Samtidig fastslås det at slikt utstyr er forbudt under jakt på rev, mink eller andre svartelista arter, i påvente av den mer helhetlige revisjonen av viltloven. Hvis lovendringa vedtas av Stortinget, blir det heller ikke tillatt å bruke håndholdte termiske kikkerter til å finne vilt under jakta.
Delte meninger i jegerkretser
Forslaget til lovendring ble sendt på høring i begynnelsen av oktober. Allerede da spådde JEGER at dette var første skritt på veien mot et tydelig definert forbud mot termisk utstyr.
Våpenrådets leder Frode Larsen mente at et slikt forbud ville være å gå teknologisk baklengs inn i framtida, da termisk utstyr på flere områder øker mulighetene for god forvaltning og retta avskyting.
Også Jegernes Interesseorganisasjon mente at termiske kikkertsikter bør kunne brukes fritt, ettersom det bidrar til mer human og sikker jakt, spesielt under åtejakt og bøjakt.
NJFF påpekte på sin side at slik høringsforslaget forelå, ville det gi forbud mot termisk utstyr som en del av «verktøykassa» under ettersøk på hjortevilt, til tross for at kunstig lys er tillatt.
Skepsis til hastverk
Lovforslaget var ute på høring fram til 5. januar og er i etterkant bearbeida av Landbruks- og matdepartementet. I tillegg til jakt- og våpenorganisasjonene, har offentlige viltmyndigheter på flere nivå uttalt seg om forslaget, samt rettighetshaverorganisasjoner og dyrevernere.
16 høringsinstanser har uttalelser knytta til håndholdte termiske kikkerter som brukes til lokalisering, observasjon eller identifisering av vilt, og flere mener at dette er hjelpemidler som er eller bør være tillatt. Flere av høringsinstansene savner ei grundigere utredning av temaet.
Flere av høringsinnspillene støtter ikke endringsforslaget når det gjelder definisjonen av kunstig lys. Utmarksavdelinga Vest AS mener forslaget er for lite utreda og at vesentlige vurderinger mangler. Blaser Group Norway mener at verken lovens ordlyd, forarbeider, rettspraksis eller reelle hensyn gir støtte for at annet enn at synlig kunstig lys skal rammes av viltloven § 20.
Større seier for landbruket enn jegerne
Våre naboland – som forvalter villsvin som en ordinær, jaktbar art – har de siste åra åpna opp for bruk av nattoptikk på villsvinjakta. Det norske lovforslaget innebærer ingen oppmykning for ordinære jaktbare arter i Norge: Departementet fastholder at denne forskriftsendringa er mynta på å iverksette handlingsplanen mot villsvin, en plan som primært er jobba fram av hensyn til landbruket.
– Jeg mener at utvida bruk av kunstig lys er et nødvendig tiltak for å oppnå en mer effektiv jakt på villsvin – og det haster, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad til Regjeringen.no.
Andre arter som omfattes av begrepet svartelista/ uønska, som det alternativt ville være naturlig å ta med i samme sammenheng, må vente til den ordinære revisjonen av viltloven. Dette skjer til tross for at myndighetene blant anna gjennom Statens naturoppsyn (SNO) bruker en del ressurser på å bekjempe mink.
På et viktig punkt får likevel jegerinteressene medhold: Departementet foreslår ei endring i viltloven § 20 tredje ledd andre punktum bokstav b om at kunstig lys kan benyttes ved påskutt hjortevilt og villsvin. Reglene om kunstig lys ved ettersøk av hjortevilt og villsvin vil dermed harmonere, slik at det ikke er begrensninger knytta til bruk av kunstig lys ved ettersøk i jaktøyemed.
Klargjør definisjon
Fordi departementet nå fremmer et mer begrensa lovforslag enn det som ble sendt på høring, foreslår departementet i denne omgang ikke å ta inn en konkret definisjon av begrepet «kunstig lys» i loven. Departementet har likevel merka seg at flere instanser etterlyser behovet for å avklare begrepsbruken, og medgir at rettskildebildet har vært noe uklart.
– Departementet legger til grunn at kunstig lys er lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sola eller månen. Det kan være elektrisk lys, for eksempel lys fra hodelykt eller lyskaster som monteres på våpenet. Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk, fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde, og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder (termiske kikkerter/siktemidler). Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed», fastslår regjeringa i lovforslaget.
Les hva JEGERs jussekspert mener om den uavklarte rettssituasjonen.
Vedtas trolig før sommeren
Hvis lovforslaget vedtas, innebærer det at alle håndholdte nattkikkerter og siktemidler er forbudt under jakt, unntatt de nye unntakene som følger av § 20. Dermed er det nok en del som må legge igjen nyinnkjøpte termiske kikkerter og sikter hjemme, mens lobbyen på sin side må kvesse knivene for at det skal bli lovlig når viltloven revideres ved neste korsvei.
Slik lyder «Forslag til lov om endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin)»:
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal § 20 tredje ledd andre punktum lyde:
Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for
a) åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert
b) ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin
c) avliving av vilt som er fanget levende i felle
d) jakt på villsvin når jakten
Her kan du lese mer om proposisjonen.
Regjeringa har sendt forslaget om endring til Stortinget, som ventes å behandle dette før sommeren.
