Dersom Miljødirektoratets forslag til jakttider for de neste seks årene blir vedtatt, er det slutt på det meste av sjøfugljakt i Sør-Norge. – Vi taper en kulturarv, advarer NJFF Østfold.
Rik tradisjon: Sjøfugljakt i Ytre Oslofjord har lange tradisjoner og gir gode muligheter for enkel rekrutteringsjakt.
Lesetid: 4 minutter
Det er lange tradisjoner for jakt på sjøfugl langs kysten i Norge, ikke minst i gamle Østfold fylke. I forslaget til jakt- og fangsttider for årene 2022-2028, ønsker Miljødirektoratet å frede både svartand, ærfugl og storskarv i sjøen. Det får Norges Jeger- og Fiskerforbunds (NJFF) fylkeslag i Østfold til å reagere:
– Østfold har i alle år vært det desidert viktigste sjøfugljaktfylket i Norge. Vi har ingen statsallmenninger, nesten ikke statsgrunn og ingen Finnmarkseiendom. Det må finnes bedre løsninger enn å strupe sjøfugljakta helt, sier fylkessekretær Ole-Håkon Heier i NJFF Østfold.
Lille Østfold stort på sjøfugl
Statistisk sentralbyrås jaktstatistikk de siste tjue årene bekrefter hans utsagn: I snitt skytes det årlig like mye ærfugl, svartand og storskarv i det tidligere fylket som det gjør til sammen langs resten av kyststripen fra Skagerak til og med tidligere Hordaland.
I fylkeslagets innspill til NJFF Sentralt peker Heier på sjøfugljaktas betydning for jegerrekruttering.
– Allmennhetens frie jakt på sjøen er et viktig lavterskeltilbud her i området. Mange av våre foreninger bruker det som en introduksjon for kommende jegere. Vi håper NJFF sentralt følger opp vår bekymring, sier Heier.
Ny forskrift etter jul
Miljødirektoratet starter nå arbeidet med å gå gjennom samtlige høringsinnspill.
– Gruppa som skal jobbe med dette, er bredt sammensatt av personer med ulik fagkompetanse innenfor relevante tema. Arbeidet er relativt omfattende. Ny forskrift kan forventes fastsatt tidlig i 2022, sier seniorrådgiver Kari Bjørneraas i Miljødirektoratet.
– Er det sannsynlig at dere vil gjøre endringer i jakttidsforskriften?
– Før vi har oppsummert og vurdert høringsinnspillene, kan vi dessverre ikke si om det er trolig at det blir gjort endringer eller ei.
– Hvilke tanker har Miljødirektoratet gjort seg rundt at kutt i jakttider og opphør i sjøfugljakta får store konsekvenser for tradisjonsarven og rekruttering til jegerstanden?
– Vi kan dessverre heller ikke kommentere spørsmål relatert til enkeltarter før vi har gjort vår vurdering. Hvordan endringer i jakttider berører tradisjoner og rekruttering, er et aktuelt tema som vi må se nærmere på når vi vurderer de enkelte høringsinnspillene, sier Bjørneraas.
Miljødirektoratet støtter seg blant annet på Rødlista som faglig kilde. Men ifølge NJFF Østfold er dette feil bruk av Rødlista. Det er International Union for Conservation of Nature (IUCN) som står bak Rødlista. Ifølge fylkeslaget har IUCN gitt ut en egen manual for hvordan Rødlista skal og ikke skal brukes.
– IUCN advarer mot å bruke Rødlistas truethetsklasser i forvaltningssammenheng for å styre om en art skal utnyttes eller ikke. Vi hadde ønsket at Miljødirektoratet hadde nok fagkunnskap til å gjøre en helhetlig vurdering av hvorvidt bestandene er jaktbare, og ikke støttet seg i så stor grad på Rødlista, utdyper fylkessekretær Heier.
– En av flere kilder
Bjørneraas i Miljødirektoratet tilbakeviser kritikken, og sier at Rødlista bare er en av flere kilder i arbeidet med ny jakttidsforskrift. Andre kilder er vitenskapelige rapporter, overvåkingsprogram, rødlistevurderinger fra andre land, fagfellevurderte artikler, oppsynsrapporter og høringsinnspill.
– Det er ikke slik at jakt på en art foreslås opphevet på bakgrunn av rødlistekategorien alene. Det er det samlede kunnskapsgrunnlaget vi vurderer. Rødlista har imidlertid gjerne en sammenheng med bestandsendringer som vi også må vurdere om kan gi grunnlag for å oppheve jakt på arten, sier hun.
Flere reagerer på bruk
Norges Skogeierforbund og Statskog reagerer også på Miljødirektoratets bruk av Rødlista.
– Vi mener direktoratets bruk av Rødlista i sammenheng med fastsettelse av kommende jakttider er uegnet, skriver fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskogs høringssvar.
Han mener at forslaget til nye jakttider i for stor grad baserer seg på NINA-rapport 1178, som igjen baseres på de norske hekkebestandene og jaktstatistikken over hvor mye som har blitt felt de siste årene.
– Trekkende fuglearter i Norge er i de fleste tilfeller ikke bestander isolert fra verden rundt. Det tas i forslaget lite hensyn til delbestander og trekkende bestander fra andre land som oppholder seg her i jakttiden. Med Miljødirektoratets tilnærming blir ønsket om jakt en trussel mot de få hekkende svartendene i innlandet, og det samme gjelder for hekkebestanden av ærfugl på Vega og Nordlandskysten, skriver Breisjøberget.
Delte meninger
Det er delte meninger om skarvejakta. Fagrådet for Orklavassdraget ønsker at det skal være mulig å jakte storskarv i ferskvann også i Trøndelag fra 10. august. Norsk Ornitologisk Forening framholder derimot i sitt høringssvar at det må innhentes mer kunnskap om andelen storskarv som felles i ferskvann.
Delt om ærfugl
Finnmarkseiendom har spilt inn at det blant annet bør åpnes for jakt på ærfugl i landets nordligste fylke. I landets sørligste fylke støtter derimot statsforvalteren i Agder Miljødirektoratets forslag.
– Basert på føre var-prinsippet støtter vi alternativet om oppheve jakttiden på ærfugl i hele landet, til det eventuelt kan slås fast at bestanden i tidligere Aust-Agder er høstbar, skriver faggruppeleder for art og natur Per Ketil Omholt og seniorrådgiver Aslak Lunden Gotehus i miljøvernavdelingen.
Også Vestfold og Telemark fylkeskommune støtter forslaget om å oppheve jakt på ærfugl i hele landet.
– Feil å «straffe»
Miljødirektoratet foreslår å forby jakt på storskarv i saltvann sør for Trondheimsfjorden, grunnet forvekslingsfare med toppskarv.
– Å bruke forvekslingsfare for å stanse jakta i saltvann, gjør at vi ikke får beskattet storskarven der det er mest av den, nemlig på sjøen, sier fagansvarlig for vilt Brede Seim i NJFF Sogn og Fjordane.
– Frykt for forveksling er et dårlig argument. Det må heller lages en plan for å sikre at reglene blir fulgt, istedenfor å «straffe» alle seriøse og dyktige jegere ved å fjerne skarvejakta helt, framholder Seim.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.