Et år med jakt og tur

– Jeg har egentlig aldri vært noen fan av klasseromsundervisning. Du sitter på en stol hele dagen, ser på Powerpoint-presentasjoner og leverer ørten sider i Word etterpå, sier han og rister på hodet.

– Hva var forskjellen i forhold til folkehøgskolen?

– Forskjellen var alt. På jaktlinja på Skogn folkehøgskole gikk undervisningen for det meste i praksis. Man fikk selv lære hva som funket og ikke funket, og for meg var det en mye bedre måte å lære på.

Han har vært med på de fleste jaktformer som tilbys i Norge, fra gås, via hjortevilt til rype, mår og sel. Men som stipendiat på fiskelinja, har ferden gått fra ørretfiske i Lierne, til laksefiske i Verdalselva.

– Så ble det havfiske – kveite, blant annet, i Nordland. Og senere ble det tre uker i Florida. Alle linjene på Skogn hadde lengre turer til utlandet, tilføyer han.

– Hva fisket dere i USA?

Johans smil kryper oppover: – Vel. Hai på kroken var målet, da.

Friluftsliv døgnet rundt

Fred Zuriel Gallego Torres (21) visste hva han gjorde da han skygget Bærum til fordel for et år i Trøndelag. Naturfag, og læren om dyr og naturen rundt oss, var favorittfaget, og på fritiden var det også friluftsliv som tiltrakk Zuriel.

– Jeg drev med klatring, og da jeg var 16, begynte jeg og noen venner i speideren, sier han.

– Da korona kom, bestemte jeg meg for å lære å jakte. På Skogn folkehøgskole tilbød de jakt, og i tillegg var studieturen til USA tiltrekkende for meg.

Zuriel har alltid vært glad i friluftsliv, men de helt store mulighetene for jakt dukket ikke opp før han flyttet inn på folkehøgskolen.

– Jakt føles som en naturlig evolusjon av friluftshobbyen min, nikker han ettertenksomt.

Folkehøgskolen bidrar med en 24-7 sosial setting, men alenetid får han likevel.

– Første uka på Skogn folkehøgskole var et sjokk: Jeg var ikke vant til å være omgitt av åker og å ha en horisont som ikke var avbrutt av høye bygninger. Men her føler jeg meg mer til stede, med beina plantet på bakken, forteller han.

De var 17 ungdommer på jaktlinja, og miljøet var så godt at fire av elevene søkte seg inn igjen et år til.

– Må man være toppatlet for å gå på jaktlinja?

– Nei. Har man dårlig rygg eller bein, for eksempel, tas det hensyn til. Men er du toppatlet, blir det du som blir valgt ut til å springe på den borteste, aller høyeste toppen, ler han.

Med jakt i hjerte og sinn

Åge Morten Veimo (54) har i de siste ti årene vært linjelærer på Jakt og Fiske. Pedagogikk og jakt og fiske er den perfekte kombinasjonen for Åge, men jakta kom ikke inn med morsmelka.

– Jeg vokste opp på et småbruk, og ingen i familien min jaktet. Jeg ble imidlertid tidlig fascinert av jakt, og begynte å skyte kråke med luftgevær.

Da Åge fikk seg jobb ved siden av skolen, skjøt han etter trost i pausene, og da han var vel 14 år gammel fikk han mast seg til ei hagle.

Bue-, jakt- og fiskelinja har sitt eget område på Skogn folkehøgskole. Digre skinnsofaer møter en når en går inn døra. Tidligere Jakt- og fiskekull smiler ned fra flere bilder, mens skallene til for lengst avdøde rådyr dekorerer andre vegger. 

– Ærlig talt, så har jeg aldri jaktet så lite selv som nå. For det ville jo ikke vært riktig om læreren kom og skjøt viltet. Jeg organiserer og tilrettelegger, jeg. Så får elevene skyte, forklarer han blidt.

Åge ble headhuntet inn til å lede Skogn folkehøgskoles bue, jakt- og fiskelinje. 

­– Her får jeg stor pedagogisk frihet, og det passer meg godt. Vi jakter og fisker, og jeg får mye god tid sammen med elevene.

Han nikker og tilføyer: - Tilpasset opplæring får vi veldig godt til her.

I tillegg til jakt på alt fra grågås til mink og hjortedyr, går det i bueskyting.

– Vi øver mye, for på senvinteren drar vi som regel til Minnesota for å jakte med bue. Der har vi et godt og utprøvd opplegg, forteller han.

LES OGSÅ: Tungdrevet jentevekst innen jakt

Ville prøve noe nytt 

Tilfeldighetene rådde for at Helle Kvalvik Breidablik (20) endte opp på fiskelinja på Skogn folkehøgskole. Men Helle angrer ikke på valget hun tok.

– Jeg likte meg så godt på folkehøgskolen at jeg søkte om utsettelse fra militæret, så jeg kunne være der hele året, ler hun.

Før Helle kom til Skogn folkehøgskole hadde hun lite erfaring med fiske.

– Men jeg hadde én bestefar som var glad i jakt og fluefiske, og en annen som var lofotfisker da han var yngre, så da jeg begynte på fiskelinja, kjentes det som at jeg fulgte tradisjonen.

Det var ei mild og blid jente som koste seg på et nyfunnet lite sted i Trøndelag. Fra vinduene så hun utover åker og eng, og mot horisonten skimtet hun fjord og fjell.

– Jeg er jo byjente, og dette føltes som en viktig erfaring. Jeg ble så mye tøffere, for på fiskelinja var det liksom bare å brette opp ermene og sløye fisk.

Linja hennes hadde mange utfarter, noen av dem også på tvers av linjene.

– Bli kjent-turen, en kanotur som var mer som en berg- og dalbane kommer jeg aldri til å glemme. Vi brukte like mye tid på å dra kanoen gjennom myra, som på å padle. Jeg skjønte det ikke da, men det skapte et fantastisk samhold. En blir fort kjent med noen man sliter sammen med, humrer hun.

Etter jul ble det Florida-tur med hai-fiske.

– Det hadde jeg aldri gjort før! Men før det fikk vi sove i snøhule, hjemme i Norge. Det var nordlys i Trøndelag også, forresten. Vi var lenger nord enn Oslo, ja, blunker hun.

Likte kun friluftsliv

Christian Løland (24) ble skikkelig skolelei og gikk rett ut i arbeidslivet etter videregående. Det gikk i lagerjobber og ventilasjonsmontering for unggutten, til pandemien braste inn.

– Da korona kom, fikk jeg en liten åpenbaring, sier Christian. – Jeg hadde jegerprøven, men gikk det galt med Covid-19, ville det være lurt å lære seg å jakte på skikkelig vis.

Norge har mange folkehøgskoler, men Christian var målbevisst. Han så etter én ting, og det var en skole med en god jaktlinje.

– Jeg ble forelska i jakt. Det er en hobby jeg kommer til å ha med meg resten av livet.

Den første jakten han var med på hadde han aldri vært borti før.

– Det er mye gås i Skogn, og med gåsejakta er forberedelse viktig. En må finne et jorde hvor de har sittet i noen dager. Når det blir mørkt og gåsa letter, graver man ned «blinds» - en stor sovepose med lokk. Blindsen dekker man med halm. Når du åpner lokket, kan du reise deg og skyte. 

– Gjessene er skeptiske og har godt syn. Første gang felte vi bare 2 gjess – vi var jo nybegynnere. På slutten av sesongen var vi mer erfarne, ja, smiler han. 

Sammen med vennene på jaktlinja skjøt han 62 kortnebbgjess den siste morgenen.

Christian fikk jaktet på det meste Norge har å tilby, som rype og skogsfugl, rein, elg, hjort, rådyr, bever, sel og mår.