Jeg – en jaktidiot?!

Rådyrfallet denne sure novembermorgenen skjer som resultat av en fellesjakt, der to jaktlag fra to vald har slått sine pjalter sammen.     

Pappa Jan-Erik har hatt rollen som hundefører med den lånte wachtelen Mira. Nå vet ikke Mathias hvilken fot han skal stå på. 

– Det er pappas skyld at jeg har blitt slik en jaktidiot, noe jeg selvsagt er han evig takknemlig for, hikster humørsprederen i striregnet. 

– Pappa har tatt meg med på jakt helt siden bæremeisstadiet. En gang kom han hjem med en svær hjortebukk, skutt på Østlandet. Det syntes jeg var litt kjipt, for jeg var alt for ung til å være med på tur.  

Viltkjøttet er bonus 

Det var helt naturlig at 21-åringen fra Mandal skulle plukke opp jakthansken. Stilandfamilien har nemlig videreført jakttradisjonene fra slektsledd til slektsledd i generasjoner.   

Som siste skudd på stammen, fremhever Mathias at de kystnære og små Lindesnes-terrengene passer aller best for de kortdrivende hunderasene.  

– Jaktlagene her nede teller gjerne to til sju jegere. Vi bruker faste poster med forhåndsbestemte skytesektorer. Mange sier de jakter for å skaffe viltkjøtt. For min del er drivkraften den voldsomme spenningen, samholdet i jaktlaget og tilstedeværelsen i naturen. Viltkjøttet er bonus.   

Starter i januar

– Når starter du jaktsesongen?

– I januar, etter hare. En god kompis av meg har to luzernstøvere. Hvis han av uforståelige grunner ikke har anledning å jakte, låner jeg hunden hans. Utbyttet blir vanligvis magert, men så skal man jo også være fornøyd med bare å høre harelosen klinge. Jeg vet ikke helt om jeg støtter akkurat det utsagnet, ler han. 

Videre utover vinteren kan sørlendingen slå seg på både lokke- og åtejakt etter rev, før april måned byr på beverjakt. 

– I vår har jeg skutt tre bevere på posteringsjakt, og observert flere. Det betyr egentlig ikke så mye om beveren uteblir. Får jeg sett et rådyr i skogkanten, kan det være vel så gøy, påpeker han.    

Jakt, jakt, jakt

I perioden mai–juni er det jaktpause. Da stryker Mathias på heia med ørretstanga. Fra 15. juli jakter han noe rev på lokk som oppladning foran årets jakthøydepunkt – bukkejakta. 

– Bukkejakta er starten på høstjakta og vanvittig gøy. Med mindre du jobber sammen med meg, ser du ikke snurten av meg fra 10. august til jula ringes inn, ler energibunten, som ellers vet å nyte ungkarslivet (les jegerlivet) til fulle. 

– Du jobber som snekker. Hva sier arbeidsgiver til all denne jaktinga?

– Vel, på jobbintervjuet ble jeg spurt om å beskrive meg selv med tre ord. Da svarte jeg: Jakt, jakt, jakt.

Datoen 10. august 2018 står spikret i Mathias´ hukommelse. Dagen han felte sin første råbukk.

Triggerhappy

– 2018 var første året jeg hadde lov å delta på opplæringsjakt med pappa. Jeg skjøt en råbukk om morgenen med egen rifle. Siden har jeg skutt råbukk hver eneste premieremorgen.  

– Hvordan er rådyrbestanden i Lindesnes?  

– Stor, og vi jakter på gode terreng. På vårparten henger vi ut viltkamera for å følge med på bukkene, forteller han.   

Også ringduejakta i slutten av august beskriver Mathias som oppladning. Denne gang foran hjortejakta. Hjortebestanden i Agder har eksplodert siste årene. 

– Vi samarbeider i storvald og legger vekt på å felle produksjonsdyr. Pappa fikk med seg de beste elgjaktårene. Nå får jeg oppleve de beste hjortejaktårene. 

– Er du muligens ørlite triggerhappy?  

– Ja, det vil jeg tro. Får jeg for eksempel sjansen på en tiur eller grevling, så skyter jeg.

Termisk er innafor 

Tidlig i hjortejakta hender det Mathias frister lykken med et par kvelder på bøen. Men fra 25. september til lille julaften stjeler rådyr- og hjortejakta med hund all oppmerksomhet. 

I fjor høst overtok han dessuten en drever.  

– Da jeg overtok dreveren tidlig på høsten, maktet den knapt å jumpe over tuene på heia uten å snuble. Senhøstes gjennomførte den totimersloser med glans. Vi felte to hjorter og fire rådyr for hunden. 

Når tema penses innom bruk av termiske siktemidler og spottere, får ungdommen vist sin mer pragmatiske side: 

I utgangspunktet mener han termisk er innafor, så lenge hjelpemidlene brukes med fornuft. Han bruker det også selv.      

Vil bli forbud

– Til åtejakt på rev er hjelpemiddelet nærmest en nødvendighet, men bruk av termiske siktemidler vil også involvere moralske problemstillinger. Til andre jaktformer enn åtejakt kan det kanskje vise seg å bli for effektivt ved feil bruk, sier han og legger til:

– Jeg tror den nye viltloven som er på trappene vil forby bruk av termiske siktemidler til de langt fleste jaktformer.  

I våpenskapet til ungdommen får vi opplyst at det står sju børser, deriblant en gammel spansk sideligger han arvet av oldefar. Mathias har skutt både hare og due med klenodiet. 

Følgende rigg er likevel mest i bruk: Tikka T3 i .308 med KKC-stokk, lyssterkt Zeiss V6 kikkertsikte og Atec-lyddemper.  

– Jeg bor landlig til på Stiland, og kan derfor ha skytetrening i skogkanten med salonggevær mellom slagene.    

Har drømmejakta hjemme

På spørsmål om han drømmer om noen spesielle utenlandsjakter, blir Mathias svar skyldig for første gang under intervjuet. 

– Tja, begynner han. 

– Jeg jakter allerede drømmeviltet mitt her i Lindesnes. Riktignok har jeg lyst å jakte mer, men på samme vis som hjemme. Det er det gøyeste jeg vet. Kanskje bukkejakt i Polen før jakta starter i Norge kunne vært noe?  

Mathias fremholder at sikkerheten står i høysete på heia. Han har signalfarge på lua, og venter med å legge patroner i magasinet til han sitter på post. Drevene er forholdsvis korte, maks to timer.  

Hinsides opplevelse!

– Jeg sitter så rolig som mulig uten å bruke sambandet unødig. Går jeg med hund, melder jeg derimot flittig om hvordan bikkja går. Hvis jeg skyter, rapporterer jeg med én gang om påskutt dyr, understreker han og trekker frem jakttårnposten som heias sikreste post.    

Mathias rangerer kronhjorten han skjøt oktober 2022 som foreløpig største jaktopplevelse. Han jaktet sammen med to jegere. Pappa Jan-Erik var hundefører med en basset. 

– Hunden loset i fem minutter før den returnerte, tydelig preget. Så felte nabojaktlaget et dyr, før kolle, kalv og bukk åpenbarte seg på myra ved posten min. Bukken gikk rett i bakken; elleve tagger og seks poeng under bronse. Det er den eneste hjortebukken jeg har skutt. For en hinsides opplevelse!.

Ønsker du å se jaktepisoden med egne øyne? Sjekk Stiland Hunting på YouTube.

LES OGSÅ

– Jo mer jeg jakter, desto mer har jeg lyst til å fortsette

Skogen ligger stille, den eneste lyden å høre er en drever som støter på en rådyrfot. Tålmodig venter Birgitte Fjalestad på at opptaket skal komme og jakten er i gang. For henne er dette en perfekt start på dagen.

Aldri uten fuglehund

Østlendingen Bernt Nor har alltid vært glad i friluftslivet, mer eller mindre gjennom ulike livsfaser. En ting er sikkert; han har aldri vært mer hekta på jakt enn det han er nå.

Jens Kvernmo: – En langtur genererer ofte to nye drømmer

Jens Kvernmo (38) har vært lengre på tur enn de fleste, dypt inspirert av urfolket. La deg inspirere av historier fra både hans ekspedisjoner og jaktopplevelser.

– Jeg er født 100 år for sent

En natur i endring, stadig preget av menneskets inngrep, har fått veidemannen og jegeren Stian Yttergård til å lengte tilbake i tid. Til en tid da naturen var villere og livet enklere.