være risiko for effekter på biologisk mangfold spesielt lokalt i områdene der fuglene settes ut, forklarer Eli Knispel Rueness, biolog og faglig leder for prosjektet i VKM.

Utsetting av fasan og rapphøns har vært praktisert så langt tilbake som til 1800-tallet. Ville man ikke sett eventuelle konsekvenser den dag i dag?

– Generelt kan jeg si at noe er blitt praktisert lenge ikke nødvendigvis betyr at det har vært uproblematisk. De dyrevelferdsmessige problemstillingene knyttet til oppdrett, utsetting og hundetrening har vært tilstede også før denne vurderingen ble utført, poengterer hun.

Videre forteller Rueness at økosystemene der fuglene settes ut er langt mer sårbare i dag enn på 1800-tallet. Det har også i senere år vært en økning i forekomsten av svært smittsomme virusykdommer som fugleinfluensa og newcastle disease. Disse kan potensielt spre seg både til fjærfe og bestander av ville fugler.

Saken har alltid to sider, eller?

Bertil Nyheim har tidligere jobbet som jaktkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund, i tillegg til å ha vært engasjert i prosjektarbeid på diverse dyre- og fuglearter for blant andre Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Statskog. Han oppfatter holdningen til å sette ut fasaner og rapphøns som gjennomgående negativ.

– Når man leser bestillingsbrevet, så ser man at det er svar på de negative områdene og kun konsekvensene til saken som det spørres om. VKM kan ikke gjøre annet enn å svare på det som blir spurt om, men de positive sidene av saken lever kun i skyggen, forteller Nyheim.

For han er det mange positive sider med dette som ikke kommer fram, og han undrer over hensikten til Miljødirektoratet som kun ønsker å få svar på de negative sidene av saken.

– VKM har svart på spørsmålene som direktoratene ønsket svar på, etter beste evne. Men det er direkte provoserende spør du meg, at det ikke er en mer objektiv tilnærming til dette. Ordlyden i bestillingsbrevet til VKM virker for meg å være negativ fra start til slutt. Det er som om de har bestemt seg for at denne aktiviteten ikke skal fortsette.

LES OGSÅ: Fjellrev: 1000 individer innen rekkevidde

Høy dødelighet er ikke noe nytt

Nyheim legger merke til hvor mye vekt det legges på engelske studier i VKM rapporten, og savner større vektlegging av studier fra våre naboland.

– I England settes det ut millioner av fasaner. For meg virker ikke det å være sammenlignbart, når man tenker på hvor beskjedne antall det er snakk om i norsk sammenheng. Jeg forstår at slike kolossale mengder med fugl på begrensede områder har en påvirkning lokalt, men her i Norge har dette vært strengt regulert. Det har dreid seg om utsetting av noen få titalls fugler på vanvittige store områder, understreker han.

I rapporten blir det skrevet at de fleste av de utsatte fuglene dør. Dette mener Nyheim er helt feil å bruke som grunnlag mot utsetting av fugl. Han viser til rypa som eksempel, som har skyhøy naturlig dødelighet, som henger sammen med den rollen skogshøns generelt har i økosystemet. Poenget til Nyheim er at dødeligheten ikke nødvendigvis er særegent for oppdrettede fasaner og rapphøns enn det man ser blant ville hønsefugler.

– Om jeg setter ut 100 fasaner og har 10 igjen på våren, så er det en like stor overlevelse som i en naturlig hønsefuglbestand. Og dette er ikke nevnt noe sted, sier Nyheim oppgitt.

Konsekvensen av en stans

Nyheim nevner fjellreven, som i Norge settes ut i naturen og støttefôres, noe som Miljødirektoratet altså ikke vil at man skal gjøre med fasan og rapphøns.

– Fjellrevvalper blir satt ut i hundretalls, og støttefôres med fôrstasjoner, for å gi fjellreven større muligheter for overlevelse. Faktumet er at flesteparten av arten dør. Det er noen få som overlever. Dette blir ikke snakket om i det hele tatt. Det provoserer meg, for etter min mening er dette artsdiskriminerende.

En annen ting han setter lys på er konsekvensen av at man mister engasjementet hos ildsjelene som også driver med jordbruk. Man kan risikere at de tilrettelagte jordene med viltstriper og så videre i fremtiden kun blir store monotone jordåkere.

– Der det legges til rette for lavlandsfugler som fasan og rapphøns, ser man at alle de andre bakkehekkende artene øker i antall, dette inkludert gulspurven, som nevnes som sårbar art i rapporten. Fjernes muligheten for å sette ut rapphøns og fasaner, så tror jeg mye av interessen for å legge til rette for artene vil forsvinne, forklarer han.

–Det foreligger ornitologiske rapporter fra Sverige som underbygger dette, og sier dermed det motsatte av rapporten; at det er økt biologisk mangfold i områdene der det har blitt lagt til rette på jordene. Så nå gjelder det å få gode rapporter fra norsk jord, som også tar for seg de positive sidene av aktiviteten.

Kunnskapshull og usikkerhet

Nyheim legger ikke skjul på at eventuelt forbud vil være et stort nederlag, og viser til naboland som Sverige og Danmark som driver utsetting i mye større skalaer.

– Argumentasjonen for å avslå søknader tidligere har jo vært at man tror det kan ha negative følger. Det er kunnskapshull og stor usikkerhet, noe som også er konklusjonen i denne rapporten. Det blir for meg veldig tynt og synsende, så hvis denne rapporten skal være tungtveiende i vurderingen om dette skal forbys eller ikke, da mener jeg viltforvaltningen er på ville veier, avslutter han.

Smalt grunnlag gir upresise svar

Torstein Dehn, leder i Fuglehundklubbenes Forbund, mener også det ligger mye usikkerhet i rapporten.

– Vi skal nå sette oss grundig inn i rapporten før vi konkluderer på hva vi mener om denne. Umiddelbart ser vi at rapporten fra VKM er beheftet med stor usikkerhet, noe som de er tydelig på selv. Vi merker oss at VKM bygger på et smalt litteratursøk og hovedsakelig bruker data fra utlandet, noe som gir et svært upresist bilde og premiss for saken, understreker lederen.

– VKM skriver selv at det mangler systematiske og fagfellevurderte studier av utsetting av fasan og rapphøns i Norge. I rapporten går man ut ifra at de negative effektene som er dokumentert i utenlandske studier, også gjelder for norske forhold. Det er problematisk, da disse studiene også er beheftet med usikkerhet og konklusjonene som presenteres i rapporten er skjønnsmessige uten referanser til kilder, forklarer han videre.

Venter på rapport basert på norske forhold

Fuglehundtrening og jakt har lange tradisjoner i Norge, og lavlandprøvene er viktig både for hunden og for å sikre forsvarlig høsting av vilt. Utsetting av fugl må gjøres strengt, riktig og i kontrollerte former.

– Fuglehundklubbenes Forbund har i mange år samarbeidet tett med både utenlandske og norske forskningsmiljøer for å skaffe ny og viktig kunnskap. Nå pågår det et nytt forskningsprosjekt ved Høgskolen i Innlandet. Dette forskningsprosjektet vil se på hele bredden av problemstillingen, etter norske forhold, avslutter Dehn.

Har kommet fram til samme konklusjon

Miljødirektoratet sendte bestillingsbrevet til VKM tidligere i år, for å kunne danne grunnlag for vurdering om å tillate utsetting eller ikke. Det viser seg i rapporten at de har kommet fram til de samme konklusjonene.

Er det kun de negative sidene av aktiviteten som ble spurt om i bestillingsbrevet til VKM? Overser man de positive sidene fordi man har en negativ holdning?

– Når vi bestiller en risikovurdering fra VKM, er det nettopp risikoen ved denne aktiviteten som skal vurderes. I dette tilfellet har vi bedt om en vurdering av mulige konsekvenser for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd, forklarer Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Har man et godt nok kunnskapsbasert grunnlag til å trekke riktige slutninger knyttet til aktiviteten?

– Vi har i våre avslag benyttet den best tilgjengelige kunnskapen. Risikovurderingen fra VKM støtter opp under våre tidligere vurderinger. Etter vår vurdering har vi et godt nok kunnskapsgrunnlag til å fatte nødvendige avgjørelser, forteller han.

Oppdrettede vilt kan være negativt

En eventuell stans i utsettingen kan risikere at ildsjeler ikke tilrettelegger for artene lengre, hva tenker dere om det?

– Biotopfremmende tiltak i kulturlandskap kan ha positiv innvirkning på en rekke arter og naturmangfoldet. Dette er tiltak forvaltningen har virkemidler for å fremme, slik som tilskuddsordninger. Disse tiltakene har som oftest en lokal positiv påvirkning, men aktiviteter som utsetting av oppdrettet vilt i de samme områdene kan medføre negativ påvirkning på andre arter og naturmangfoldet, poengterer seksjonslederen.

I VKM rapporten står det at de fleste av de utsatte fuglene dør. Dette gjelder vel også ville hønsefugler?

– Det er mange viltarter i Norge som har høy dødelighet, slik som rype. Forskjellen er at disse artene er naturlig viltlevende og tilpasset norske forhold. Mange studier gjort på ulike arter viser at vilt som er oppdrettet og satt ut i naturen har en mye høyere dødelighet enn viltfødte individer av samme art, forklarer Vangen.

Politisk bestemt

Måten fjellreven settes ut og støttefôres på, er det en form for artsdiskriminering, når man sammenligner den med fasan og rapphøns?

– Det er politisk bestemt at vi skal prøve å berge fjellreven ved utsetting av individer. Denne utsettingen skjer i regi av forvaltningen i tett samarbeid med norske forskere og våre naboland (Finland og Sverige). Alle aspekter ved oppdrett, områder for utsetting og tiltak for å øke overlevelsen er nøye vurdert og utviklet over år. I tillegg er det laget forskrift som skal hindre forstyrrelser og skader på fjellreven og deres leveområde. Dette har ført til at vi nå har en positiv bestandsvekst for fjellreven i Skandinavia.

– For fasan, som er en fremmed art, har vi regelverk som skal hindre etablering av fremmede arter i norsk natur. Rapphøns har vært en viltlevende art i Norge, men forholdene i Norge har gjort at den ikke har klart å etablere stabile bestander. En rekke reetableringsprosjekt for rapphøns i andre land fraråder utsetting av oppdrettete individer, da dette medfører mer skade enn nytte. Dette er noe VKM også trekker fram i sin rapport, understreker han.

– Vil ikke endre praksis nå

Blir det fortsatt full stopp i utsettingen eller er det håp for fuglehundeiere at det kan gis dispensasjon i enkelte områder?

– Risikovurderingene som kommer fram i VKM-rapporten støtter opp om de vurderingene vi har gjort når vi har gitt avslag på søknader om utsetting av fasan og rapphøns, og vi kommer ikke til å endre vår praksis nå. Vi jobber med å gå grundig gjennom rapporten, og vi vil ha dialog med Mattilsynet om framtidig praksis, avslutter han.