JAKTministeren

STERKE FØLELSER

Helgesen kom sent inn i prosessen med Ulvemeldingen, men har registrert temperaturen og ordbruken i debatten. Skjellsord, trusler og mishagsytringer har florert fra alle kanter. 

Noen uker før Ulvemeldingen ble lagt frem var Helgesen på besøk hos Norsk Bonde- og Småbrukerlag på Finnskogen. Møtet ble avholdt i dagligstuen på gården til lederen Merete Furuberg, som fungerte som møteleder og vert for inviterte bønder, offentlige ansatte, organisasjoner og politikere. 

Helgesen fikk servert kritiske synspunkter på erstatningsoppgjør for sau drept av fredet rovvilt, men også distriktets tradisjonelle retter motti og hillo. Foto-seanse av minister med geitekilling i armene ble det også tid til. Tilsynelatende fred og harmoni.

Har du forståelse for at beitenæring, lokalsamfunn og jegerforeninger vil ha større ulvekvoter enn det som normalt foreslås?

-Det er lett å forstå hvordan lokalsamfunn blir berørt av ulveproblematikken. Det er særlig en realitet innenfor ulvesonen. Jeg har forsøkt å lytte til de fleste aktører i saken; det er et mangfold av synspunkter. Med denne meldingen har vi et best mulig fakta og informasjonsgrunnlag for det videre arbeid på Stortinget. Det har vært en lang og møysommelig prosess.

LES OGSÅ: Jakt i grenseland

MED FRED I KOFFERTEN

Ministeren sier dette på pragmatisk vis. Han er vant til sterke følelser og synspunkter etter sine tre år som spesialrådgiver i Det Internasjonale Røde Kors og som statssekretær i Utenriksdepartementet fra 2001-2005. 

Han fikk erfare hva ”sterke følelser i sving ” var da han arbeidet med fredsprosessen i Sri Lanka. Den gang sammen med Erik Solheim, som han omtaler som en god venn. Fredsmeklerne fikk kjørt seg i samtalene mellom Tamiltigrene (LTTE) fra Jaffna-provinsen i nord og den srilankesiske regjering, som uttrykte større mistro til hverandre enn ulvehatere og venner gjør her hjemme.

I media har Helgesen tidligere karakterisert sin rolle som fredsmekler i Sri Lanka, mer som en tilrettelegger. “Vi er en prosessmedhjelper for partene og vi ønsker først og fremst å få partene til å snakke sammen. Så kan vi bistå. 

Det vi har gjort i våpenhvileavtalen og er forberedt på å gjøre også i de videre forhandlingene, er å komme med forslag basert på det partene ønsker, men også bringe dem sammen. Da vil vi gjerne være kreative, men vi kan ikke være meglere i den forstand da Norge ikke har noen særlig politiske tyngde å kaste bak vår rolle. Vi er et lite land og må være det bevisst”, uttalte Helgesen den gang.

Kan du dra noen veksler på arbeidet fra Sri Lanka når du skal mekle mellom tilhengere og motstandere av ulven?

-Målet er å få til et bredest mulig forlik i Stortinget. Ved siden av de mange nasjonale innspill og synspunkter, er det også viktig å minnes at vi har internasjonale forpliktelser om utrydningstruede arter.

UAKSEPTABEL JEGERHETS

Senest i forrige nummer av Jeger, skrev jeg på lederplass at det er norske myndigheter som er ansvarlig for fellingskvoter, og at kritikere av jakt på rovvilt må rette skytset mot besluttende myndigheter hvis de er uenige i kvoter, være seg ulv, gaupe, elg eller andre dyr. Men stadig vekk, særlig på sosiale medier, opplever rovviltjegere og deres familier å bli hetset og truet på livet. 

Hva har du av synspunkter på slik adferd?

-Det er i denne diskusjonen mange sterke følelser i sving, men slikt er helt uakseptabelt. Vi kan ikke la sterke følelser føre til personangrep.

Helgesen har selv opplevd å bli hetset av meningsmotstandere. Som leder av Norges Gymnasiastsamband skulle Helgesen reise til Eritrea på Afrikas horn. Norske ungdomsskoler og gymnas hadde i regi av Operasjon dagsverk – Norges største solidaritetsaksjon – samlet inn midler til Eritrea. 

Det ble et sterkt møte, der Helgesen for første gang fikk føling med våpen.

-Jeg fikk et gevær plantet i hendene av et medlem fra den eritreiske frigjøringsorganisasjonen EPLF. Bildet av meg med en AK47 i hendene ble senere trykket i et av Rød Ungdoms magasiner, sier han og ler.

Det bringer meg inn på ministerens forhold til skytevåpen. Før intervjuet hadde jeg spurt informasjonsmedarbeideren om jeg kunne ta med en demontert hagle og teste ministeren i litt praktisk våpenkunnskap. I disse terror-usikre tider ante jeg at det ikke ville la seg gjøre. Jeg spør ministeren:

-Om jeg hadde tatt med en hagle, ville du ha greid å demontere hagla?

Helgesen kikker på meg et kort øyeblikk, før han leende svarer: 

-Helt sikkert ikke.

”KOPIERE UNDER ILD”

Ministeren erkjenner at hans våpen- og jaktbravader er minimale, om enn nærmest lik null. 

-Jeg var på Madlamoen i fem uker før jeg søkte meg til Institutt for forsvarsstudier.

 (Red anm: IFS er en del av Forsvarets høgskole og er Norges fremste sikkerhets- og forsvarspolitiske fagmiljø. IFS´ kjernevirksomhet er forskning, undervisning og formidling.)

-Det betydde i praksis at jeg var ansatt på kontor. Vi hadde ganske frie tøyler. Da jeg sluttet og skulle få tjenestebevis signert generalmajor Gullow Gjelseth (som pensjonist fortsatt er forsker på IFS), ble det fleipet med at jeg var skikket til å ”Kopiere under ild”. Det sier vel det meste, sier Helgesen og latteren runger i rommet. 

TAKKET NEI TIL UD

Helgesen tok juristeksamen ved Universitetet i Oslo og praktiserte fra 2001 som advokatfullmektig ved ett av de mest velrennomerte advokatkontorene i hovedstaden, Wiersholm, Mellbye & Bech. Før det – i 1999 - hadde han søkt på UDs aspirantkurs, som anses som starten på en diplomatkarriere.

-Jeg er en av ytterst få, visstnok to, som søkte og ble akseptert på UDs aspirantkurs og siden takket nei.

På 1990-tallet var Helgesen svært aktiv i Høyre. Han ledet Høyres kampanje foran folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Helgesen var redaktør for boken Partiet, makten og staten fra 1995 og redaksjonssekretær i Tidens tegn 1996–1998. 

I 2005 gikk turen østover, til Sverige. Der ble Helgesen generalsekretær i International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) i Stockholm. Åtte år tilbrakte han i Sverige. Ministeren har svensk kone og er småbarnsfar, men det er det jeg får innsyn i. Privatlivet vil mannen ha for seg selv.

GRISEGLA´ MINISTER

Helgesens Sverige-opphold har gitt mannen sans for villsvinkjøtt. Helgesen drar en vits av Trazan og Baname, som hans svigerfar hadde fortalt.

-Villsvinkjøtt er fantastisk godt. Har noen av dere smakt det?

Avdelingsdirektøren, informasjonsmedarbeideren og undertegnede må alle vedkjenne at det har vi ikke.  

-Den er jo svartelistet her hjemme og kan derfor felles hele året, med noen begrensninger, sier han.

-Når vi først er inne på lister, hva med rødlista og ikke minst rypa? Staten kan jo som landets største eiendomsbesitter gå i bresjen for å bevare rypa gjennom fredning eller andre tiltak?

-Det er jo relativt mye rype fortsatt. Det er ikke, slik vi ser det, behov for akuttiltak. 

-Jeg har akkurat vært på Island og jaktet. Der innførte de totalfredning av rypa over flere år. I de senere år har Island praktisert jakt fire helger på rad – totalt 12 dager i året. 

-Her er det flere muligheter, som det kan være naturlig å vurdere i forbindelse med revisjon av jaktforskriftene.

NATUREN ER FOR ALLE

Siden Statskog begynte å selge unna i 2011 er det solgt 172 eiendommer på til sammen om lag 330.000 dekar. Det har i flere år vært reist kritikk mot at myndighetene ikke har brukt forkjøpsretten til å kjøpe skogområder for Statskog, som er den støret skogeieren i landet. 

Kan vi i årene fremover oppleve stadig mer salg av Statskog?

-I fjor benyttet vi oss ikke av muligheten fordi det ikke ble lagt ut skog av tilstrekkelig verneverdi, men Miljødirektoratet har tidligere år kjøpt opp områder som er viktige for å bevare et mangfold. Det vil garantert fortsette.

Det har vært reist kritikk - senest i Trøndelag - mot at stadig større landområder gjøres utilgjengelig for landets fiskere og jegere ved at kapitalsterke mennesker kjøper opp landområder og på den måten begrenser retten til århundrelange jakt- og fisketradisjoner. 

Vil ministeren sørge for at almuen og deriblant jegere fortsatt sikres tilgang til naturen?

-Regjeringen ønsker at flere skal drive med friluftsliv og har som mål å sørge for at naturen blir tilgjengelig for flest mulig. I Friluftsmeldingen som ble lagt frem i forrige uke gjør Regjeringen rede for å åpne for flere aktiviteter i verneområder og utmark og legge til rette for større aktivitet i nærområdene. 

I forbindelse med lansering av Friluftsmeldingen blant alle barna på Skiforeningens skiskole lanserte helse- og omsorgsminister Bent Høie og partikollega Helgesen Stortingsmelding om Friluftsliv. “Natur som kilde til helse og livskvalitet”. Under denne seansen kunne Helgesen fortelle:  

-Vi vil at enda flere skal drive med friluftsliv enda oftere fordi gevinsten er så stor. På skjermen vinner norske skihelter jevnlig, men når du kommer deg ut i naturen og nærområdene er du en vinner hver eneste gang. 

I motsetning til Ulvemeldingen, ble Friluftsmeldingen hilst velkommen av alle parter.

LAV MEDIAPROFIL

Helgesen avløste Høyre-partikollega Tine Sundtoft som klima- og miljøminister rett før jul i fjor. Begge har det til felles at de hadde toppverv i Unge Høyre på samme tid, Sundtoft var generalsekretær i partiets ungdomsorganisasjon, Helgesen satt i sentralstyret. Begge har også det til felles at de til tross for lang fartstid i moderpartiet, er forholdsvis ukjente for store velgergrupper.    For Helgesens del kan det ha en sammenheng med at mannen holder en lav mediaprofil. Han disker ikke opp med ”Hjemme hos intervjuer” eller deltar i populistiske mediastunts. Utad fremstilles han som et fagmenneske av dimensjoner, noen ville kalle han ”tørrpinn”. 

Men etter mine tilmålte 45 minutter med mannen, har jeg et helt annet syn på ministeren enn det som tegnes ved en nitid gjennomgang av mediasaker om karrierediplomaten og politikeren Vidar Helgesen. 

Mannen er humoristisk, har alltid en kjapp replikk på lur og er attpåtil lite selvhøytidelig. Men la deg ikke lure, bakom brilleglassene lurer en usedvanlig skarp hjerne, som politiske motstandere får bryne seg på. Noen vil kan hende si en ulv i finklær. 

Jeg kommer ikke utenom å spørre Helgesen om klesstil. Uansett ”hotspot” er han alltid uklanderlig i klesveien.

Helgesen ler og forteller at slik er det ikke. Dressen tas av når det trengs. 

-Under et besøk i Indonesia hadde vi på oss tradisjonelle indonesiske batikkskjorter. Det førte til en del kommentarer i påfølgende regjeringslunch her hjemme.

-Et svært praktisk antrekk, forresten, legger han lakonisk til.

Intervjuet er over og nedtellingen mot fremleggelsen av Ulvemeldingen er timer unna. Og går det som ministeren antar, har landet trolig egen Lex Lupus – Ulvelov – før sommeren.