528.000 nordkvinner og -menn sto oppført i Jegerregisteret ved utgangen av jaktåret 2021/2022, fordelt på 446.000 menn og 82.000 kvinner. Det tilsvarer en andel på 15,5 % kvinner. For 20 år siden var det knappe 30 000 kvinner oppført.
Pila peker altså i riktig retning, men fortsatt er det en lang vei å gå til kjønnsbalanse i jakta. For selv om kvinneandelen i Jegerregisteret sakte, men sikkert har gått opp, er antallet jenter som jakter etter avlagt jegerprøve, er svært lavt. Det akter Amalie Bjorøy i Jegerjentene å gjøre noe med:
Tungt å snu tradisjoner
– Hvorfor tror du at det er så mange flere menn som jakter enn kvinner?
– De siste årene har det vært nesten like mange jenter og gutter som tar jegerprøven. Det er først når vi ser på aktive jegere at tallet er veldig skjevt fordelt. Det handler mye om at det fra gammelt av var far som tok med sønnen på jakt, og det er en tradisjon som dominerer ennå, forteller Amalie Bjorøy.
Videre mener hun at jakta fortsatt er et mannsdominert opplegg, der utstyr og tilbud i stor grad er skreddersydd til gutter. I jaktavdelingen på de fleste butikker må jentene gå gjennom fire-fem rader med klær tilpasset guttene, før de finner ett eller to plagg for jenter – om de er heldige.
Utenforskap i jeger-fellesskap
– Hvordan kan man nå ut til flere jenter?
– Det avholdes noen kurs og arrangement for jenter, men da er det ofte bare menn og gamle travere som er med på å arrangere. Det er jo vel og bra, men det burde vært mer jevnt fordelt. Jenter er ofte mer opptatt av samholdet, mener Amalie.
Hun tror mange jenter synes det er litt skummelt med våpen, og at det i jegerkretser nærmest forventes at man skal kunne håndtere dette fra man er barn.
– Det er også lett for at jenter føler seg utenfor når de kun møter menn på kursene. Jeg tenker at fokuset på kurs og arrangement må endres, slik at flere jenter får slippe til, sier Amalie.
LES OGSÅ: Et år med jakt og tur
Jegerjentene i vekst
– Som et tiltak har du startet opp Jegerjentene. Hvordan har dette påvirket antallet jenter som jakter?
– Jegerjentene drives av frivillighet, og er et relativt ferskt tiltak med oppstart i 2020. Det baserer seg på regiongrupper på Facebook. På den måten dannes det miljøer hvor jenter kan føle seg mer trygge og kjenne på samholdet som er så viktig, forteller Amalie.
Jegerjentene dekker store deler av landet, men lengst nord jobbes det ennå for å få på plass grupper.
– Hele konseptet er basert på at det skal være kort vei fra medlemmene til styret, slik at du kan påvirke hvis du har gode ideer og innspill. Vi har rundt 3000 følgere i de lokale gruppene, og vi vokser daglig. Det er mange jenter som vil være med, og det synes vi er veldig bra, sier Amalie.
Håper debatten vil engasjere
– Hva blir det viktigste å få fram under debatten på Camp Villmark?
– Det viktigste er å få fram behovet for samarbeid på tvers av både organisasjoner og miljøer. Det handler om å ha et likt tankesett for å hjelpe jentene opp og fram. Det er viktig å presisere at dette ikke har noe med feminisme å gjøre, men heller at det skal være like forutsetninger etter at jegerprøven er tatt, understreker Amalie.
– Vi håper at dette kan bli et springbrett for å skape interesse for temaet jenter og jakt. Under debatten på Camp Villmark oppfordrer vi derfor publikum til å engasjere seg underveis, slik at det mer er en samtale der det skal være mulig å få slippe til, avslutter Amalie.
Under årets Camp Villmark vil det være mulig å få med seg debatten, som starter fredag 29. april kl. 16 på Blaser-scenen i hall C. Der vil Amalie Bjorøy og regionleder Linda Heitmann i NJFF Finnmark drøfte jenter og jakt med Jegerpoddens John Petter Mellingen som debattleder. Du kan lese mer på nettsidene til Camp Villmark.
