Vestlendingene mener termiske kikkertsikter fortsatt må være tillatt å bruke på hjortejakt. Det viser en kjapp kikk vi har tatt på høringssvarene til den nye viltressursloven.
BØJAKT: I Sunnfjord kommune, landets største hjortekommune, felles 67 prosent av all hjort på innmark i den mørke delen av døgnet.
Lesetid: 4 minutter
– Statistikken vår er tydelig. Bruk av termiske kikkertsikter har redusert andel skadeskytinger og ettersøk på natt, i skumringen og i grålysningen.
Det skriver Jens Lindskog i sitt høringssvar til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Lindskog eier og driver Åkrafjorden Jakt AS i Kvinnherad, en av landets største operatører innen hjortejaktturisme.
Mannen har tatt imot tusenvis av hjortejegere siden oppstarten i 2000. Stadig flere av gjestene hans bruker termiske kikkertsikter. I høst disponerte hjortejaktforetaket 165 løyver.
MINDRE SKADESKYTING: Termisk kikkertsikte er et ønsket hjelpemiddel for trygg og sikker jakt, mener Jens Lindskog som driver jaktturismebedriften Åkrafjorden Jakt AS i Kvinnherad. Foto: Privat
Nyttig innovasjon
– Det er drivjakt på dagtid som gir flest skadeskytinger og ettersøk. På sen kveld, på natten og tidlig på morgenen beiter dyrene oftest rolig og skytesituasjonen blir trygg og god, skriver han.
I høringsnotatet argumenterer departementene for at termiske kikkertsikter er en trussel mot trygg og human jakt.
– Dette er feil, skriver Lindskog.
– Termisk kikkertsikte er en nyttig innovasjon som gir norske myndigheter unik mulighet til å bidra til at jakt i skumring, på natt og i grålysningen blir tryggere og fører til mindre unødvendig skade og lidelse for viltet, anfører han.
Skogeierne ønsker termisk
Skogeierlag som har benyttet seg av høringssvarmuligheten, har nesten utelukkende signalisert et ønske om fortsatt bruk av termisk på jakt. Slik som for eksempel Allskog Bjørkedal skogeeigarlag i Møre og Romsdal. Skogeierlaget peker på at en stadig større hjortestamme fører til økte skader på skogen. – Vi har erfaring med at termiske siktemiddel er effektive og målrettede. Vi mener derfor at det fremdeles må være tillatt å bruke slikt utstyr, skriver de.
Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.
Må forbli lovlig
I høringsnotatet lener departementene seg på Bernkonvensjonen for å forby termiske kikkertsikter på det meste av jakt i Norge. Lindskog viser til Tyskland og Frankrike, som begge har tillatt bruk av termisk optikk under jakt.
Han fremhever at begge landene har underskrevet Bernkonvensjonen, men at landene likevel har åpnet for termisk av forvaltningsmessige hensyn og i tråd med innbyggernes behov og interesser.
– Det er viktig at termiske kikkerter forblir lovlig å bruke for de som ser dette ønskelig eller nødvendig, skriver Jens Lindskog.
IKKE BARE, BARE: Den rekordstore hjortebestanden vestpå skaper også utfordringer som beiteproblematikk og viltpåkjørsler.
Trygt og effektivt
Sunnfjord er landets desidert største hjortekommune med 2578 felte dyr i fjor. Sunnfjord kommune mener termiske siktemidler fører til en tryggere og mer effektiv innmarksjakt, også i den mørke delen av døgnet.
– Med en stor hjortestamme er det en utfordring å få skutt nok hjort i Sunnfjord, termiske siktemidler gjør det lettere å øke uttaket, skriver kommunen og fortsetter:
– Et forbud mot termisk vil gjøre det mindre sannsynlig at vi oppnår målet om reduserte bestander i Sunnfjord.
I høringssvaret opplyser kommunen at 67 prosent av all hjort ble felt på innmark i fjor. Det er her behovet for termisk er størst.
Det er ikke grunn til å tro at jegere automatisk får dårligere holdninger til trygg og human jakt fordi termiske siktemidler er lovlig.
Færre ettersøk
– Termisk siktemiddel er en svært nyttig teknologi for innmarksjakt, heter det.
I nabokommunen Stryn mener ettersøkslaget at et forbud mot termiske siktemidler kun vil gagne dem som driver med ettersøk.
Stryn Ettersøkslag har avtaler på nærmere 1.500 hjorteløyver i fem kommuner, og har ført statistikk siden 1992: Antall ettersøk steg proporsjonalt med antall løyver inntil termiske siktemidler begynte å bli allemannseie. Så gikk antall ettersøk markant ned.
– I praksis er antall ettersøk mer enn halvert på tross av uforandret eller økt avskyting. Hittil i år er vi ned nærmere 75 prosent, skriver ettersøkslaget og konkluderer:
– Vår erfaring er at termiske siktemiddel har ført til bedre skuddplassering og dermed bedre dyrevelferd.
Nødvendig på skadefelling
Gudbrandsdalstinget, som er et politisk talerør for Gudbrandsdalen, etterlyser et skille mellom skadefelling og lisensfelling og ordinær jakt i den nye viltressursloven, spesielt med tanke på bruk av termiske siktemidler. Det er særlig på skadefellingsoppdrag på jerv det er nødvendig å bruke termiske siktemidler, da jerven er nattaktiv og et uttak på dagtid er nærmest umulig, understreker Gudbrandsdalstinget.
Tryggere måneskinnsjakt
Også Stryn Skyttarlag benytter muligheten til å gi et høringssvar: Hvis alt av nyvinninger skal forbys bare fordi det gir jegeren et bedre verktøy, er lovverket på feil vei.
– Trygghet må settes foran alt annet, og det er nettopp det termisk gjør, skriver skytterlaget.
Sveio jakt fiske og naturvernforening påpeker i sitt høringssvar at termiske siktemidler gjør den tradisjonsrike måneskinnsjakta enda mer effektiv og trygg.
– Man bør ikke åpne for termiske sikter 24/7, men avgrense den til fem dager før fullmåne og fem dager etter, skriver Sveio JFNF, som poengterer at hjorten også trenger ro.
Hvis det er slik at alt av nyvinninger som kommer på markedet skal forbys bare fordi det kan gi jegeren et bedre verktøy til å utøve en tryggere og sikrere jakt, da er lovverket på feil vei.
Må tillates
Ifølge tall fra bransjeorganisasjonen Våpenrådet er det mellom 22.000 og 23.000 termiske kikkertsikter i bruk blant norske jegere. På Vestlandet har 35–40 prosent av jegerne tilgang på termiske kikkertsikter.
I høringssvaret sitt konkluderer Våpenrådet med at det ikke finnes noe grunnlag for å skyve Bernkonvensjonen foran seg for å søke å forby termiske kikkertsikter til norsk jakt.
– Det er ingen grunn til å forby termiske enheter, både håndholdte, binokulare og kikkertsikter. Dette må derfor tillates til norsk jakt, skriver Våpenrådet, som legger til at i alle fall hjortejakta må unntas fra et eventuelt forbud.
I FARTA: Når skadeskyting først skjer, er det gjerne under drivjakt på dyr i fart.
Salget av termisk optikk har fått seg et skudd for baugen av forslaget til ny viltlov som er på høring. Jegerne misforstår konsekvensene av loven, mener bransjerepresentanter.
Det skal innføres fellingsavgift på rådyr om høringsforslaget til den nye Viltressursloven går gjennom. Endringen møter stor skepsis flere steder i landet.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
