Drømmen er å leve av jakta

Han er på hjemmebesøk i Mysen denne helgen, for til vanlig studerer han utmarksforvaltning på Evenstad, på det som er et bachelor-studie. Men tiden bruker han helst på jakt.

– Det overrasker kanskje ikke at jeg studerer det jeg gjør, men jeg er ikke sikker på hva jeg har lyst å jobbe med. Jeg drømmer om å kunne leve av jakta og skape noe ut av det, forteller han.

Ble tidlig bitt av basillen

21-åringen er kjent som jegerstudenten på Instagram, og har hele livet hatt friluftslivet nærmest sitt hjerte. Med gode inngangsverdier fra foreldrene viste han raskt stor interesse for naturen, og som hos så mange andre startet det hele med fisketurer.

– Interessen for friluftslivet kom veldig tidlig. Jeg har vært glad i å være ute så lenge jeg kan huske, sier han.

Mats drev for det meste med fiske i barndommen, men fikk øynene opp for jakta etter hvert som han ble eldre. Han tok sats og flyttet til Trøndelag som 16-åring for å gå sportsfiskelandslinja i Grong. Her fikk han virkelig dyrket jakt- og fiskeinteressen, og det tok helt av under tiden hans her.

– Det var mye mer tilgjengelig jakt i Grong enn hjemme. Det var i tillegg viltrike områder, så det var først da interessen for jakta kom for fullt og ble en lidenskap, legger han til. 

Siden den gang har det bare blitt mer og mer jakt. Nå går det i jakt og fiske året rundt for villmarkingen fra indre Østfold.

Idet vi beveger oss ut i terrenget, legger jeg merke til at han bruker mobilen flittig. Men det er ikke for å sjekke sosiale medier. I Tracker-appen har han full oversikt, både på hvor vi er og hvor hunden er til enhver tid. Han er tydeligvis godt kjent i området. Det vitner alle de kartlagte revehiene om.

Bruker man denne løsningen, er man avhengig av mobildekning, da den benytter 5G-nettet. Derfor har han som regel alltid med en hundepeiler, i tilfelle hunden legger avgårde i los utenfor dekning.

LES OGSÅ: Gina Ørslien Bårdseng

Ble tidlig bitt av basillen

– Husker du din første jakttur?

– Min første jakttur husker jeg ikke da jeg var i bæremeis-alder på harejakt med fattern. Men noe av det første jeg husker, er fra en tur på støkkjakt etter skogsfugl hvor jeg gikk bak pappa.

– Det ble ingen fugl den dagen, men den spenningen jeg hadde i kroppen, husker jeg godt. Vi hadde opp en orrhane i starten av turen som fattern bommet på. Den skuffelsen kommer jeg nok ikke til å glemme med det første, ler han.

Oppveksten i Mysen utenfor Oslo la på mange måter grunnlaget for friluftslivet hans. Miljøet var preget av jaktinteresse. Fra tidlig alder hadde han flere kompiser som ikke bare spilte fotball på fritiden.

– Vi var en gjeng som hadde samme interesser, og som hadde sansen for jakt og fiske. Da ble det ofte til at vi drømte oss bort i skoletimene, kan du si, forteller han med et glimt i øyet.

Mats har også en tre år yngre bror, men de har vidt forskjellige interesser. Begge brødrene var med på turer som liten, men det var kun Mats som ble bitt av basillen og fikk øynene opp for friluftslivet. Broren fant seg derimot best til rette med gaming.

På kloss hold med gaupa

Opplevelsene står i kø for en ivrig jeger, og turene blir mange. Selv om ikke det skjer noe helt spesielt på alle jaktturer, er det gjerne noen turer som man husker bedre enn andre. Et godt eksempel på dette er jegerens første vilt. Hvem husker vel ikke det som om det var i går?

– Har du en jakttur som du husker ekstra godt?

– Jeg har en artig historie fra i høst, fra da jeg var ute og slapp finskstøveren Arko, som er hunden til kjæresten min Martine. Det var nattferske spor av en rev som hadde vært på åteplassen min. Etter en stund ble det uttak og etter ca 40 minutter ble det bråstopp et stykke innpå åsen, forteller Mats.

– Jeg løp inn for å koble Arko og eventuelt prøve på noe nytt ettersom reven gikk rett i hi. Det var veldig bratt siste biten opp til der hannhunden sto, så jeg måtte klatre litt for å komme meg opp. I det jeg kom over kanten gikk jeg og så i bakken foran meg etter revehiet. Plutselig hoppet en gaupe ned fra ei furu femti meter foran meg og hoppet 6-7 meter rett ned før den forsvant som et skudd med støvern etter seg, utdyper han.

– Jeg sto igjen og var helt i sjokk i flere minutter. Losen gikk videre og jeg fikk til slutt kobla Arko. Han hadde bytta spor oppi berget på oversiden av åteplassen, forteller han.

Når revejakta klaffer

Mens vi står på første post er det ikke mye som skjer denne dagen. Sola skinner fram av og til bak noen slørete skyer, og gir en smak på vårstemning. Vinden er fraværende og lyden bærer godt i skogsterrenget.

Vi beveger oss til en ny post, siden hunden har los i feil retning i forhold til der vi står. Vi kan av og til høre bjeffene i det fjerne. Men da blir det naturlig å spørre om den actionfylte morgenen som han har hatt.

– Hunden fikk tidlig ferten av en hannrev som satte i gang losen. Jeg plasserte meg godt og fikk øye på reven idet den kom løpende rett mot meg på rundt 80 meters hold. Jeg holdt hodet kaldt og ble stående som frosset inntil en trestamme, vel vitende om at den minste bevegelse hadde ødelagt situasjonen, forteller han.

– Reven hadde ingen planer om å stoppe, og på ikke mer enn tre-fire meters hold gikk kolben i skulderen og skuddet ble løsnet. Reven rakk knapt å reagere før den ble liggende strak ut i smellen, sier han.

Dette er en jaktform hvor det fort kan bli mye action, for det er ikke mangel på rev i området. Men man må være på rett plass til rett tid, plassere seg riktig i terrenget, se ledelinjer reven kan følge og så lære underveis i jakta. Det kan fort gå med en del timer før man lykkes. Desto bedre er følelsen når det først skjer.

...og når ingenting klaffer

– Husker du en gang det gikk litt skeis på jakt?

– Det var en natt jeg lokket rev i Trøndelag. Klokka var ca tre på natta, og det var i midten av mars. Jeg kjørte bil et stykke utenfor mobildekning og stoppet bilen litt ute i løssnøen før jeg gikk ut og tok en lokkepost. Jeg fikk selvsagt ikke skutt noe rev, men da jeg skulle kjøre ut igjen, sto jeg bom fast. Hjulene på bilen hadde mista kontakten med underlaget. Jeg spant meg ned slik at bilen sto med alle fire hjulene uten grep. Jeg begynte å grave vekk snø med hendene, for jeg hadde verken stropper eller spade, forklarer han.

I en slik situasjon kan eneste utvei være å tenke kreativt. Det ble også løsningen for Mats denne gangen.

– Så der ble jeg stående, ca to mil i fra nærmeste bebyggelse, uten dekning og på en veldig lite trafikkert vei. Litt lengre inn forbi der jeg hadde vært på post, visste jeg dog at det var en anleggsplass, forteller han.

Han skjønte raskt at med kun hender var det håpløst å komme seg løs. Men det er håp i hengende snøre, så han gikk til anleggsplassen for å finne et eller annet å grave under bilen med. Det var lite nyttig å finne, foruten en 16 tonns gravemaskin som sto parkert.

– 18 år gammel, med null kunnskap om hvordan noe virket på graver, var det kanskje ikke så lurt, men jeg så ingen annen løsning. Jeg fant til slutt en instruksjonsbok og grublet lenge. Nøklene sto i og jeg tok det steg for steg. Etterhvert fant jeg ut av sikkerhetsopplegget slik at graveren faktisk startet. Så var det bare å teste alle spakene slik at jeg skjønte hva som styrte hva, forklarer han.

– Til slutt kjørte jeg graveren bort til bilen og dro den opp uten større problemer. Så kjørte jeg graveren pent tilbake før jeg startet på hjemturen. Dagen etter kontaktet jeg firmaet som drev på anleggsplassen og forklarte dem hva som hadde skjedd, slik at alt var i orden, forteller Nygård.

Det er imponerende hva 21-åringen har rukket å være med på av jaktformer. Alt fra beverjakt, hjortejakt og villsvinjakt, til rypejakt, gåsejakt og duejakt. Lista er lang, og dette er litt av greia til Mats; han liker variasjonen i ulike jaktformer.

– Er det en jaktform som står på lista som du ikke har prøvd enda?

– Jeg har et par jaktformer jeg ikke har prøvd ennå som virker spennede, og det er bjørnejakt og sjøfugljakt. Håpet er å få testet ut de to jaktformene de kommende årene, forteller han.

Han legger ikke skjul på at han liker å prøve litt forskjellig. Det handler om at han blir fort lei hvis han jakter på samme måte over lang tid. Jakter han rev en uke i strekk, er han ikke lei av jakt i seg selv, men han jakter helst på noe annet enn rev etter en sånn uke. Han skylder på rastløsheten inni seg som en årsak til dette.

– Til slutt, hva må du ha med i jaktsekken?

– Hvis det er en ting jeg må ha med i sekken, så er det en håndholdt termisk kikkert. Jeg bruker en Hikmicro Lynx. Termisk kikkert gjør det mye enklere å observere vilt, både på dag og natt. Og ved et eventuelt ettersøk, er termisk kikkert helt genialt, avslutter 21-åringen.