Ta sikte på DFS Kikkertklassen

Formålet var å holde nordmannen i god form og våpenkyndig i tilfelle ufred i landet. Fra denne tankegangen fulgte slagordet «skyttersak, er forsvarssak». 

I dag overlates forsvaret av kongeriket i hovedsak til våre grønnkledde (og noen marineblå), mens skytingen stort sett dreier seg om sport. Men vi kan godt skrive om til «skyttersak, er jegersak»: Jeg tenker at en god jeger også bør være en god skytter.

Jegerklassen som ble kikkertklassen

«Jegerklassen» var tidligere navnet på kikkertklassen, men det ble endret i 2019. Begrunnelsen var at det i grovfelt skytes på så lange avstander at det var greit av jaktetiske årsaker å skille denne aktiviteten fra jakt. 

Klassen skytes i hovedsak likt som klasse 1, ny­­­­begynnerklassen til DFS, uavhengig av hvor erfaren du er. Om du er klasseført i noen av de andre klassene, kan du likevel delta i kikkertklassen, men da kan du ikke delta i din egen klasse i samme mesterskap.

Du kan delta fra det året du fyller 16, gitt at du er medlem av DFS. Da kan du skyte konkurranser opp til samlagsmesterskap.

Dette kan muligens endres innen kort tid, for begrensningen skal behandles i skyttertinget i slutten av april 2022: Da kan det hende at det blir tillatt med kikkertklasse i landsdelskretsmesterskap og på det gjeve Landsskytterstevnet.

HANS CHRISTIAN WEAR: Skytterkongens treffsikre tips til skytetrening med rifle

Skytegreiner 

Det skytes forskjellige programmer i DFS, og innenfor der igjen er det flere klasser som skyter sammen. Klassene er i hovedsak rangeringer etter alder og hvilke meritter man har hatt i mesterskap. Men det kommer også an på hvilket utstyr man bruker, så som HK416-klassen og selvfølgelig kikkertklassen. 

Innendørs konkurreres og trenes det på 15 m. På baneskyting skytes det enten 100, 200 eller 300 meter. I «felt» konkurreres det enten i finfelt som er fem «hold» på hundre meter, eller i grovfelt som er fem «hold» på varierende avstander ut til 600 m. 

Men for kikkertklassen heter det at det ikke bør skytes på hold over 300 m, noe som egentlig er ganske rart. 

Alle program har varierende grad av tidspress. Det kan oppleves litt voldsomt i forhold til hva den vanlige jeger er vant med fra skytebanen, og hva jaktrifla tåler før den blir så varm at varmehildring (mirage) blir en utfordring.

Redskap til skytetrening

Det er et krav at vi i kikkertklassen bruker kikkert og/eller rødpunkt på rifla. Vi kan få bruke så mye forstørrelse som vi klarer å oppdrive, men det er ikke tillatt med innebygd avstandsmåler.

Det er ingen vektbegrensning på rifle med kikkert. Men kaliberet er begrenset til maks 8 mm, så du får for eksempel ikke lov til å bruke din 9,3x62. Avtrekksvekta skal ikke være lettere enn 1,0 kg.

Kikkertklassen kan skyte med lyddemper, men ikke munningsbrems. Men vær obs på mirage: Det kan i mange tilfeller være greit å la demperen ligge, i hvert fall de typene som blir skikkelig varme. 

Det anbefales så klart å bruke ei rifle som man skyter godt med. Om du kan velge det ene over det andre, så er ei tykk matchpipe bedre enn ei flutet lett jaktpipe, siden det skal skytes mye. Videre er det et krav at reima er festet både foran og bak på våpenet under skyting, også når du bruker jegerstropp.

GUIDE: Tren rifleskyting slik du jakter

Sære blinker

Av tilleggsutstyr vil jeg på det sterkeste anbefale nettopp ei god skytereim. Det kan også være en ide å hente fram en skytejakke og eventuelt en skytehanske. Men du kommer godt i gang med vanlige jaktklær eller en god, gammeldags feltjakke.

På bane brukes runde blinker som varierer i størrelse, fra innendørs 15 m hvor innertier er som et knappenålshode, til 300 m hvor tieren er 75 mm. En fun fact er at innertier på 100 m er 0,3 mrad, mens den på 200 og 300 er 0,25 mrad, så det er ikke likt skalert på alle hold.

I felt brukes det derimot noen underlige figurer som er alt annet enn runde, litt som treffområdene på viltet. Flere er ikke symmetriske, så det lønner seg å studere blinkene på nært hold før man skyter: Det er ikke alle det er lurest å holde midt i.

Hvorfor kikkertklassen?

For den erfarne: En god jeger bør være en god skytter. Hvis du har havnet der at du syns skyting er lett, så har du nok for lave ambisjoner: Det nytter ikke å være verdensmester alene med rifla på heia om du ikke takler å skyte under press. 

I jaktsituasjoner kan det nemlig oppstå mye press, enten i form av forventninger til deg selv eller fra jaktlaget. Kjøttet eller trofeet kan forsvinne, du er ofte kald og sliten, samt at vær og lys kan gjøre skytingen vanskelig. Da er det greit å ha fintunet ferdighetene i et konkurransemiljø.

For nybegynneren: Etter at jegerprøven er i boks og rifla er innkjøpt, er du klar til å gå på jakt – i teorien. Skal du på storviltjakt, må du riktignok møte opp minst to ganger på skytebanen og få rifla til å smelle 30 ganger, før du får et ubegrensa antall forsøk på å lure fem prosjektiler innenfor 30 cm-sirkelen (7 eller bedre på DFS-blink). Men da er du klar! 

Nåvel – om du ikke kjenner det akkurat slik, så kan DFS’ kikkertklasse være noe for deg: Variert og krevende skyting gjør at vi bommer av og til, men vi lærer hele tiden. Instruktørene i DFS er ofte knallgode både på skyting og innen pedagogiske metoder for å veilede skyttere til å bli bedre.

Proft opplegg!

Jeg lar meg ofte imponere over ferdighetsnivået til DFS-instruktørene. Til tross for 18 års erfaring fra Forsvaret, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg lærer noe hver gang jeg er på banen med disse proffene.

En annen ting er sikkerhetsfokuset: Det er høyt prioritert, uansett om man skyter med rekrutter (11–13 år) eller veteraner på 65+. Dette kan nesten virke skremmende i starten, særlig sammenlignet med den litt rundere og uformelle stemningen vi ofte opplever på storvilttreninger. 

Men om du bare finner frem «sånn er det bare-boksen» og aksepterer at det skal være kammerflagg, sluttstykke ut, pipe opp og hørselvern på og ellers forholder deg til at mannen eller damen i refleksvest er sjefen, så er det trygt og fint å være på DFS-banen.

MER JEGERLESING: Hundrevis av rifletester og ressursstoff for rifleskytteren.

Slik blir du med i Kikkertklassen

a) Du kan delta i Kikkertklassen fra det året du fyller 16. Videre må du være medlem av et skytterlag, og du må skyte med ei godkjent rifle.

b) Deretter er det bare å møte opp på trening eller begynne å melde seg på stevner. Det gjør man enklest på www.mittdfs.no som du får tilgang til når du blir medlem. 

c) Kikkertklassen er delt inn i flere grener. Her er en rask gjennomgang:

d) Grovfelt: Dette består av skyting på varierte hold med varierte figurer plassert helt ut til 600 meter (300 m dersom kikkertklassen har eget opplegg)

e) Finfelt: I denne skytegrenen skytes det på 100 meter på varierte figurer. 

f) Skifelt: Denne konkurransen kan gjennomføre som grovfelt eller finfelt, men da kombinert med skirenn i klassisk stil. I motsetning til skiskyting, står som regel børsa på standplass mens man er ute i løypa. Bom straffes med tilleggstid.

g) Skogsløp med skyting: Dette følger delvis reglene for skifelt, men består av 2-3 km løping i tillegg til enten grovfelt eller finfelt. I likhet med skifelt så er det slik at rifla står igjen på standplass mens man løper i skogen. 

h) Bane: Skyting på faste avstander (100 meter/ 200 m / 300 m) på runde skiver. 

i) Innendørs: Her utføres baneprogrammet på 15 meters hold med .22 LR.

j) De fleste øvelsene skytes på tidskrav, og kikkertklassen skyter i hovedsak i liggende stilling etter gjeldende regelverk.

*Kilde: DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN, SKYTTERBOKA 2022