Våpenrådet advarer mot at viltmyndighetene vil forby termisk utstyr, med unntak av noe bruk under villsvinjakt. – Dette er verktøy som gjør jakta både sikrere og mer human, sier leder Frode Larsen.
Termiske håndkikkerter og sikter kan bli forbudt å bruke under jaktutøvelse på alt annet enn villsvin. (Ill.foto: Egill J. Danielsen)
Lesetid: 4 minutter
Våpenrådet reagerer sterkt på at Landbruks- og matdepartementet sammen med Klima- og miljødepartementet nå vil stramme inn viltlovens regler for kunstig lys. Dette skjer utenom prosessen som er igangsatt for å revidere hele viltloven. Visstnok er årsaken at handlingsplanen mot villsvin åpner for begrensa bruk av termisk, men at dette da må forskriftsfestes. Samtidig bærer høringsnotatet preg av tautrekking mellom miljømyndighetene som lenge har forfekta restriktiv tilnærming til teknologisk utvikling og landbruksinteresser som vil bekjempe villsvin med alle midler.
– Høringsnotatet innebærer ei innstramming. Etter at jegerne fikk ta i bruk kunstig lys på vanlig ettersøk, har mange anskaffa termisk utstyr som en sikkerhet. Lovforslaget gjør dette forbudt, da det nå kun blir tillatt med «synlig lys». Det er i seg sjøl uforståelig at myndighetene uten nærmere begrunnelse vil gjøre ettersøkene mindre effektive igjen, sier Larsen.
Leder Frode Larsen i Våpenrådet mener myndighetene ikke bør forby termisk utstyr før man har vurdert bedre hvilke fordeler utstyret gir.
Bedre for jaktutøvelsen
Våpenrådet reagerer på det de oppfatter som tendensiøs saksframstilling i høringsnotatet: Sjøl om det er lagt opp til en såkalt «teknologinøytral» lovtekst, tas det ikke høyde for nettopp den teknologiske utviklinga som har vært på området. Positive aspekt blir knapt nevnt.
– Termisk utstyr er nyttig både dag og natt, og gjør jakta sikrere, mer human og mer presis: Med en håndholdt kikkert blir man tidligere oppmerksom på turgåere, bufe og hunder. Du ser koller som går med kalv, slik at disse spares om kalven blir satt igjen i losen eller står i skjul utafor bøen. Og retta avskyting blir mer presis fordi man tidligere ser hva slags type dyr man har foran seg, påpeker Larsen.
Larsen undres over flere logiske brister i lovforslaget: Med omsyn til villsvin står det i forslaget at «Nyere termiske enheter gir langt bedre dybde i bildet og detaljgjengivelse av omgivelsene og av viltet i mørket» samt «Departementet er likevel av den oppfatning at sikkerhets- og dyrevelferdshensyn kan ivaretas på en god måte dersom regelverket stiller klare vilkår for bruken.»
– I alle ender av jaktutøvelsen vil et forbud mot teknisk føre til dårligere dyrevelferd. Da møter de jo seg sjøl i døra så det smeller i hengslene hvis termisk skal forbys av jaktetiske årsaker. De kan heller ikke argumentere med dyrevelferd, med mindre de mener det gjelder ett sett regler for villsvin og noe anna for hjortevilt. Og de kan ikke si at det er farligere å bruke termisk i grisgrendte strøk på Vestlandet og i Trøndelag enn der villsvina ferdes på Østlandet, påpeker Larsen.
– Departementet skriver i høringsforslaget at de mener det er riktig å fortsette med rødpunktsikter, opplyste retikler og avstandsmåler som bruker laserlys fordi det er hjelpemidler som forbedrer jegerens muligheter til å avgi et sikkert skudd. Det er etter min mening en begrunnelse som også gjelder for termisk utstyr.
– Hva tror du ligger i bunnen for viltmyndighetenes teknologiangst?
– Det er en inngrodd skepsis til jegerne, og man frykter alt som gjør jakt «enklere» som om det da felles flere dyr. Det er ikke teknologi som styrer fellingstallene på hjorteviltjakt; det gjør fellingskvotene. Dessverre har det vært et gjentakende fenomen i viltforvaltningen, der kikkertsikter og lyddempere ble møtt med samme holdning. Ingen vil vel i dag si det var uklokt å tillate dette.
– Er ikke dette bare en handelsvare som dere i bransjen ønsker å beholde?
– Vi ble møtt med samme argument da kampen sto om blyhagl. Faktum er at vi tjente mer på å selge dyrere miljøammo. Situasjonen er lik for termisk, da alternativet for mange blir å handle dyr optikk.
– Hva forventer dere av støttespillere som NJFF?
– Jeg forventer at NJFF som interesseorganisasjon ser at dette er en nødvendig kamp for jegerne. Det er prinsipielt viktig at jegerne får bruke de verktøyene som finnes for å gjøre jakta bedre på flest mulig områder; det er jo egentlig det som er teknologinøytralt. NJFF har tidvis vært mer på myndighetenes enn jegernes parti, så det blir spennende å se, avslutter Larsen.
Da forbudet mot kunstig lys ble introdusert i jaktloven av 1899, viser lovforarbeidet at det var bruk av fakler og bluss for å paralysere særlig skogsfugl som var utgangspunktet. Forbudet har blitt hengende ved, uten noen nærmere definisjon. Miljødirektoratet har imidlertid dreid sin fortolkning til et generelt forbud mot alt som bedrer jegernes synsobservasjoner. Nå spisses det ytterligere:
«Med kunstig lys menes lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra sol eller måne, herunder tekniske innretninger og teknologier som ved hjelp av tilført energi har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for det menneskelige øyet i mørket.»
Termisk utstyr i andre land
I Sverige har myndighetene fra mai 2019 tillatt å bruke termiske sikter på villsvinjakt under visse betingelser. Både Finland og Danmark har også en romsligere praksis, sammenligna med Norge.
Frankrike har avklassifisert termisk utstyr som militært materiell, slik at det nå kan selges normalt. Det er opp til de enkelte departementene (fylkene) å lage regler for bruken.
Tyskland har med virkning fra 4. november tillatt termisk utstyr på villsvinjakt. Her er det verdt å merke seg at villsvin forvaltes som et ordinært vilt både i Sverige og Tyskland, altså uten en «bekjempelsesstrategi». Noe tilsvarende kan sies å gjelde for hjorten som har økt sterkt i utbredelse de siste åra, der man i tillegg har en sykdomssituasjon rundt Nordfjella og Hardangervidda som tilsier økt nedskyting.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
