Opplæringsjakt – kom i gang med jakt som ny jeger

Det er nyttig med hjelp fra erfarne folk når du skal lære deg noe nytt. For mange jegerspirer kan jakt sammen med erfarne jegere være en viktig inngang til jakta. I Norge har vi en praktisk ordning som gir ungdom anledning til å prøve seg på jakt med våpen før aldersgrensen for selvstendig jakt er nådd. Utøvelsesforskriften åpner for at du kan delta i opplæringsjakt med eget våpen både på småvilt og storvilt før de alminnelige aldersgrensene er oppfylt. 

Fra kalenderåret du fyller 14 år og fram til fylte 16 år, kan du delta i småviltjakt og i fangst av villmink, mår, rype og kråkefugl i opplæringsøyemed. Det er ikke et krav at du har jegerprøven, så det er en fin mulighet til å se om jakt er noe for deg. Etter fylte 16 år kan du ikke gå på opplæringsjakt på småvilt. Kravet til jegerprøve gjelder for alle som skal delta i småviltjakt etter fylte 16 år. 

Du kan delta på opplæringsjakt på storvilt fra kalenderåret du blir 16 år og frem til dagen du fyller 18. Kravene for å delta på storviltjakta er strengere enn for småviltjakta, og du må både ha bestått jegerprøven og skyteprøven for storviltjegere. Sånn sett er opplæringsjakta på storvilt i realiteten er et unntak fra alderskravet, som gjør at du tidligere kan komme i gang. 

Les også

Åpner for fleksibelt utlån av våpen

Mang en jeger har frykta tungrodd byråkrati for jakt, etter nye regler for utlån av våpen i ny våpenlov. Politidirektoratet velger en fleksibel linje, varsler seksjonssjef Anne Lise Fjermeros.

Reell opplæring 

Det er ikke fritt frem under opplæringsjakta. Utøvelsesforskriften stiller flere krav både til hvordan opplæringsjakta skal foregå, og til den som skal drive opplæringen. Jegeren som skal ha med mindreårige på opplæringsjakt må selv ha fylt 20 år, og må i tillegg ha betalt jegeravgift og jaktet i minst tre år. Har du med noen på storviltjakt må du ha avlagt skyteprøve det aktuelle året, selv om opplæringsjegeren foretar fellingen.

Som opplæringsjeger må du ha samtykke fra foreldre eller foresatte. Du trenger ikke jakttillatelse eller jaktkort, men det må selvsagt den du går sammen med ha. Både ved opplæringsjakt på stor- og småvilt er du fritatt fra å betale jegeravgift.

Under opplæringsjakten skal den som læres opp være under forsvarlig tilsyn av den som driver opplæringen. Tilsynsjegeren skal ha mulighet til å kontrollere og instruere opplæringsjegeren. Det betyr at du skal være i fysisk nærhet av den du har med på opplæring, sånn at det er mulig å gripe inn i situasjoner og slik at det til enhver tid er mulighet for spørsmål og veiledning. Det skal være et reelt tilsyn. Opplæringsjegeren kan eksempelvis ikke sitte alene på post eller jakte alene i terrenget. 

Kjøp av jaktvåpen

Når du har avlagt jegerprøven og er registrert i Jegerregisteret, har du i utgangspunktet grunnlag for å kjøpe våpen. Som hovedregel kan du da eie inntil åtte jaktvåpen, uten at du må dokumentere et særlig behov.

Noen ubetinget rett til å skaffe deg våpen har du imidlertid ikke. Du må både ha god vandel og være personlig egnet, men det er ikke krav til plettfri vandel. For å avslå søknaden på grunn av tidligere kontakt med politiet, må det være sammenheng mellom lovbruddet og evnen eller tilliten til at våpenet brukes lovlig. Tidligere brudd på våpenlovgivningen vil være relevant. Derimot vil trafikkovertredelser ikke ha betydning for søknaden, mens volds- og seksuallovbrudd kan gi avslag. Vandelskravet skal praktiseres strengt, og i tvilstilfeller veier samfunnsvernet tyngre enn den enkelte jegers rett til å ha våpen.

Selv med plettfri vandel kan du bli ansett uskikket på grunn av helsemessige forhold – særlig demens og psykisk helse, tilknytning til kriminelle miljø eller andre forhold som svekker evnen eller tilliten til deg som våpeneier.

Les også

Naborett i utmarka

Aktiviteter i naboterrenget kan påvirke viltet og dermed din mulighet til å jakte eller drive viltforvaltning. Lovverket verner din jaktrett fra andres påvirkning.

Mindreåriges erverv av våpen

Du må ha fylt 18 år for å eie våpen. Våpenloven gir imidlertid adgang til å søke om dispensasjon etter fylte 16 år, forutsatt at du har fått samtykke fra foreldre eller foresatte. Slikt unntak kan ikke gis til kjøp av våpen, bare arv, gave o.l. Denne endringen i den nye våpenloven, som trådte i kraft 1. juni 2021, skyldes EUs våpendirektiv, som Norge er bundet av. Direktivet forbyr at personer under 18 år kjøper våpen.

Men hvordan kan du som ung jeger skaffe deg jaktvåpen? Rundskrivet til våpenforskriften sier at politiet kan gi kjøpstillatelse til en myndig person, typisk forelder, mens våpenkortet registreres på den mindreårige når våpenet registreres. Våpenet må oppbevares av den myndige, og denne personen må ha nødvendige personlige egenskaper for å ha våpen, dvs. nødvendig vandel og skikkethet. Det er imidlertid ikke krav om at personen er registrert i Jegerregisteret, og kunne fått selvstendig tillatelse til å kjøpe våpen.

Lån av våpen

Tidligere kunne du enkelt låne våpen så lenge du oppfylte vilkårene for å få våpentillatelse. Reglene for utlån ble strengere i den nye våpenloven. Nå kreves det at du allerede har våpenkort til jaktvåpen. Har du ikke det, må du søke politiet om lånetillatelse. Med de saksbehandlingstidene politiet har i våpensaker, gjelder det å være tidlig ute.

I den nye våpenloven gjelder ikke den gamle begrensningen om utlån for maks fire uker. Du kan låne våpenet i en lengre periode, men i den skriftlige utlånserklæringen som alltid må lages ved utlån, må det angis en tidsperiode. Erklæringen skal ikke sendes inn til politiet, men du må ha den med som et midlertidig våpenkort.

Kravet til alder gjelder også for utlån. Er du under 18 år må du ha tillatelse fra politiet for å låne våpen. For kortvarige utlån, der våpeneieren eller en som har lånt våpenet er med og har forsvarlig tilsyn med våpenet, er det ikke krav til at du har våpenkort eller tillatelse fra politiet. Da gjelder heller ikke alderskravet. Skal du på opplæringsjakt eller jakte med andre, kan du låne våpen fra jegeren du jakter med.

Denne saken er skrevet av

Håvard H. Holdø

Journalist

Håvard H. Holdø har 30 års jakterfaring. Det er rypejakta med og uten hund som står hans jegerhjerte nærmest. Holdø jobber som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten, men vurderinger i artiklene er hans egne. I 2016 utgav han boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget), som løpende oppdateres digitalt på www.juridika.no. Holdø skriver også kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no, og våpenloven for Karnov lovkommentar.