Filmer om jakt

Hva dreper en jaktfilm?

Det viktigste med en jaktfilm, er at den skal være underholdende, spennende og kile jaktlysten. En kommersiell jaktfilm bør ikke være en minnebok for de som laget filmen.

Bare deler av jobben er unnagjort når filmen er ferdig filmet. Da begynner den viktige jobben med klipping og redigering: To-tre filmer var rett og slett så dårlig redigert at vi ikke gadd å se dem ferdig. 

I noen filmer kunne deler av innholdet vært klippet ut og lyden brukt til podcast eller bloggtekst, da det som sies er bra. Men flere minutter lange sekvenser av en person som sitter ved et bål og forteller, er kjedelig i en film. «Intervjusekvenser» bør erstattes med klipp som gir stemning, så kan stemmen ligge som en kommentar.

Sjekk også ut våre tips til gode bøker om jakt

Vanskelig action

Urolig kameraføring er vondt å se på i lengden, selv om det kan brukes med hell selv i spillefilmer når effekten er bevisst. En og annen scene her og der er greit, men ikke så konstant at man blir sjøsyk.

Mange bruker filmer fra kamera på hundevest. Men klipp da vekk alt som er ikke interessant. 15–20 sekunder med urolige nærbilder av lyng, himmel og gress før man ser elgen et par sekunder dreper framdrift og flyt.

Lyd er halve opplevelsen

Dårlig lyd er en gjenganger. I enkelte filmer er det rett og slett vanskelig å høre hva jegerne sier. Andre lyder som los, knasing i kvist og vindstøy har altfor høyt. Det er rart at ikke flere bruker retningsstyrte mikrofoner eller øretelefonen for å sjekke lydnivå mens de filmer. Det er også enkelt å justere lydvolum selektivt på klippene i ettertid når man redigerer.

En annen sak i jaktfilmene er musikkvalget: Vi ble etter hvert rimelig lei pompøs orkestermusikk når jegeren kom bort til byttet. Her har flere åpenbart litt å gå på for å få musikken til å utfylle det som skjer i filmen, og ikke konkurrere om oppmerksomheten.

LES OGSÅ: Sjelejakta - ta deg tid til å kjenne hva som er viktig for deg i høst

Uheldige skudd

Veldig mange av filmene viser tvilsomme eller iallfall tilsynelatende betenkelige skuddsekvenser: Det skytes på langt hold, på dyr i fart og i tillegg er det en del dårlig skyting. Selvsagt kan kameravinkel lyve slik at det ikke er så drøyt i virkeligheten. Vi stiller oss likevel spørrende til om det er smart å ha med sekvenser som viser en jeger som bruker 4-5 rifleskudd på å få lagt ned et rådyr. Filmskaperne bør muligens ha i bakhodet at jaktmotstandere også kan finne på å se jaktfilmer?

Selvsagt kan man komme i situasjoner der man må skyte flere skudd. Men slike ting kan tas ut av sammenheng og brukes mot jegere og jakt. Det er ikke slik at vi som jegere skal feie alt under teppet, men vi bør kanskje ikke bruke det som underholdning?

Hva ønsker vi mer av?

Kortere klipp er en effektiv måte å holde seerens oppmerksomhet på. I stedet for 15–20 sekunders klipp fra en vinkel, bør man vise det samme med flere 3–5 sekunders klipp fra forskjellige vinkler.

Vi hadde også ønsket at flere filmer viste HVORFOR naturen er et så fint sted å være ute. Riktignok filmes ett og annet fjell med skodde foran, men hvor er soloppgangen, høstfargene, frosten fra pusten, trost på trekk, bålkos, bua om kvelden, og treningen på skytebanen før jakta? Hvor er de små detaljene som driver filmen framover og formidler stemningen rundt jakta? 

Jegere har det morsomt sammen. Det syns vi kommer dårlig fram. Det blir svært så alvorlig, bortsett fra en og annen «high five» når dyret er skutt. Vi vil heller se en film om en munter jeger med stor personlighet som nesten ikke skyter noe, enn en jeger med utstråling lik en murstein som skyter dyr hvert minutt. I noen filmer er det dog tydelig at vedkommende er plassert foran kamera mer på grunn av utseende enn som selvdreven jeger.

Les også våre tester av jaktutstyr, som test av kikkerter, og GPS

Fine kvelder foran TV`n

Nå kan det høres ut som vi kjedet oss gjennom kveldene med jaktfilmer på TV'n. Langt ifra! Vi koste oss og hadde mange gode diskusjoner rundt filmene! Det er bare det at de litt mindre gode filmene blir så tydelige med sine mangler når det dukker opp filmer som overgår gjennomsnittet.

Vi har valgt å ikke detaljanmelde filmer vi ikke likte av forskjellige årsaker. Isteden har vi fokusert på fire ganske ulike filmer som vi mener absolutt fortjener TV-tid fra jaktsugne jegere i verste vårknipa.

«Jakta på brølebukken»

• Spilletid: 56 min.

• Produsert av www.verimedia.no

• 2018

• Kan kjøpes på Vimeo eller i jaktbutikker.

• Pris: 249,- i butikk 

• Terningkast: 6

En av de bedre – hvis ikke den beste – norske jaktfilmen vi har sett: Vi følger Joar Søhoel med venner på spektakulær hjortejakt rundt Sognefjorden.

Her finnes ikke dødtid. Gjennom hele filmen fanges interessen og det skytes flere flotte bukker på til dels svært korte hold. Vakre dronesekvenser fra jaktterrengene med fortellerstemme i stedet for statisk bål-intervju, understreker kvaliteten på produksjonen. Filmen er i tillegg befriende barbert for overflødig tomprat.

Det er ikke ofte man får fram så ekte jaktglede på film som det vi ser her. Spesielt scenen der Joakim Pettersen skyter en bukk, viser sjarmerende jaktglede på et naturlig vis. Filmen får fram stemningen rundt jakta, og fremhever viktigheten av en god forvaltning uten at det blir for mye belærende prat.

Litt småpirk her og der finner vi, så som at kamera i noen scener bruker litt tid på å fokusere, men her drar det oss primært inn i handlingen og vi blir spent med på å se etter hjorten. Vi kunne muligens ønsket oss litt pause mellom et par av jaktturene for å puste ut. 

Filmen er ellers meget godt redigert og har fin lyd. Pluss for en god og vakker avslutningssekvens! Vi mener denne filmen fortjener å bli en klassiker blant norske jaktfilmer og gir den full score på terningen!

«Hjortevilt fra villmark til spisebord»

• Spilletid: 32 min

• Produsert av Norsk Hjortesenter.

• 2018

• Gratis på YouTube.

• Terningkast: 5

Filmen gir en lettforståelig og godt demonstrert innføring i utvomming og slakting. Alle som jakter hjortevilt, kan lære noe her. Det er lite praktisk jakt her, men så er det heller ingen ren jaktfilm. Filmen glir lett og fint hele veien, og blir ikke forelesningsaktig som slike filmer fort kan bli. Det eneste vi savnet, var litt mer detaljert forklaring om hvordan man skjærer ut de forskjellige stykkene i lår og rygg.

Spesielt i begynnelsen er det noe rotete filming, i den forstand at det burde vært brukt støtte for kamera. Her er det også noe rykkete droneklipp, som før øvrig er meget bra med tanke på perspektiv og flyrute.

Vi gir pluss for faglig pondus, men det var et par dialektuttrykk vi ikke forsto før det etter hvert framgikk av sammenhengen. Vi skjønte i hvert fall ikke umiddelbart hva «rodde» og «gnu» betyr.

Sluttsekvensen med kokkeleringen burde vært en egen film. I stedet kunne sekvensen om vann og vasking fått utdyping: Hva er næringsmiddelgodkjent vann? Er ikke bruk av vann på slakt uansett bannlyst? Vi satt igjen med flere spørsmål etter å ha sett akkurat dette.

Alt i alt en meget bra film som viser veien fra skudd til tallerken på en lettforståelig og underholdende måte. En av de bedre om emnet, men den kunne vært enda bedre med enkle grep!

«Åtejakt på rødrev 3»

• Spilletid: 3t og 10 min.

• Produsert av Gordon Fjeld/ Videoclip

• 2018

• Kjøpes gjennom www.videoclip.no

• Pris 349,-

• Terningkast: 5

Et must for alle åtejegere, som gjerne ville gitt terning 6! Derfor er dette en film som splitter testpanelet:

Dette er en lang film som varer i over 3 timer. Den inneholder mange jaktsekvenser og flere titalls rev felles. Filmen er svært grundig, og alle relevante tema fra revens biologi til våpen og jaktutøvelse blir grundig berørt – faktisk så grundig at dette nok er en film mest for «menigheten»: Jaktsekvensene kan av de «uinnvidde» etter hvert oppleves som repetative, da det stort sett handler rev som kommer inn på åta, snuser litt og blir skutt.

Fjeld har stor kunnskap om åtejakt på rødrev, og formidler det på en utmerket måte. Dessverre inneholder introdelen for mye prat om hva som skal skje i filmen, slik at det tar tid før handlingen kommer i gang. 

Filmingen ellers er meget stødig og det samme gjelder redigeringen. Her er det minimalt med uforståelige hopp i handling og det hele flyter behagelig og logisk  avsted.

Det er tydelig at det ligger utrolig mye jobb bak denne filmen. Slik sett burde håndverket her vært pensum for alle som skal lage jaktfilm…

«Harejakt med lang- og kortbeinte hunder 3»

• Spilletid: Ca 60 min.

• Produsert av: Høgfoss & Fallan.

• 2018.

• Kjøpes gjennom www.dvdjaktfilmer.no

• Pris: 289,-

• Terningkast: 5

Filmen viser harejakt slik den er; humor og treffende kommentarer mellom jaktkamerater, los, pussige situasjoner og harer som skytes – 14 stk for å være nøyaktig.

Filmen er bra «skutt» og redigeringen jevnt over god, selv om noen sekvenser kuttes litt brått. Litt «fyllstoff» og pustepause med noen sekunders naturscener hadde gitt bedre flyt i filmen. Et par steder lurer vi på om det er klipp fra andre dager eller om det er forskjell på eksponering i kamera under filming.

Hadde det ikke vært for dialogen og den gode kjemien jegerne mellom, kunne det fort blitt en lite engasjerende film. Pluss for jevnt over kreativt valg av musikk. Spesielt et par steder fremhever dette den lettbeinte tonen i filmen. Imidlertid er det noen steder musikken ikke helt harmonerer med handlingen, slik at man nesten legger mer merke til musikken enn det som skjer på skjermen.

Alt i alt er det en god og ekte film som er kjemisk fri for utstyrsjåleri og fiksfakserier. Den framstiller harejakta slik den er; mye skjer hele tiden og jakta dreier seg om glede over losen og ikke ta det hele så alvorlig. En skikkelig «feelgood»-film om en del av norsk jakttradisjon!