Mener endring i utøvelsesforskriften kan true dyrevelferden

– Ingen vet nøyaktig hvordan kuler som blir godkjent etter disse kravene, vil oppføre seg i et påskutt dyr. Myndighetene tester ikke ammunisjonen selv, og produsentene skyter bare på gelatinblokker. Ingen av dem skyter på elg. Vi har derimot analysert 1600 kuler plukket ut av felt elg og vet at produsentene løfter om restvekt slett ikke alltid holder mål, sier professor Jon Martin Arnemo ved fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi ved HiNN.

Lærte selv som elgjeger

Han trekker fram jaktammunisjon som er populær blant elgjegere som eksempel.

– Selv såkalte kvalitetskuler hadde mindre restvekt enn det produsentene reklamerer med. Vi målte i snitt et tap mellom 20 og 40 prosent, langt unna produsentenes løfter om over 90 prosent restvekt, sier han.

Tallgrunnlaget fikk Arnemo, som selv er elgjeger, til å bytte ammunisjon. 

– Da jeg så fragmenteringen av blykuler, innså jeg at verden ikke var slik jeg som jeger hadde trodd. Ammunisjonsvalg og human jakt er komplisert. Det ser du ikke før du har et stort tallgrunnlag som du kan strukturere, og finne ut av hva som er normalen og hva som er unormale verdier for restvekt, ekspansjon eller fragmentering, sier han.

Arnemo har også jobbet med et forskningsprosjekt som måler stressnivået hos elg og bjørn under en jaktsituasjon. Bjørnen blir vesentlig mer stresset enn elgen.

Ingen spesifiserte ekspansjonskrav

Han savner en godkjenningsordning for ammunisjon som støtter seg på forskning. 

– Kuler er godkjent så lenge de går fort nok, veier nok og utvider seg – likegyldig hvordan. Jeg synes dette er veldig rart når myndighetene samtidig sier at vi er opptatt av dyrevelferd og human jakt i Norge, sier han.

Miljødirektoratet bekrefter at de ikke har en egen godkjenningsordning for jaktammunisjon. Direktoratet mener det er tilstrekkelig at jegerne forholder seg til de kravene som stilles i forskriften og de opplysninger som produsenten selv gir om ammunisjonen.

Sammen med forskerkollega Sigbjørn Stokke ved Norsk institutt for naturforskning, har Arnemo sårballistikk som spesialfelt. De sier fagfeltet forutsetter en blanding av anatomi, fysiologi, patologi, fysikk, mekanikk og metallurgi for å kunne dokumentere hva som skjer inni et dyr som blir påskutt. 

– Det mest problematiske er at begrepet ekspanderende prosjektil ikke er nærmere beskrevet. Det hindrer at nyskapende kuleteknologi som trolig er god til å avlive storvilt, blir lovlig å bruke på jakt, sier Arnemo.

Trekker fram Nielsen Sonic Ballistic

Han nevner to eksempler på moderne kuler som vil falle utenfor regelverket; Impala Bullets og Nielsen Sonic Ballistic. Førstnevnte oppfører seg ifølge forskeren som en helmantlet kule og vil trolig volte (rotere) i dyret, og slik gi større sårkanal enn ekspanderende kuler.

Sistnevnte kule er konstruert for å fragmentere med fire barberbladskarpe vinger for å skape en større sårkanal, noe som igjen gir raskere utblødning.

Ingen har dog forsket strukturert på hvordan disse og lignende kuler vil oppføre seg ved skudd på elg, og sammenlignet med dagens ekspanderende ammunisjon. 

– Det etterlyser jeg på generelt grunnlag. Alle er enige om at vi skal drive human jakt, ingen ønsker at dyr skal lide. Men for å nå målet, må vi ha kunnskap. Den kunnskapen er langt på vei mangelvare i dag, fastslår Arnemo.

Vår tester var dypt imponert da han fikk se Nielsen Sonic Ballistic i aksjon under jakt i Afrika.

Avviser behov for mer testing

Miljødirektoratet mener at dyrevelferden er ivaretatt i den nye forskriften.

– Det er nettopp derfor det er krav til ammunisjonen gjennom anslagsenergi, kulevekt og ekspanderende kuler, svarer Miljødirektoratet i en e-post til JEGER.

HiNN har søkt om støtte for å forske på området i mange år, uten å få gehør. Miljødirektoratet bekrefter at det ikke er vitenskapelige tester som ligger bak verken tillatt kulediameter, kulevekt eller anslagsenergi, men legger til at det heller ikke er noen indikasjoner på at dette ikke er godt nok.

– Den eneste reelle endringen vi har gjort nå, er at vi har tillatt lettere vekt for blyfrie kuler. Det mener vi å ha dekning for gjennom en test som Svenska Jägareförbundet fikk gjennomført i Tyskland. Her ble blyfrie kuler i 7,8 gram (120 grains) testet mot tyngre, konvensjonelle blyspisskuler. Resultatene viste at de hadde like gode egenskaper. Da ser vi ikke behovet for ytterligere tester, svarer Miljødirektoratet.

– Hvorfor brukes svensk forskning utført i Tyskland på gelatinblokker, fremfor norsk forskning på felt elg?

– Tyskerne testet lettere blyfrie kulene opp mot tyngre blyspisskuler i kaliber 6,5. Resultatene viste at homogene kuler på 7,8 gram hadde like gode egenskaper som tyngre blyspisskuler, både når det gjaldt anslagsenergi og avsatt energi i gelatinblokka. Testen var altså ikke en test av 7,8 grams kuler mot vilt, men de blyfrie kulenes egenskaper sammenlignet med egenskapene til blyspisskuler som vi har lang erfaring i å benytte på jakt, svarer Miljødirektoratet.​

JEGER skriver fortløpende artikler om viltforvaltning og jakta og jegerens rolle i samfunnet.