Trenger optimal «timing»
Hjorteviltet er avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid for kalvinga: Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheta. For elgens del skjer dette fra mars til mai.
Tidlig vår med langsom overgang til en passe varm og fuktig forsommer gir best beite. Blir det for varmt og tørt, «modnes» vegetasjonen raskt og den kjemiske sammensetninga i plantene blir mindre gunstig.
«Katastrofesommer»
Over store deler av Sør-Norge var 2018 i så måte katastrofal: Seinvinteren var ekstra lang og snørik. Deretter tok naturen brått et tigersprang over våren og gikk rett i sommermodus med langvarig tørke.
I Gjøvik-området har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) taksert elgbeitene etter samme metodikk hvert femte år. Sist sommer påviste takseringa et unormalt høyt beitepress i forhold til tidligere år.
Tilrår uttak
– Vi tror 2018-årgangen av elg i Sør-Norge vil gi svakere dyr enn gjennomsnittet. Hvis målet er få dyr med uvanlig lave vekter, er det lurt å fjerne flest mulig av 2018-individene. Naturen har til en viss grad gjort dette allerede, da også antallet kalv per ku var lavere: I snitt var det 15 prosent færre kalv per ku enn i 2013–2017. Vi kan også anta noe høyere kalvedødelighet i vinter, skriver forskerne.
Uttaket vil dessuten ha lite å bety for elgbestanden: For at ei elgku i Sør-Norge skal bli kjønnsmoden som 1,5-åring, må hun vanligvis ha ei slaktevekt på minst 120 kg før brunsten. Først når vekta runder 170 kg er det mer enn 50 prosent sannsynlighet for at hun er kjønnsmoden. Svært få av kukalvene som ble født i 2018 har mulighet til å nå slike vekter i 2019, og kanskje heller ikke i 2020. Dermed vil de muligens ikke få sin første kalv før i 2022, mener forskerne. Du kan lese mer om saken på www.hjorteviltet.no.
