Aktiviteter i naboterrenget kan påvirke viltet og dermed din mulighet til å jakte eller drive viltforvaltning. Lovverket verner din jaktrett fra andres påvirkning.
Jaktgrense: Aktiviteter på naboterrenget kan påvirke jakta. Hvordan bør du opptre for å følge lovgivningen og bevare naboforholdet? Og hva kan du til gjengjeld kreve av naboen?
Lesetid: 6 minutter
Ingen eier viltet. Det er eierløst og trekker støtt og stadig over grensene mellom jaktterreng. Jaktretten din gjelder derfor bare for viltet så lenge det befinner seg i ditt jaktterreng.
Vi jegere må dele utmarka med andre friluftsfolk. Allemannsretten er sterk i Norge, men viltloven og hundeloven har likevel noen bestemmelser som skal verne jaktretten mot uheldige påvirkninger, både i ditt terreng og fra naboeiendommer.
Ferdsel med våpen
Hovedregelen i viltloven § 45 er at det er forbudt å ferdes med våpen eller fangstredskap i utmark der du ikke har jaktrett. Regelen skal redusere faren for ulovlig jakt. Det er uten betydning om det er privat grunn eller offentlig grunn, herunder allmenninger.
Bestemmelsen gjør et viktig unntak når ferdselen skjer med et aktverdig formål. Våpenet må da være uladd, altså uten ammunisjon i løp, kammer eller magasin. Loven krever ikke at våpenet er demontert eller nedpakket. Det er heller ikke krav om at ammunisjon ikke skal være lett tilgjengelig. Men det skader ikke naboforholdet at du på slike måter viser at du er på gjennomfart.
Lovlig ærend
For å krysse andres jaktterreng med uladd våpen, må du være ute i lovlig ærend. Er du på vei til et sted hvor du har jaktrett, er det fullt lovlig. Du kan også krysse flere terreng på vei inn i lovlig jaktfelt.
Våpenet må være lovlig for den jakta du har tillatelse til. Villreinjegeren som krysser et privat jaktterreng på vei inn i statsallmenningen, vil ikke være i lovlig ærend med hagle.
Du er også i lovlig ærend på vei til et sted hvor du skal drive lovlig øvelsesskyting. Hvis du ikke skal til et skyteanlegg åpent for allmennheten, må du ha lov fra grunneieren til å drive øvelsesskyting i utmarka.
Ikke enhver ferdsel på vei til eget terreng er lovlig. Høyesterett har sagt at sporing av vilt over andres eiendom med våpen er ulovlig etter viltloven § 45.
Det samme gjelder for jaging: Viltloven § 46 forbyr å jage vilt bort fra andres jaktområde. Formålet er å hindre at noen ødelegger jakta. Lovlig gjennomfart med uladd våpen må altså ikke skje sånn at viltet forsøkes jaget over i eget terreng.
Jaging vil si å støkke viltet, drive det eller på annen måte påvirke det slik at det beveger seg. Jaging kan skje når personer beveger seg mot vilt, ved bruk av hund eller med motorkjøretøy og droner. Lyd kan også jage vilt, enten det er ved rop eller hjelpemidler som geværskudd, fløyter eller bilhorn.
Forbudet mot å jage vilt gjelder ikke bare der noen krysser terrenget med våpen. Jaging av vilt bort fra andres terreng er også ulovlig om det ikke skjer i forbindelse med jakt og uten våpen. Jagingen trenger ikke å skje med formål om å få viltet over i eget terreng for å felle det: Naboen som er jaktmotstander og som jager viltet over i «trygg havn» hos seg selv, bryter også loven.
«Løse hunder i jaktterreng er alltid en kime til konflikt. Hundeloven § 4 er imidlertid klar.»
Lokking og fôring
Viltloven § 46 forbyr også å lokke viltet bort fra andres jaktområde. Lokking kan skje både med lokkefløyter, elektronisk lokk og stemmen, eller ved hjelp av fôring. Du har ikke lov til å bruke åte for å lokke viltet bort fra andres jaktområde. Loven sier imidlertid at fôring er tillatt som en del av et planmessig viltstell.
I små terreng og ved jakt opp mot terrenggrensene, kan både åte- og lokkejakt medføre at vilt lokkes over terrenggrensene. Dette er i mange tilfeller umulig å unngå, og det er ikke alltid et brudd på viltloven.
Det loven likevel forbyr, er at du bevisst lokker vilt fra andres terreng: Ser du hjorten beite på jordet på nabovaldet, kan du ikke sitte på bøen og lokke den over til deg. Du kan heller ikke stå ved terrenggrensa og lokke mot naboterrenget.
Løse hunder i jaktterreng er alltid en kime til konflikt. Alminnelig turgåing med hund i utmark er en del av allemannsretten. Hundeloven § 4 er imidlertid klar: Hunder kan bare gå løse når de blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte. Loven sier også at hunden skal holdes under tilsyn sånn at den så vidt mulig ikke jager eller forfølger vilt.
Hunder som er på jakt eller jakthundtrening, kan etter § 9 slippes på aktsom måte, slik det er naturlig etter formålet. Forutsetningen er at båndtvangreglene og bestemmelsene i viltloven overholdes.
Under jakt må du sørge for at hunden ikke søker etter eller jager vilt på naboterrenget. Hundeloven ble revidert av Stortinget i mai, og disse reglene ble videreført i lovvedtaket. Regjeringen har ikke fastsatt dato for når den nye hundeloven trer i kraft.
Jakthundtrening
Merk likevel at det ikke er fritt frem å trene hunder, verken i eller utenom jaktsesongen: Skal du drive dressur eller jakthundtrening, må du etter hundeloven § 8 ha samtykke fra grunneieren.
Grensen for jakthundtrening er i praksis relativt lett å observere: Du kan ikke slippe hunden slik at den går i søk etter vilt, for da driver du jakthundtrening. Eksempelvis vil en løs fuglehund som starter søk etter fugl, være omfattet. Det kan også være jakthundtrening til tross for at hunden holdes i bånd, eksempelvis ved søk etter vilt med langline.
I høringsforslaget til lovrevisjonen var det foreslått at bare organisert hundetrening skulle kreve grunneiers samtykke. Forslaget virket lite gjennomtenkt, og ville medført et klart inngrep i en etablert grunneierrettighet. Forslaget fikk da også motbør, og ble ikke opprettholdt da lovforslaget ble fremlagt og vedtatt.
Hva kan du gjøre hvis en fremmed hund går i søk i terrenget ditt? Hundeloven § 10 gir rett til å fange inn hund som går løs i strid med båndtvangreglene eller som ikke blir fulgt og kontrollert på aktsom måte.
Hvis du hanker inn hunder på en slik måte, skal den gis tilbake til eieren dersom denne er til stede, eller snarest gis til politiet.
Kan du risikere at turgåere lovlig kopler hunden din på jakt? I utmark hvor jakt er lovlig, er det i jakttida bare politiet eller rettighetshavere som kan oppta en hund. Bakgrunnen for regelen er nettopp å unngå at personer misoppfatter situasjonen og kopler en jakthund under lovlig jakt.
Merk deg her at begrepet «rettighetshavere» omfatter både grunneier og den som har jaktrett, samt reineiere i områder der tamrein beiter lovlig. Også reglene om opptak av løs hund ble videreført i revisjonen av hundeloven.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.