– Vi klarer ikke få hjortestammen under kontroll uten termisk
Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.
INNMARK: Det felles stadig mer hjort i Sunnfjord kommune og veksten kommer utelukkende på innmark ifølge data på hjorteviltregisteret.no. Foto: Johan Trygve Solheim
Lesetid: 4 minutter
Rundt fem prosent av all hjort som blir felt under jakt felles i Sunnfjord. De siste årene har antall felte dyr nådd stadig nye høyder. Oppgangen skjer nesten utelukkende på innmark. I 2023 ble 67% av dyra felt på innmark.
– Vi hadde ny fellingsrekord i 2023 med nesten 300 flere felte dyr enn tidligere, sier Joar Helgheim, enhetsleder for landbruk og miljø i Sunnfjord kommune.
Han peker på termisk optikk som hovedårsaken til at de har økende avskytningstall i kommunen.
– Det er vel en gjengs oppfatning at jakt med termisk har ført til mer effektiv jakt og større uttak. Termisk åpner for jakt på en annen tid av døgnet og du har lettere for å skille ut rett type dyr. Jegerne har et bedre verktøy når de jakter med termisk enn om de lener seg på måneskinnsjakt alene.
– Termisk legger til rette for en veldig human og effektiv jakt på hjort. Det er et verktøy vi ikke kan si nei til mener jeg.
Sunnfjord kommune
I 2024 ble det felt 2.526 hjort i kommunen. En liten nedgang fra året før. Kommunen oppstod i 2020 med sammenslåingen av Gaular, Førde, Jølster og Naustddal. Fire kommuner som hver for seg var store hjortekommuner. Nå er den desidert størst. Cirka 5% av alle felte hjort i Norge felles i Sunnfjord kommune. Den neste største hjortekommunen er Kvinnherad i Hardanger der det i 2024 ble felt 1.394 dyr.
Effektivt hjelpemiddel
Fra 2020 til 2024 har felte hjort per jegerdag gått opp fra 0,217 til 0,293 samtidig har sett hjort gått opp fra 2,4 til 2,83. Tallene betyr kort fortalt at jegerne jakter mindre for hver hjort som blir skutt og de ser flere dyr enn tidligere.
Bruken av termisk gjør at flere dyr blir observert om natta og at det derfor blir meldt inn flere dyr, samtidig er kanskje stammen fortsatt i vekst til tross for en hard avskytning.
I 2020 ble det felt 2.089 hjort i kommunen mot 2.526 i 2024, mens antall jegertimer har gått ned fra 9.611 til 8.424. Det felles med andre ord flere hjort per sesong samtidig som jegerne har blitt mer effektive.
Bryter vi opp tallene fra Sunnfjord i innmark og utmark ser vi at det skytes omtrent like mange hjort i utmarka i 2024 som i 2020, men på innmarka skytes det nå flere dyr og på stadig færre antall jegertimer. Det kan se ut som jegerne begynner å bli komfortable og effektive med den termiske optikken.
– Vi ser først og fremst for oss at termisk skal være tillatt brukt på innmark der det er oversiktlige forhold for å jakte, sier Joar Helgheim.
I hele Vestland fylke ser vi den samme tendensen, det felles omtrent like mange hjort i utmarka som før, det er på innmarka det øker.
– Det vil være vanskelig å få reduksjon i stammen uten termisk. Det har vært et bidrag til å øke avskytingen. Jaktinnsatsen må nok økes vesentlig om vi skulle få til samme avskytningen som nå med termisk, sier Helgheim.
– Jeg tror ikke vi klarer å skyte 2500 dyr i året uten termisk.
Ny lovgivning
Joar Helgheim og Sunnfjord kommune kom med et langt høringssvar til den nye viltloven. Der var argumentasjon mot et forbud av termisk optikk viet stor plass.
– Grunnen til at vi som kommune har uttalt oss er at vi over flere tiår ikke har klart å stabilisere hjortestammen. Tilgang til termisk utstyr er nødvendig for å kunne ta ut nok dyr.
I sitt høringssvar til den nye viltressursloven skriver Helgheim og Sunnfjord kommune blant annet at:
– Bruk av termiske siktemidler gjør at hjortejakt (på innmark) kan gjøres trygt og effektivt også i den mørke delen av døgnet. Termiske siktemiddel er slik sett med på å legge til rette for økt uttak av hjort.
– Det har vist seg vanskelig å få til stort nok uttak av hjort til å kunne redusere bestanden i kommunen med jakt i den lyse del av døgnet. Dersom det blir innført et generelt forbud mot termiske siktemidler regner vi det blir mindre sannsynlig at målet om reduserte bestander i Sunnfjord nås, står det i høringssvaret.
– Vi skal ha ned bestanden i kommunen. Da må vi bruke de verktøyene som er mulig, legger Helgheim til.
– Hva er konsekvensene lokalt av en for stor hjortestamme?
– Slaktevektene er det mest urovekkende. Kondisjon og slaktevekter blir skadelidende. Vi får en mindre robust bestand. Det går ut over dyrevelferden og vi får svakere dyr. Når vi får tøffe vintre vil det bli en høy dødelighet de årene vi får mye snø.
Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.
Med dokumenterte beiteskader til en verdi av over 200.000 kroner i året er ikke bonde og jeger Magne Norddal i Fjaler kommune i tvil: – En død hjort er den beste hjorten.
I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.
Vestlendingene mener termiske kikkertsikter fortsatt må være tillatt å bruke på hjortejakt. Det viser en kjapp kikk vi har tatt på høringssvarene til den nye viltressursloven.
Termiske, optiske hjelpemidler har vært med oss på jakt i Norge en god del år allerede. Selv var jeg blant dem som omfavnet den termiske håndkikkerten ganske tidlig.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.