Ny jaktlov på vei

Samfunnet er i utvikling, og det er også jakta. For at loven skal fungere som tiltenkt, må regelverket være oppdatert. Synet på dyrevelferd og holdninger i samfunnet til jakt har vært i endring. Det har også skjedd en teknologisk utvikling etter viltloven trådte i kraft i april 1982. Tiden var inne for å revidere viltloven, resultatet er det nye lovforslaget. 

Departementene foreslår ikke en oppdatering av viltloven, den nye viltressursloven skal erstatte dagens viltlov. Mange av reglene i viltloven foreslås videreført, men på flere punkter foreslås det endringer. 

Les også

Ny viltlov på høring

Ny viltlov ligger nå ute på høring og her ligger det inne flere forslag som påvirker jakta. Nå blir det tydeligere hva som er lov eller ikke ved bruk av termisk utstyr. 

Du kan bli hørt

Da departementene jobbet med gjennomgangen av viltloven ble det gjennomført to innspillsmøter, hvor ulike instanser, foreninger og aktører deltok. Nå er forslaget til ny lov ute på offentlig høring. Det betyr at relevante instanser kan komme med sine innspill, men høringen er åpen for alle. Hvis du vil gi dine begrunnede innspill til loven, kan du du gjøre det på regjeringen.no. Fristen for å si din mening er 25. oktober 2024.

Etter at høringen er gjennomført, kan det bli gjort endringer før det endelige lovforslaget sendes til Stortinget. Her skal vi se på forslagene til endringer og sentrale regler, slik de er i høringsforslaget. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan bli endringer i forhold til forslaget i høringsnotatet. Det kan også bli gjort endringer under stortingsbehandlingen. 

Bruk av jakthunder

I mange jaktformer er hunden ikke bare en god jakt- og turkamerat, men også et nyttig og effektivt hjelpemiddel. Bruk av både løs hund og bandhund har lange tradisjoner i Norge. Viltloven har foruten regelen om løs, på drevet halsende hund ikke noen regulering i bruken av jakthunder. Enkelte regler har vært fastsatt i utøvelsesforskriften. Det foreslås nå å lovfeste hovedreglene om bruk av hund i viltressursloven. I tillegg gis en hjemmel i loven for å gi mer detaljerte regler i forskrift.

I forslaget sies det at bruk av hund under både jakt og jakthundtrening er tillatt, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Dette er en videreføring av gjeldende rett, men tydeliggjør at bruk av hund under jakt og jakthundtrening i utgangspunktet er tillatt. Samtidig foreslås det å innføre en aktsomhetsregel for å tydeliggjøre hundeførerens ansvar når hunden brukes på vilt. Aktsomhetsregelen vil også synliggjøre at trening av jakthunder i enkelte tilfeller kan være belastende for viltet.

De nærmere reglene om bruk av hund i forbindelse med jakt og jakthundtrening foreslås fastsatt i forskrift. Der vil det bli satt forbud mot bruk av hund med bestemte funksjonsmåter eller særlige egenskaper til jakt og jakthundtrening. Departementene sier at det blant annet kan bli satt forbud mot bruk av «skarpe» hunder, som ved bitt holder, skader eller dreper vilt. Det foreslås også å videreføre forbudet mot løs, på drevet halsende hund, men med unntak som i dag for opplistede viltarter. Det vil da også kunne gis regler om bog- eller mankehøyde for drivende hunder.

I høringsforslaget nevnes blant annet krav om godkjent aversjon mot for eksempel sau, samt krav om minstestørrelse på jaktområder der det skal brukes hund. Men det foreslås ikke å innføre slike regler nå.

Ettersøk

I dag er reguleringen av ettersøk spredt rundt i flere lov- og forskriftsbestemmelser. Nå foreslås nye lovbestemmelser, om både plikten og retten til å drive ettersøk etter skadeskutt vilt.

Det skal stilles krav om at den som skyter mot vilt, plikter å forvisse seg om viltet er truffet. Det presiseres at et såret vilt skal avlives på sikker måte, så snart som mulig. Dersom du ikke finner viltet etter den første undersøkelsen av og rundt skuddstedet, plikter du å iverksette et ettersøk. Så lenge ettersøket pågår, har verken du eller jaktlaget ditt lov til å jakte på nytt vilt.

Hvor langt ettersøksplikten strekker seg, vil avhenge av viltart, jaktsituasjonen og om det finnes særbestemmelser som nærmere beskriver plikten for den aktuelle viltarten. I tillegg åpner forslaget for at kommunen ved ettersøk etter storvilt, herunder hjortevilt og villsvin, kan bestemme at ettersøket skal avsluttes og eventuelt igangsette et offentlig ettersøk.

Forfølgningsretten vi kjenner fra viltloven, retten du har til å forfølge påskutt og såret storvilt utenfor området du har jaktrett, foreslås videreført. En slik ettersøksrett for småvilt er ikke foreslått innført. 

Ny teknologi gir nye problemstillinger

Viltloven har hatt få begrensninger i bruken av teknologiske hjelpemidler under jakta. Forbudene har gjeldt bruk av kunstig lys og motordrevne fremkomstmidler. Etter at viltloven trådte i kraft, har det skjedd store endringer innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og vi har i dag tilgang til mange nye elektroniske hjelpemidler. Også på våpenfronten har det skjedd en viss utvikling de senere år. Ved gjennomgangen av loven har det derfor vært grundig vurdert hva slags bruk av ny teknologi som skal være tillatt.

Lovlige jaktvåpen

Et av temaene som har vært hyppig diskutert i jegerkretser, er hvilke typer våpen som bør tillates på jakt. Bør vi gå bort fra viltlovens begrensning til jakt med skytevåpen med ladning av krutt, og bør det åpnes for en teknologinøytral klassifisering av jaktvåpen? Skal det eksempelvis bli lov å jakte med kraftige luftgevær eller pil og bue?

I forslaget til ny viltressurslov er det foreslått to ulike alternativer. Begge alternativene krever at jaktvåpen må være skytevåpen, at det må ha visse funksjonskrav, samt at detaljreguleringen skal skje i en forskrift til loven. Forbudet mot selvskudd videreføres også i begge forslagene. Forskjellen er om det skal videreføres et krav om at skytevåpenet må ha ladning av krutt.

Alternativ 1 opprettholder reglene vi kjenner fra viltloven, og tillater ikke bue, luftgevær eller armbrøst. Alternativ 2 er et forslag om å tillate skytevåpen og ammunisjon som er «egnet til å avlive viltet på en sikker og dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Begrepet «skytevåpen» skal forstås som i våpenlova, og omfatter også luftvåpen, armbrøst og buer. Hvilke krav som skal stilles til de lovlige våpnene, og dermed hvilke typer våpen som konkret skal tillates, skal reguleres i forskriften til loven.

På dette punktet er det fortsatt knyttet stor spenning til hvilken regel vi får. Høringsnotatet gir ikke føringer.

Les også

Jakt fra motorisert rullestol kan bli tillatt

Steffen Johansen er avhengig av rullestol å komme seg på jakt, men med et forbud mot  motorisert rullestol er det ikke så lett å ta seg frem ute i terrenget. Det er et forbud det nå kan bli slutt på. 

Motorkjøretøy på jakt

Viltlovens forbud mot å løsne skudd fra motorkjøretøy, eller fra eller over offentlig vei foreslås videreført. Det samme gjelder forbudet mot bruk av motordrevne kjøretøy til forfølging av vilt, avledning av viltets oppmerksomhet og lokalisering av vilt utenfor vei. Dette gjelder for terrengkjørende kjøretøy, luftfartøy og båter. Det er presisert i høringsnotatet at forbudet som gjelder mot bruk av droner under jakt fortsatt skal gjelde.

På et punkt åpnes det for en oppmykning av dagens regler. Flere organisasjoner, herunder Norges Handikapforbund og NJFF, har jobbet for at det bør tilrettelegges for at bevegelseshemmede i større grad kan ta del i jakta. Ønsket om at det tillates jakt fra motorisert rullestol har stått sentralt. Departementene stiller seg positive til dette. Men slike regler må samordnes med begrensningene i motorferdselloven om bruk av motorkjøretøy i utmark, og Bernkonvensjonens forbud mot bruk av motorkjøretøy på jakt. Det er på denne bakgrunn foreslått at det i første omgang gis en forskriftshjemmel i loven. I en forskrift kan det tillates at personer som er avhengig av rullestol, på visse vilkår, kan jakte med motorisert rullestol.

Les også

Hva er lov og ikke lov av kjøring?

Både viltloven og motorferdselsloven har regler av betydning for bruk av motoriserte fremkomstmidler i forbindelse med jakt. Vi skal her se på sentrale regler som gjelder for bruk av motorkjøretøy under jakt.

Lokkejakta

I høringsnotatet foreslås et forbud mot avspilling av lokkelyder under jakt. Forbudet vil gjelde tekniske eller elektroniske innretninger som spiller av lyder. Det presiseres at dette omfatter opptak på mobiltelefon og bruk av apper. Forbudet gjelder både der det er gjort opptak av dyrelyder og imitasjon av lyder fra vilt. Begrunnelsen for forslaget er forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Det vil fortsatt være lov å bruke egen stemme eller fløyte til å lage lokkelyder, det er tekniske og elektronisk avspilling som foreslås forbudt.

Kunstig lys og termiske sikter

Tolkingen av begrepet «kunstig lys» i viltloven har vært omdiskutert. Både synet på hva som er gjeldende rett i viltloven, og hva som bør være lov og ikke, har vært omtvistet. Særlig har det vært spørsmålet om nattoptikk, både sikter og håndholdte kikkerter, er lov å bruke på jakt, og om det burde bli lovlig i ny lov.

I forslaget til ny lov går man bort fra begrepet kunstig lys. Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt skal fortsatt skal være forbudt, med mindre annet følger av lov eller forskrift. Det samme foreslås å gjelde for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler, samt andre siktemidler med teknologi som lyser opp eller forbedrer synligheten av viltet eller omgivelsene.

I høringsnotatet åpnes det for en oppmykning i forhold til det departementene vurderer som gjeldende rett i dag. Bruk av håndholdt nattoptikk, som ikke kan festes på våpenet som sikte, foreslås tillatt.

Forslaget gir en gledelig melding til de som har rene håndholdte enheter, mens de som har kjøpt, og brukt, sikter med nattoptikk i strid med forvaltningens tolking av viltloven har gjort en dårlig investering, dersom forslaget vedtas som lov. Det har allerede kommet inn en rekke private høringsinnspill, så dette er en problemstilling deler av det norske jegermiljøet er opptatt av.

I viltloven er det gjort unntak for forbudet mot kunstig lys i noen situasjoner, herunder ved jakt på villsvin og ved ettersøk på hjortevilt. Disse unntakene er ikke inntatt direkte i viltressursloven, men foreslås videreført i forskrift.

LES OGSÅ

Romjulsjakt: – På høy tid å innføre i Norge

I forbindelse med revideringen av viltloven, er det å forvente at flere endringer vil tre i kraft etter høringsperioden. Når det gjelder romjulsfredningen virker det å stå på stedet hvil, til fortvilelse for noen.

Misforståelser rundt termisk optikk i ny våpenlov

Salget av termisk optikk har fått seg et skudd for baugen av forslaget til ny viltlov som er på høring. Jegerne misforstår konsekvensene av loven, mener bransjerepresentanter. 

Denne saken er skrevet av

Håvard H. Holdø

Journalist

Håvard H. Holdø har 30 års jakterfaring. Det er rypejakta med og uten hund som står hans jegerhjerte nærmest. Holdø jobber som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten, men vurderinger i artiklene er hans egne. I 2016 utgav han boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget), som løpende oppdateres digitalt på www.juridika.no. Holdø skriver også kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no, og våpenloven for Karnov lovkommentar.