NORMA lisert våpentilstand

– Alle bransjer og industrier er utsatt for svingninger. Men våpenbransjen blir i tillegg sterkt påvirket av forsvarspolitikk, allianser i verdenspolitikken og våpenlovgivning. I Norge har også jegerprøven, registreringskravet på hagler og blyforbudet vært viktige faktorer. På sikt blir det spennende å se hvordan vegetar- og veganer-bølgen slår ut. Det krever fleksibilitet å manøvrere i dette landskapet, påpeker Larsen.

Fra 500.000...

Alderen alene fastslår at Norma har lyktes. Likevel var det tilfeldigheter som gjorde at Åmotfors i Sverige ble base i tillegg til Oslo.

Ved århundreskiftet produserte norske Norma rundt 500.000 kuler som blant anna ble eksportert til Söta unionsbror. Da den svenske skytterbevegelsen trengte en samarbeidspartner, satte Ivar Enger seg på toget og hoppa av på svensk side av grensa. Der ble det etablert produksjon med en ansatt og to maskiner i en gårdsbygning, noe som raskt økte med skytterbevegelsens framvekst.

2. verdenskrig medførte store endringer, med stillstand for de 115 ansatte ved den norske fabrikken og ditto større aktivitet i Sverige. En viktig milepæl i gjenreisinga var da den norske fabrikken på 50-tallet vant en tysk kontrakt om å produsere 44 mill. NATO-patroner.

...til 30 millioner

Andre veivalg var samarbeidet med Raufoss om salgskontoret Rano fra 1965, overtakelsen av Dynos fabrikk med etableringa av datterselskapet Norma-Nittedal i 1979, og slutten på den norske Norma-produksjonen i 1989. Den svenske fabrikken har de seinere åra produsert mer enn 30 mill. patroner i 110 ulike kalibre.

Utviklinga med import kom da utenlandske produsenter som Winchester og Remington begynte å snuse på det norske markedet. De tilbød ammunisjon som en del av komplette produkt-porteføljer til norske forhandlere, noe Norma måtte besvare for å beholde plassen. 

Suhl, Merkel, Browning, Miroku og Ruger ble tidlig viktige merkevarer. Etterhvert førte handelen til oppkjøp av Skyttersport i Trondheim (der for øvrig unge Larsen ble med som nissen på lasset), som seinere ble Jaktpartner. I dag er Norma en rein handelsbedrift, der strategien er å ha gode leverandører av produkter som dekker jegerens og skytterens behov.

Feirer gjennom året

– Som det heter i jubileumsboka «A/S Norma Prosektilfabrik 100 år» (Ragnar Lundquist, 1994) «Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden» – hva ser du i glasskula 125 år framover?

– Det er vanskelig å se så langt i en slik bransje. Men Norma har solid standing blant norske jegere og skyttere. Det tror jeg skyldes at vi god kompetanse og dyktige medarbeidere: Alle som jobber hos oss er dedikerte jegere og skyttere. Det gjør at vi prøver produktene våre sjøl, i praktisk bruk på fritida. Jeg ser ikke helt for meg at en platearbeider springer rundt og tester forskjellige sveiseapparat på kveldstid. Men enten det er på kveldstid eller på våpenmesser i USA eller Tyskland, løper vi for å få med oss mest mulig av det som skjer i bransjen, forteller Frode.

– Hvordan feires jubileet?

– Vi selger jo primær til våpenforhandlerne, slik at det er de som er våre kunder. Vi vil gjennom året sørge for å gjøre litt ekstra krus på dem, og noe av dette vil også dryppe på deres kunder igjen. Men kortene her vil vi nok holde litt tett til brystet for å skape noen hyggelige overraskelser, smiler Larsen.