Foreningslederen vil inkludere alle 

Kalenderen viser 18. desember. Jaktlaget til foreningslederen er på vei til skogs, eller «heia» som det heter på disse kanter av landet, for å jakte rådyr med drivende hund.  

Rogalendingen har tydeligvis mer på hjertet. 

– Hvis du jakter årevis i samme terreng, vil det være svært nyttig å skrive jaktdagbok med opplysninger om storvilttetthet, vær- og føreforhold. Det er ikke tilfeldig hverken når dyrene kommer eller reiser fra terrenget.  

Rådyr i fanget

Men nå skal det handle om rådyrjakt med drivende hund, selveste favorittjakta til mange på Sørvestlandet. Roger har leid det 1.700 dekar store terrenget i Dalane i en mannsalder. 

Han vet av erfaring hvor dyrene vil ture. Og når terrenget i tillegg har stått urørt siden bukkejakta i august, er forventningene skyhøye. 

Foreningslederen er opptatt av at andre på laget skal lykkes. 

– Jeg prøver alltid å tildele generalposten til jegeren med færrest eller ingen skutte dyr, hvisker 44-åringen og siger i skjul på den tette og presumptivt dårligste bakposten. 

Så slippes hunden Eyla til Asbjørn Handeland – en av kongerikets mest meriterte alpinsk dachsbracke-tisper – på fast plass i en skogteig der rådyrene pleier å ligge på dagleie. 

Eyla tar sporenstreks ut dyr. Minutter seinere vil tilfeldighetene at losdyret svinger innom nettopp bakposten. Dermed får Roger rådyret i fanget. 

Skygge av seg selv

Drillingen i kaliber 20/7x57R opp i en fei, og haglskura sender årskalven i bakken på rundt 15 meters hold. 

– Førsterunden går som alltid raskt unna. Jeg hadde null tro på bakposten, men godt å vite at jakt fremdeles er jakt, smiler Roger, som felte sitt første rådyr sammen med sin ivrige far da han var 16 somre gammel.   

Deretter ballet det fort på seg for tenåringen: hare, rype, rev og reinsdyr. Ja, i starten av jaktkarrieren midt på 1990-tallet, var det så mye orrfugl på heia i Eigersund at Roger kunne komme hjem med fem–seks fugler i sekken etter en svipptur tidlig i jakta. 

– Og da hadde jeg i tillegg gjerne bommet på et par fugler. I dag er imidlertid orrfuglbestanden en skygge av seg selv, mens rådyr-, rev- og hjortebestandene er klimavinnere og har tilpasset seg det igjengrodde landskapet.    

Starter med rev

– Og så har det blitt mer av smårovviltet? 

– Helt klart, noe jegermiljøet i Rogaland har tatt konsekvensen av siste årene med utstrakt predatorbekjempelse. 

Foreningslederen opplyser at han leier flere lokale og små hjorte-, rådyr- og elgterreng, samt et rypeterreng i Sirdalsheiene. I fjor var det krakk i rypebestanden. Da fredet den seks mann sterke kompisgjengen rypa etter første jaktdag.  

– Vi har én breton, én vorstehere og to irsksettere på stallen. I år ser det heldigvis ut som klekkingen har gått langt bedre. 

– Når starter du jaktsesongen? 

– 25. juli. Da er det lokkejakt etter rev på nyslåtte jorder som står på programmet. I sommer lyktes forresten sønnen vår Steffen med å skyte to revevalper samme kveld.  

Jaktas Formel 1

Ifølge foreningslederen vil bukkejaktlaget hans være fornøyd hvis de feller et par rådyrbukker i løpet av første jaktuken.  

– Jeg jakter fast sammen med Sigbjørn Handeland og Steffen. Det kreves lokalkunnskap for å lykkes. Foreningen vår har nylig hatt sportegnkurs for å veilede vordende bukkejegere.   

Hvis Roger er så heldig å få tildelt villreinkort, går turen til Statskog-terreng i Njardarheim. Selveste himmelriket.  

– Villreinjakt er jaktas Formel 1.    

Når hjortejakta starter 1. september, handler det om posteringsjakt og bandhundjakt med svarthunden Usi (4), som også er godkjent ettersøkshund. Midt i oktober er hjortebrunsten på topp, og tid for noen dagers brølejakt. 

– I helgene har vi fellesjakter på hjort. I ukedagene er det fritt frem for solojakt.  

Elsker hjortekjøtt

De kystnære og små Eigersund-terrengene mottar stadig påfyll av dyr utover høsten. Å registrere variasjonen i dyretettheten i forhold til vær- og føreforhold, er en lærerik øvelse. 

– Tidlig på høsten står dyrene høyt oppunder fjellbandet. Og det er ikke bare villreinen som går på vinden, men også elgen og hjorten.  

Roger karakteriserer september og oktober som gode jaktmåneder; november som laber, før desember byr på spennende jakt med drivende hund etter hjort og rådyr.  

På spørsmål om favorittjakt, blir Roger ørlite usikker. Det er så mye å velge blant. All jakt har sin sjarm, men det må bli jakt på heia med drivende hund etter hjort og rådyr.  

– Ja, og så selvsagt reinsjakta langt til fjells og revejakta på nyslåtte jorder. Jeg er ingen jordejeger, men kan likevel skyte en hjort på innmarka for kjøttet sin del. Vi elsker nemlig hjortekjøtt. 

Lynkurs i krabbefiske

– Hva appellerer med jakt? 

– Naturopplevelsene, roen og fellesskapet. Hvis jeg får nesten-sjanser og adrenalinet bruser, har det vært en god dag. Men hvis jegeren som aldri får skutt vilt eller ferske jegere lykkes, har det vært en perfekt dag. 

Roger er kommunal ettersøksjeger. Han mener jegerne bør få bruke rubbel og bit av termiske hjelpemidler.  

– Skadeskytingsfrekvensen har gått betydelig ned ettersom jegerstanden har gått over til mer bruk av termiske siktemidler. For å holde hjorte- og revebestanden i sjakk, bør termiske siktemidler tillates.   

– Hvordan er jaktinteressen i Eigersund? 

– Stigende. Eigersund JFF har 360 medlemmer, der flesteparten er jegere. Å arrangere enkle kurs på et par timer er nøkkelen i foreningsarbeidet. Da vi for eksempel hadde lynkurs i krabbefiske, kom det 100 deltagere.

LES OGSÅ

Fra norske fjell til Floridas sumper

Hun er på det trettende året som storbukkjeger, men når denne høsten går mot vinter, forlater reinsjegeren og rektoren Norge til fordel for nye naturopplevelser og jaktmarker. Elghundende Svipp og Laika skal også bli amerikanere.

Jeg – en jaktidiot?!

Mathias Stiland fra Lindesnes i Agder er over gjennomsnittet jaktinteressert: – Etter bukkejaktstarten 10. august er det umulig å få fatt i meg. Jeg jakter hvert ledige sekund, ler den unge entusiasten, som også legger ut filmer om jaktopplevelsene på YouTube.

Jens Kvernmo: – En langtur genererer ofte to nye drømmer

Jens Kvernmo (38) har vært lengre på tur enn de fleste, dypt inspirert av urfolket. La deg inspirere av historier fra både hans ekspedisjoner og jaktopplevelser.