Blir dommen stående, viser den hvor strenge krav som stilles til jegernes aktsomhet når det gjelder sikker identifisering av jaktbare arter.
Tiltale var reist etter Straffeloven § 240 annet ledd bokstav a, for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha minska en naturlig bestand av freda organismer som nasjonalt eller internasjonalt er trua av utryddelse.
Lot hunden snuse i 20-30 minutter
Det var om formiddagen 18. mars 2019 at 40-åringen ble oppmerksom på at lemmen hadde slått sammen på fangstbåsen hans som sto på søskenbarnets eiendom like ved. Han tok derfor med seg salongrifla og hunden bort til båsen.
Gjennom observasjonsluka i taket så han en hvit rev sammenkrølla i det ene hjørnet av fangstbåsen. Reven var helt lik en rødrevvalp han hadde tatt tidligere samme vinter, bortsett fra fargen. Tiltalte var imidlertid helt sikker på at det var albinorødrev, som han hadde hørt at det fantes i området. Han tenkte ikke over at det kunne være en fjellrev så langt sør i landet.
Tiltalte venta i 20-30 minutter ved båsen slik at hunden skulle lære seg lukta av levende rev. Deretter avliva han reven og tok den med hjem, før han la ut et bilde på Facebook-gruppa «Revejakt».
Reven ble senere beslaglagt. DNA-analyser ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) fastslo at det var en vill fjellrev.
Fjellreven mer sårbar enn ulven
Straffeloven § 240 annet ledd bokstav a rammer den som «minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er trua av utryddelse». På Artsdatabankens rødliste av 2015 er fjellrev klassifisert som kritisk trua.
Ifølge forklaringa til NINA-forsker Nina Eide består den norske bestanden av ca. 300 fjellrev, hvorav 174 fjellrev er reproduserende. Gjennom avl, støtteforing og uttak av rødrev, drives et utstrakt arbeid for å hindre utrydding.
For at fjellreven skal være levedyktig, mener Eide at bestanden i Norge må være på minimum 1000 dyr. Årsaken er at man her ikke har en tilsvarende «buffer» som ulvebestanden har gjennom nabolandene.
Med henvisning til to tidligere dommer om felling av ulv (Høyesterett i HR-2016-1857-A og lagmannsrettsdom LE-2017-6392) kom lagmannsretten til at avlivinga minska bestanden tilstrekkelig til at det rammes av loven.
Les også: Leserinnlegg fra Økokrim om albinorev-dommen
Strenge krav til jegerstanden
Straffeloven § 240 rammer både forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser. Lagmannsrettens flertall betviler ikke at tiltalte trodde at det var en albinorødrev han skjøt: Han visste at fjellreven er freda, og likevel publiserte han et bilde av den felte reven. Lagmannsrettens flertall mener likevel han handla grovt uaktsomt:
Alle dyr er i utgangspunktet freda etter norsk lov (speilvendingsprinsippet). Det kreves at jegerne skal kunne identifisere de artene de jakter på, kjenne forvekslingsarter, og avstå fra felling hvis de ikke sikkert kan identifisere arten. Det mener lagmannsrettens flertall at tiltalte ikke gjorde:
Fjellreven befant seg i en fangstbås, slik at tiltalte hadde god tid. Med freda fjellrev som mulig forvekslingsart og en liten og hvit rev i båsen, kunne han lett ha gått hjem og henta ei lykt, sjekka på internett eller ringt mer erfarne jegere. Isteden bruke han 20-30 minutter på å la hunden snuse rundt. Lagmannsrettens flertall anser dette som svært klanderverdig og grovt uaktsom.
Lagmannsrettens mindretall mener tiltalte kan bebreides for at han ikke undersøkte nærmere om det var en fjellrev, men vektlegger at det var observert albinorødrev i nærheten og at det er uvanlig med fjellrev så langt sør i landet.
Uaktsomhet gir tap av jaktrett
Lagmannsretten henviser til HR-2016-1857-A og LE-2017-6392 i straffutmålinga, selv om begge disse var forsettlige overtredelser som i tillegg ble forsøkt skjult. I straffutmålinga tar lagmannsretten hensyn til at tiltalte ilegges et langvarig rettighetstap, samt at det har tatt nær to og et halvt år å få avgjort saken.
Lagmannsretten setter straffen til 90 dager ubetinga fengsel. I tillegg blir både fjellreven og salongrifla inndratt. Videre vises det til at tiltalte ved sin handlemåte har utvist ei holdning som ikke er forenelig med det som forventes av en aktiv jeger med tanke på sikker identifisering. Jegeren fradømmes derfor også retten til å drive jakt og fangst i en periode på 3 år.
Du kan lese dommen fra Gulating lagmannsrett i sin helhet på Lovdata.no og på Økokrims nettsider.
