Å fange dyr for pelsen eller kjøttet, er ikke noe som tilhører fortiden. Det kan være både spennende, effektivt og humant. Men sett deg inn i regelverket før du starter.
FALLSTOKK: Denne typen felle har fra gammelt av vært brukt til mange typer vilt. Prinsippet er at en stokk faller med stor tyngde ned på en annen stokk. Her har en mår gått i fella. Foto: Nils Olav Talgøy
Lesetid: 5 minutter
Fangst var tidligere den dominerende jaktmetoden, men i dag har jakt med våpen tatt over. Bruk av fangstredskaper kan fortsatt være aktuelt både for å redusere arter som konkurrer med jegernes tilgang på annet vilt, og som en selvstendig jaktform, for spenningen, kjøttet eller pelsen. Kjenner du reglene i viltlovgivningen som åpner for fangst?
Viltloven § 24 sier at bruk av fangstredskaper på annet enn smågnagere og krypdyr er forbudt, med mindre annet følger av lov eller forskrifter. Fangst er for enkelte viltarter fortsatt en viktig høstingsform. Riktig drevet kan fangst være både mer effektivt og humant enn jakt med våpen. Fangst kan også være en viktig måte å drive viltforvaltning på arter som gjør skade. Også for pelsviltet er fangst en viktig høstingsform. I vinterhalvåret, når pelsen har størst verdi, er jaktdagene korte og bruk av fangstredskaper kan være en praktisk jaktform. Viltlovgivningen tar høyde for dette, og åpner i en viss utstrekning for fangst på utvalgte viltarter.
Det er et krav for å drive fangst at du er registrert i Jegerregisteret og har betalt jegeravgift. Du må også ha tillatelse fra grunneier på lik linje med annen jakt.
Aldersgrensen for å drive fangst er 16 år. Det gjelder et unntak for gaupe og jerv, her er grensen 18 år. Fangst kan være en fin måte å starte jaktkarrieren, og reglene om opplæringsjakt gjelder også for fangst. Fra kalenderåret du fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan du drive opplæringsfangst av villmink, mår, rype og kråkefugl. Du må imidlertid ha tillatelse fra foreldrene dine, og være under forsvarlig tilsyn av en jeger som har fylt 20 år og som har minst tre års jakterfaring.
Hva kan du fange?
Det er i utøvelsesforskriften kapittel 9 gitt nærmere regler om fangst. Viltartene det er åpnet for å drive fangst på, kan deles i to kategorier. For pelsviltet er det lov å bruke fangstredskaper på bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, jerv, gaupe, rødrev, mårhund og vaskebjørn. Det er verdt å merke seg at det ikke er lov å fangste ekorn, selv om det er åpnet for jakt. Den andre gruppen er fugler. Det er lov å fange li- og fjellrype, kråke, skjære og ravn.
Miljødirektoratet har foreslått å endre utøvelsesforskriften sånn at det også blir lov å fange villsvin i felle. Trolig blir villsvinfangst dermed lovlig i 2023.
Fangsttiden er den samme som jakttiden for arten. Det gjelder ett unntak fra dette: Ved snarefangst av rype er det ikke tillatt å starte fangsten før 1. november.
Høyesterett kom som ting- og lagmannsretten til at jegeren hadde handlet grovt uaktsomt, og han ble straffet for å ha minsket en naturlig bestand av en fredet art som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse. Høyesterett viste til at revens farge og størrelse var uvanlig for rødrev, og at tiltalte burde ha foretatt nærmere undersøkelser for å avklare om det kunne være en fjellrev.
At fjellrev er uvanlig i Rogaland der jegeren bodde, var ikke frifinnende. Dommen setter strenge krav til jegerne. Straffen ble fengsel i 60 dager, samt tap av retten til jakt og fangst i ett år.
Lovlig redskap
Med bakgrunn i krav i Bern-konvensjonen, krever utøvelsesforskriften at fangstredskapet fanger selektivt. Det betyr at det kun fanger den arten som det tillates fangst av. Det kreves også at fangstredskapet ikke fanger i stor skala. Dette stiller ikke bare krav til selve fangstredskapet, men også til hvordan du bruker det. Du må heller ikke bruke redskapene sånn at viltet blir utsatt for unødige lidelser. Det er i tillegg ulovlig å bruke levende lokkedyr.
Utøvelsesforskriften har en detaljert opplisting av lovlige fangstredskaper. For det første tillates fangstredskap som fanger viltet levende. Det er lov å bruke ulike typer feller, fangstbur og bås. For det andre tillates ulike typer slagfeller, fallem, flak og fallstokker som avliver viltet. Disse skal virke sånn at viltet blir drept øyeblikkelig. I tillegg er snarer tillatt brukt til fangst av ryper.
Utøvelsesforskriften stiller krav til tilsyn med fangstredskapene. Hvis du bruker feller som fanger viltet levende, skal du sjekke disse minst én gang hvert døgn. For villmink, gaupe og jerv må du sjekke fella hver morgen og kveld. For fangstredskaper som avliver viltet er det et krav om at du sjekker minst én gang i uka.
Du må merke redskapet med navn og adresse, og helst telefonnummer. Bruker du bås, er det krav om forhåndsmelding til kommunen ti dager før fangsten starter.
Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker og husdyr. Det er dermed lurt å holde seg unna populære turområder og beiteområder for husdyr. Bruker du enkelte typer slagfeller, skal det varsles med plakat i området, sånn at fare for skade på mennesker og husdyr unngås.
Grunneier, politiet eller offentlige naturoppsynsmyndigheter kan fjerne fangstredskap som ikke er plassert og merket på forskriftsmessig måte.
Snarefangst av ryper
I deler av landet er det åpnet for snarefangst på ryper. Snarefangst er lov i kommuner hvor det har vært tradisjon for denne jaktformen. Listen over disse kommunene er inntatt i forskrift om jakt- og fangsttider § 5.
Det er ikke krav om merking av rypesnarer, men du skal sende skriftlig melding til kommunen ti dager før fangsten tar til. I meldingen skal du gi opplysninger om navn, adresse, fangstområde og fangstperiode. Senest ti dager etter utløpet av jakttiden for rype, skal du rapportere fangstresultatet til kommunen.
For rypesnarer krever forskriften at du fører tilsyn minst annenhver dag. Det er imidlertid lurt å sjekke oftere, sånn at ikke rovvilt stikker av med fangsten din.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.