– De siste 50 årene har det skjedd stor utbygging i fjellet. Både nye hytter og medfølgende infrastruktur setter villreinen under press. Vi ser at det er flere områder som villreinen nærmest har sluttet å bruke, sier seniorforsker Vegard Gundersen ved NINA.
Les også: Slik lykkes du på villreinjakt
Gundersen beskriver at villreinen tidligere kunne boltre seg i et stort og sammenhengende område inkludert Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten, mens dyrene nå lever i flere mindre isolerte grupper.
– Når dyrene opplever press i ytterkantene av leveområdene sine, trekker de tilbake til sine kjerneområder, sier Gundersen.
Han nevner helårsbrøytingen av strekningen mellom Venabu og Sollia på fylkesvei 27 som et eksempel på infrastruktur som har endret villreinens levesett.
– Etter at veien ble en helårsvei, stoppet trekket av villreinen nesten opp. Kompromissløsning er at det ikke er lov å stoppe bilen over fjellet for å gå tur, men dyrene er fortsatt under press på grunn av veien, sier Gundersen.
– Trekker til kjerneområder
Han beskriver at villreinen trekker tilbake til sine kjerneområder når de presses. Og nettopp i et slikt kjerneområde lå DNT-hytta Gråhøgdbu.
– Bygger du et hyttefelt, får du mye dagsturisme fordi folk skal tilbake til hyttene sine. På Hardangervidda er ikke dette like alvorlig. Hyttefeltene ligger såpass langt ute i kantene at turgåere ikke når inn til kjerneområdene på én dagstur. Men i en så smal og lang nasjonalpark som Rondane, er det kortere vei inn til kjerneområdene, forklarer seniorforskeren.
Gundersen trekker også fram flyttingen av DNT-hytta Breitjønnbu i 1995 som et godt eksempel på at slike forflyttinger har en positiv effekt på villreinen.
– Flytter du hytta, flytter du også mye av bruken. Jeg vil kalle dette for en vinn vinn-situasjon. Det er bedre for villreinen å få ro i kjerneområdet sitt, og brukere av DNTs gamle hytte har fått et flott og tilgjengelig alternativ med to helt nye hytter som til sammen utgjør Veslefjellbua, sier han.
Tidligere i år la Vitenskapskomiteen for mat og miljø fram en rapport som beskrev mulige tiltak for å håndtere spredningen av skrantesyke (CWD) på Hardangervidda. Ett av de nevnte tiltakene er å begrense ferdsel i villreinområder, da dette kan tvinge dyrene sammen i unaturlig store flokker og slik potensielt øke spredningen.
NINA publiserer snart en rapport viser at flytting av merka stier og hytter vil ha positivt effekt på villreinen på Hardangervidda.
– Det er en god løsning
Avdelingsleder for eiendom, natur og infrastruktur Jan Erik Reiten i DNT Oslo og Omegn er fornøyd med nedleggelsen av Gråhøgdbu og åpningen av ny og større hytte i randsonen for villreinområdet.
– Vi synes at dette er en god løsning. Vi har fått styrket hyttetilbudet vårt og bidrar til litt mindre ferdsel midt i kjerneområdet til villreinen. At staten også stilte med midler var utløsende for at vi fikk til denne løsningen, sier han.
Ifølge Reiten startet prosessen med å flytte hytta for flere år siden.
– Det ble bestemt å flytte denne hytta på 1990-tallet, da Breitjønnbu ble nedlagt. Men DNT, fjellstyrene og villreinforvaltningen ble ikke enige om en ny tomt den gang, sier han.
Reiten sier at de forholder seg til at «Regional plan for Hardangervidda» har fastsatt at det skal lages en hytte- og ruteplan, og at DNT er representert i flere arbeidsgrupper som skal se på ulike forslag som kommer inn for å minke menneskelig ferdsel i utsatte villreinområder, slik som Hardangervidda.
– Vi ønsker gode hytter og et godt rutenett for at flere skal komme seg ut på tur. Om det kommer et godt forslag og finansiering til å flytte våre hytter og rutenett kan vi gjerne vurdere det, sier han.
Mer viltforvaltning og skrantesyke
Hvordan jakta og viltet forvaltes i Norge er et viktig tema for oss i JEGER. Vi holder deg oppdatert på lovendringer, og fugleinfluensa og status på skrantesyke i Norge.
Vi skriver også om forskning på jakt og vilt, og bestander på sel og jakt på rovdyr som gaupe, bjørn og ulv.
