– Jeg tror det er den svarteste dagen i norsk urfolkspolitikk

En grunneier å forholde seg til

I Høyesterett ble det avgjort at innbyggerne i Karasjok kommune ikke får eie grunnen i kommunen alene, med knapp margin på seks mot fem dommere. Dermed har Finnmarkseiendommen (FeFo) vunnet frem i saken.

Hva har dette å si for jakttilgangen?

– FeFo har ventet med å utlyse høstens elgjakt så langt som vi kan, og den utlyses i morgen. Hadde ikke FeFo vunnet frem med sitt syn, hadde arealet i Karasjok vært ekskludert.

Med denne avgjørelsen vil terrengene i Karasjok inkluderes i høstens jakt.

– For FeFo som forvalter, så er det nok mange småvilt- og storviltjegere som synes det er greit å ha en grunneier å forholde seg til, forteller Mikalsen.

Når det kommer til jakttilbudet hos FeFo, har dagens avgjørelse stor betydning for hva de kan tilby av jakt til høsten.

– Hvis FeFo hadde tapt i dag, så ville vi tilbudt litt under 250 jakttilbud i morgen istedenfor litt over 300 tilbud som vi nå tilbyr. Vi vet naturligvis ikke hva ny grunneier ville gjort. Men ja, vårt tilbud til jegerne ville blitt betydelig dårligere, forteller Einar Asbjørnsen, leder for utmarksavdelingeni FeFo.

Svart dag for urfolkspolitikken

Innbyggerne i Karasjok hadde krevd eiendomsretten til 98 prosent av kommunen, et område på 5361 kvadratkilometer. De mener de har brukt- og i realiteten styrt området gjennom flere hundre år.

– Det har vært en skuffende dag, vi er brakt 50 år tilbake i tid, når det gjelder urfolksrettigheter, sier Ragnhild Lydia Nystad i Karasjok Sameforening.

Føler du at dette er et tråkk på urfolket?

– Ja, det virker som at Høyesterett støtter opp om at vi skal ha en "lekegrind", men at vi ikke skal bli tatt på alvor, sier hun før hun legger til:

– Jeg tror det er den svarteste dagen i norsk urfolkspolitikk, og i norsk rettshistorie, med å avvise urfolket totalt. Vi som urfolk har lyst å ha en hånd på rattet, når det gjelder utnyttelse av ressurser og bevaring av ressurser. Nå har vi ingenting.

FeFo på sin side har argumentert med at folks bruk av området ikke har fulgt kommunegrensene, men heller vært knyttet til de enkelte bygdelagene og til reindrifta.

LES OGSÅ

Når jaktavtalen brytes

Jaktleieavtalen for de neste ti årene er signert. Det ble dyrt, men jakta er sikret og forventningene i jaktlaget er i skyene. Dere kommer fort ned på jorda igjen, når alt ikke er som forventet.

Jakt og jegere gjennom 11.500 år

Det er ikke sjelden at vi jegere snubler over spor etter fortidens jegere – særlig på reinsjakt. 24. juni åpner Historisk museum utstillingen «Jegeren» der du kan se utviklingen over 11.500 år.

Denne saken er skrevet av

Markus D. Holmer

Journalist

Markus D. Holmer er journalist i JEGER. Han har hatt lidenskap for jakt hele livet, spesielt rype- og skogsfugljakt. Han tester utstyr, lager reportasjer og dekker nyhetssaker. Har du en sak Markus kan være interessert i? Send gjerne en e-post: