Lasse påpeker at han er opptatt av å ”forstå alt ved jakta”.
-Det å være ute i naturen, lese terrenget og prøve å forstå dyra. Det er jakt for meg. Jakt er det mest naturlige man kan gjøre i forhold til den livsstilen vi mennesker har. Det er fint å høste maten selv, men jeg jakter kun det jeg trenger. Å bli med på guidede turer hvor en profesjonell jeger peker ut hvilket dyr du skal skyte, er ikke noe for meg.
Den tidligere alpinisten understreker at han er ingen trofejeger.
ANSPORET AV SVIGERFAR
Lasse kan takke faren til samboer Marianne Berner for at jaktinteressen ble vekket i han. Niels Sire Berner var en erfaren elgjeger og da Lasse la skiene på hylla, mente svigerfar at han måtte følge i hans fotefar.
-Kort tid etter at han hadde lagt opp som alpinist, tok jeg han med på elgjakt. Jeg lærte han opp, fremholder svigerfar.
Hva synes så Niels Berner, som i likhet med Lasses samboer er lege, om jegeren Kjus?
-Han er med årene blitt en god jeger. Det som kjennetegner Lasse som jeger er at han er forsiktig, nøyaktig og utholdende. Han gir seg ikke. Går gjerne i mørket til han har felt dyret. Holder på til han har nådd målet.
Svigerfar har i likhet med Lasse en forkjærlighet for å jakte alene med hund. –Det å være ute i terrenget med hunden din, som du stoler 100% på, gir en helt annerledes dimensjon ved det å jakte. Alt er opp til deg og hunden. Du kan ikke komme med noen unnskyldninger om dårlig jaktlykke.
-Lasse er bitt av basillen. Han har også utviklet seg som hundefører og har hatt noen gode hunder. Innimellom bruker han elghunden jeg eier ”Nansen II”. Med denne har vi skutt 12 elg de siste to årene. Det er ikke dårlig, sier svigerfar.
I år fortsetter Niels Sire Berner sin voksenopplæring av svigersønnen, nå er det laksefiske som står for tur.
-Jeg må lære han opp, sier svigerfar og ler litt, mens han legger til: -Han har til nå ikke hatt så stor fiskelykke.
I høst skal de på hjortejakt sammen, da er rollene snudd. Lasse er læremester. Mer om det senere.
DACHS-LIDENSKAP
Lasse erkjenner at jakt med hundfikk en lite vellykket start.
-Jeg hadde en hund, ”Fram” (red.anm: oppkalt etter Fridtjof Nansen), men fant fort ut at den var ubrukelig til jakt. Den funket bare ikke til det formålet. Bikkja var i sin tid blitt adoptert bort til Marianne av nettopp svigerfar. En hyggelig hund, ja visst, men jaktinstinkt, det hadde den ikke. Jeg husker godt at det var en stor skuffelse for Niels å oppdage dette. Det ble en kosehund for oss.
Lasse lot seg ikke stoppe av dette. Han kjøpte egen hund. Valget falt på dachs-rasen. Mye på grunn av Lasses lidenskap for rådyrjakt. Med ”Victor”ble det også mer fart på sakene.
“Victor” kommer fra den kjente oppdretteren Aksel Skjervheim, som har hatt mange premierte hunder. Noen mener han har dachser som er Norges beste på drivjakt.
Lasse har et kjærlig forhold til dachsene sine, som han under vår samtale innimellom ofte omtaler som ”maskiner” – grunnet rasens iherdighet og utholdenhet.
–”Victor” var en fantastisk hund.
Dachsen fikk en trist sorti. Han ble slått ned av en elg under drevprøve på Stange. -Jeg husker godt losen. Den varte i 20 minutter og så ble det helt stille. Jeg kikket på peileren og så at “Victor” hadde stanset opp. Da jeg kom frem lå han bare der. Lasse har også opplevd å miste nok en hund. Det skjedde i Strømstad i Sverige. -“Ronja” ble innlagt på dyreklinikken på Jeløya hvor hun svevde mellom liv og død i to uker. Hjertet ble forstørret og de var redd for at det skulle svikte. To år senere døde hun brått. Da klarte ikke hjertet mer.
”Ronja var kullsøsken med ”Oscar”. De var nærmest uadskillelige. At det ble to hunder var ikke meningen, men han hadde ikke hjerte til å skille dem og kjøpte likeså godt begge to. Han beskriver dem som Knoll & Tott. ”Oscar” var den smarteste, litt skeptisk, men med en flott viljestyrke. ”Ronja” på sin side var av den nysgjerrige og fryktløse sorten. Hun leverte best på jakt, men ”Oscar” var hakket bedre på ettersøk.
–Gutter bruker gjerne litt lenger tid på å modnes og bli sikre. ”Ronja” var ikke lett å kommunisere med, men det er kanskje sånn damer er? Er det ikke det, da? gliser Lasse. Smilet er sjeldent langt unna, være seg det er snakk om jakt, hunder eller gamle historier fra alpinverden.
I dag har Lasse bare ”Oscar”. Den er med han overalt – når han er på sjøen, på jobb, på rådyrjakt og reinsdyrjakt. Hunden er sertifisert ettersøkshund.
-Å ha en hund som kan spore et eventuelt skadd dyr om uhellet skulle være ute, er betryggende for en jeger. Ettersom jeg er glad i å jakte en del alene, er det viktig å være forberedt. Ettersøk er i seg selv en egen disiplin, du må da tolke det som har skjedd og handle deretter. Sette deg inn i dyrets tankesett. Jeg hukser godt det første ettersøk jeg gjorde. Vi fant den skadde elgen og avlivet den. Det var en stor tilfredsstillelse for både meg og hunden å finne frem til det skadde dyret og avlive det på en human måte.
Lasse understreker at både hund og fører må sertifiseres for ettersøk.
ELGLAGET
Den gang Lasse ble introdusert til jaktlivet, hadde svigerfaren jaktet i nærmere 40 år, hvorav mange av disse i Flisa ved Kongsvinger, der han en gang hadde vært turnuslege. Lasse ble raskt innlemmet i jaktlaget, som i dag blant annet består av Niels og svogeren Magnus. Lasse veksler mellom å sitte på post og være hundefører.
-Det er morsomt med et slikt tett lag. Å bo ute i skogen i en koie 3-4 dager er ekstremt sosialt. Stemningen er god. Alle deltar i å få fraktet ut dyr og vi slakter sammen.
Under elgjakta deltar de samme 12 karer – nærmest 12 edsvorne menn. Alle har de sine roller. Alle kjenner de hverandres styrker og svakheter.
-Ved starten av jakta er vi alltid fulltallige. Utover i sesongen faller noen fra; noen er mer ivrig enn andre. Jeg er nok blant de mest ivrige. Det er sjelden at vi skyter hele kvoten under hovedjakta. De siste to månedene er det nesten bare jeg som fortsetter å jakte.
Lasse har lagt ned elg alene. Da er det å partere dyret i fire biter og få den ned og inn i bilen.
–Det er ekstra spennende å jakte alene. Jeg bruker svigersfars elghund Nansen II som ikke slår så langt ut. Det er en enormt fin hund.
Lasse legger likevel ikke skjul på at det han verdsetter aller høyest er å oppsøke skogen alene – med bikkja. Samspillet med hunden og det å forsvinne inn i sin egen ”boble”er for eks-alpinisten den ultimate jakta.
-Det gir en helt egen ro og fyller meg med glede. Da raser timene unna.
RÅDYRJAKT
Lasse legger ikke skjul på at rådyrjakt har en helt spesiell plass i hans store jakthjerte. Mye av det skyldes at det første dyret han la ned var nettopp et rådyr. Det skjedde etter en spennende smygjakt på bukk, uten hund. Når Lasse legger ut om sine jaktbravader er det på en nøktern måte, men man aner av kroppsspråk og innlevelse at jakt betyr mye for han. -Jeg husker godt den første bukken. Jeg smøg meg innpå i 45 minutter. Det var så vidt jeg turde å skyte. For en nybegynner er det en utfordring å ta liv, ganske så tøft mentalt. Etter hvert er det blitt mer naturlig.
Lasse jakter rådyr i Kongssvinger-distriktet, i Østfold, ved Jevnaker og i Lommedalen, noen mil nord for boligen han bor i på Snarøya utenfor Oslo.
Lasse understreker at som hundeeier er det viktig å holde hundene sin i toppform. God foring og god trening hører sammen. Han forteller at han ofte er ute i skogen og trener bikkjene.
–Det er noe eget å jakte med hund og føle at du får brukt de til noe. Jeg merker også at hundene får mer robust personlighet når de får brukt instinktene sine, og de blir veldig stolte av seg selv. Det er viktig å ha hunder i toppform. Det å trene hund og ha med den på jakt gir jaktopplevelsen en helt egen dimensjon.
Lasse trener ofte hundene i Sør-Odal og i hjemkommunen Bærum, der han har et eget terreng. Sistnevnte ligger i et populært turområde så her jakter han bare på tidspunkter da det er lite fare for å påtreffe markagjengere. –I hvert fall ikke på godværsdager; da er det for mye folk ute i marka.
Lasse har fra første stund hatt fullt fokus på å skape trygge hunder og sier det er flere forskjellige faser som skal gjennomgås når man trener en jakthund. For “Ronja” og “Oscar” startet treningen allerede da de var tre måneder gamle.
-For dachser går det veldig mye på instinkt, men det er noen ting som må læres. Det aller viktigste er å komme seg tidlig ut i skogen, slik at hunden får mulighet til å bli trygge der. La de rusle fritt og utforske mens du sitter helt stille. Da lærer hunden å søke lenger fra deg. La hundene sniffe på rådyr ganske tidlig. Både “Oscar” og “Ronja” fikk 50 meter los på rådyr som valper.
Den største tabben er å ikke være der når de kommer tilbake. Du må være der de forlot deg.
Det er lett å se at mannen er stolt av bikkjene sine.
REINSJAKT
Lasses jaktrepertoar har med årene blitt stadig større: skogsfugl, rein, elg, villsvin og hjort. Sistnevnte kommer høyt opp på lista.
-Jeg husker godt den første hjorten jeg skjøt. Det var på tur med Dag Otto Lauritzen (red.anm. syklisten som senere ble TV-stjerne). Kjetil var hundekar på den turen. -Han måtte brukes til noe, sier Lasse og flirer.
Rein jakter Lasse på Hardangervidda. Søsteren er gift med jaktglade Tarjei fra Tinn og med en god svoger blir det reinsjakt.
Noen ganger flyr Lasse opp til Tinn, for deretter å komme seg videre inn på Vidda, først med bil, deretter til fots.
Basecampen ligger langt fra folk. Akkurat slik Lasse ønsker det. Flysertifikat Basecampen ligger langt fra folk. Akkurat slik Lasse ønsker det. Flysertifikat tok han i 2008.
-Akkurat nå har jeg ikke noe fly. Sjøflyet, en Cessna 185, har jeg akkurat solgt. Det ble for lite etterhvert. Nå leter jeg etter en 206 med seks seter. Da får jeg med hele familien på tur.
Selv om han setter pris på å streife i fjellheimen alene med bikkja, er han glad for at barna setter pris på friluftsliv.
-Jeg vil at barna skal skjønne hvor viltkjøttet stammer fra og har ofte barna med ut på tur i skog og i fjellet. Barna er med på reinsjakt og koser seg med ørretfiske. Det er et godt liv å ha med hele familien på slike turer.
-Har du noe mål for barna utenom at de skal skjønne hvor maten de spiser kommer fra:
-Jeg ønsker bare å gi dem en god og sunn ballast, som gjør at de kan møte virkeligheten så sterke og robuste som mulig. Å ferdes i skogen og fjellet er en naturlig del av denne prosessen.
Med på reinsjakta er også dachsen ”Oscar”. Når Lasse ser at jeg stopper å notere, legger han til: -Det går uten problemer. ”Oscar” er veldig rolig.
”ASFALTGUTTEN”
Lasse Kjus vil for alltid bli stående som en av verdens aller beste alpinister. Få alpinister hadde hans psyke og konkurranseinstinkt. Så ble da også belønningen stor: Lasse kan skilte med 16 medaljer i internasjonale mesterskap, henholdsvis tre VM- og ett OL-gull, åtte VM- og tre OL-sølv, samt en bronse i både VM og OL. Under VM i den amerikanske skiresorten Vail i 1999, tok Kjus gull i storslalåm og Super-G, sølv i utfor, slalåm og kombinasjonen. En uslåelig rekord.
Alle sportsinteresserte vil aldri glemme hans bravader i de bratteste og mest vriene løyper verden rundt. Jeg glemmer heller aldri de utenomsportslige TV-innslag når han og romkamerat og konkurrent, Kjetil Andre Aamodt, skulle slappe av innimellom de harde konkurransene. Guttestrekene og småkonkurranser dem imellom brøt opp de repetitive og søvndrukne hvileperiodene innimellom slagene.
Nå i høst er duoen tilbake med et nytt konsept på TVNorge ”Aamodt og Kjus på bortebarna”. Gutta er noen kilo tyngre, noen år eldre og med litt mindre hårpryd. Gleden av å vinne er likevel fortsatt til stede.
-Har du greid å få makkeren din tent på jakt?
-Kjetil? Nei, vi har nok forskjellig dragning der. Jeg elsker å komme meg vekk og ute i skogen. Kjetil er en asfaltgutt. Han trives best i byen.
Dere elsker å erte hverandre og ikke minst slå hverandre når det gjelder?
-Vi er glade i å konkurrere begge to.
HJORTEJAKT
Lasse er en uhyre likandes kar som holder kontakt med mennesker han knytter kontakt med underveis i livet. Under avtjening av verneplikten var Lasse romkamerat med en kar fra Voss. Han igjen var del av en gjeng, som også inkluderte kulekjører Hans Engelsen Eide. I dag er Lasse med denne gjengen på hjortejakt. Med på laget er også den tidligere skøyteløperen Ådne Sønderål, som i likhet med Lasse har slått seg opp med business.
-I fjor ble det skutt en hjort for ”Oscar”. Det var ikke jeg som felte dyret, men det var stort.
I år skal han igjen ut på hjortejakt. Øynene stråler av lykke.
BUSINESSMANN
Etter sesongen 2005/06 la Kjus opp som alpinist, men han “slang med” to år senere og tok en sølvmedalje i NM i Hafjell, noen mil fra hytta han eier.
I dag er han businessmann; det går i kleskolleksjonen med hans navn. Han solgte merkevaren for noen år siden, men kjøpte seg samtidig opp i selskapet som kjøpte det. Kjus-klærne har sitt største marked i Sveits, Tyskland og Østerrike, Norge er en lilleputt i salgssammenheng med knappe 3,5 % av omsetningen.
-Vi startet opp i det små, og sakte, men sikkkert bygde vi opp noe som ble en suksess. Gleden er å lykkes i det man kaster seg over.
-Ser vi en egen jaktkolleksjon under ditt navn?
Lasse drar på det, men legger så til: Det er flere i selskapet som er interessert i jaktklær.
VÅPENINTERESSE
Lasse er interessert i våpen. Han karakteriserer sin interesse for ”hardware” slik:
-Jeg kan nok mer om våpen enn en gjennomsnittsjeger.
For de fleste kan slikt høres litt skrytete ut, men fra Kjus, er det mer en konstatering.
Hva har så Lasse i sitt våpenskap: En Blaser med to piper. Han sverger helst til kaliber 30-06. Videre en Sako og en vanlig hagle samt en drilling med rødpunkt.
Audiensen er over og Lasse haster ut i Landcruiseren som står parkert utenfor kontorlokalet ved den gamle flyplassen på Fornebu, et steinkast fra sjøen. ”Oscar” kommer luntende etter og setter seg i bilen. Begge lengter de etter å komme seg ut på nye jakteventyr.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i januar 2016.
