Andelen aktive jegere som deltar på jakt har avtatt de siste 15 årene. Det er kun rundt halvparten av dem som fullfører jegerprøven som løser ut jegeravgift og faktisk jakter.
Det er lett å spekulere rundt hva som er årsakene, og det finnes også lite studier på temaet, men på oppdrag fra Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjenomført en studie på feltet.
Spørreundersøkelse til passive jegere
Studien ble gjennomført ved at forskerne sendte ut en digital spørreundersøkelse til personer som har tatt jegerprøven, men ikke løst jegeravgift de påfølgende årene etter avlagt jegerprøveeksamen.
Den ble sendt ut til totalt 4 650 personer, og den tok for seg hva som var motivasjon for å ta jegerprøven, hva som opplevdes som barrierer for å begynne å jakte og hvilke tiltak som ville fått de til å begynne å jakte.
De samme spørsmålene ble benyttet i undersøkelsen fra 2007 noe som dannet grunnlaget for å se hva som har endret seg de siste femten årene.
Vil du ta jegerprøven? Sjekk ut denne for å få vite alt du trenger.
Mange av de samme tendensene
Oddgeir Andersen og Yosra Zouhar er forskerne som står bak studiene. De har konkludert med at mange av de samme tendensene som man så i 2007 fortsatt er gjeldende, men at det er noen nyanser.
– Tilgang til våpen var en tydeligere barriere nå enn tidligere. Dette kan ha sammenheng med strengere krav til oppbevaring av våpen, slik at det ikke er like enkelt å oppbevare våpen dersom du for eksempel er student og reiser vekk fra hjemmet, sier Oddgeir Andersen til NINA.
På bakgrunn av det de fant ut i studiet så anbefaler forskerne å fortsette med satsingen på introjakt og mentorordninger, noe som etterlyses blant de som har svart på undersøkelsen.
En ordning hvor nye jegere kan få låne våpen i sammenheng med opplæringsjakt og skytekurs er også et forslag fra studiet. Videre foreslås det at dette annonseres i forbindelse med tilbud om opplæringsjakt, slik at tilgangen til våpen ikke blir et hinder for å komme seg ut på jakt.
Mange føler også på en usikkerhet for å jakte. Praktisk jaktopplæring i etterkant av jegerprøven vil kunne gjøre ferske jegere tryggere på jakt, og overkomme barrieren for å dra på jakt selv.
I tillegg etterspørres det informasjon om hvor man kan jakte eller hvordan man søker seg inn på et jaktlag.
– Ikke alle vet hvordan man kan komme seg inn på et jaktlag og helt generelt hvordan man starter å jakte etter avlagt jegerprøve. Her trengs det bedre informasjon i etterkant av avlagt jegerprøve, sier Zouhar til NINA.
LES OGSÅ: Test av 60 hagler
Insta og andre SoMe
NJFF har fokus på å rekruttere og opprettholde aktive kvinnelige jegere. I studien så forskerne derfor også spesifikt på hvilke barrierer som forhindrer kvinner i å bli aktive jegere.
Studiene viser at kvinner har behov for kunnskap om jakt og våpen, i større grad enn det menn har Også oppfølging etter jegerprøveeksamen er av større betydning.
– Kvinner er ikke like opptatt av at det arrangeres egne kvinneaktiviteter som vi så i 2007. Kvinnelige rollemodeller i jaktmiljøet er en langt viktigere motivasjonsfaktor ifølge meningsmålingene, forteller Andersen til NINA.
Viktig at steget ikke blir for høyt
NJFF ønsker ikke at det lettes på kravene på hverken jegerkurset, eksamenen eller politiets vurderinger for å gi våpentillatelse.
- Det er likevel viktig at steget fra utdannelsen til å bli en trygg jeger ikke blir så høy at noen gir opp underveis. Heldigvis har NJFF tilbud om kurs og introjakter over hele landet, og disse må vi gjøre enda mer synlige og tilgjengelige, sier informasjonssjef Espen Farstad til NJFF.no
