Børsemakeren er verneverdig

– Et verneverdig tradisjonshåndverk kjennetegnes blant annet av å ha få utøvere i faget. I tillegg er bedriftene små og sårbare, forteller rådgiver ved instituttet, Inger Smedsrud. 

Instituttrådgiveren fremhever at gamle håndverksteknikker også kan være med på å løse bærekraft- og klimautfordringer: 

Varige materialer og solide produkter som kan repareres setter mindre miljøavtrykk enn masseproduserte produkter. 

Børsemakerskolen på Støren

For ikke å miste verdifull håndverkskunnskap, er det en forutsetning at noen yngre lærer håndverket på skoler og av erfarne håndverkere, påpeker Smedsrud. 

– Slik kan håndverkstradisjoner videreføres, sier hun og legger til at instituttet også har stipendiatordning for håndverkere innen ulike fag.  

På Støren i Trøndelag sørger heldigvis Gauldal videregående skole for at børsmaketradisjonene våre videreføres. Skolen er nemlig eneste videregående skole i landet som tilbyr børsemakerutdanning. 

Ifølge yrkesfaglærer og børsemaker Lars Axel Nygård, har skolen tilbud om åtte elevplasser. på børsemakerlinja: Elevene har to år på skole og to år i lære, eller tre år på skole med avsluttende svenneprøve.   

– Børsemakere er dyktige håndverkere og veldig attraktive på arbeidsmarkedet. Nå holder for eksempel Forsvaret på å bygge opp igjen børsemakertjenesten.  

Bredt kunnskapsgrunnlag

Nygård forteller at yrket har opphav i utøvelsen av jakt og sportsskyting, med reparasjon og produksjon av våpendeler og våpen som sentrale arbeidsoppgaver.  

Men langt fra alle trenger på død og liv å ende opp som børsemakere etter endt utdanning: Med svennebrevet på lomma, vil man blant annet være attraktiv for den mekaniske industrien og ulike forskningsmiljøer.       

Samtidig som børsemakeryrket er et tradisjonsrikt håndverksyrke i tre og metall, har yrket en fot i den moderne tid med bruk av komposittmaterialer, tidsmessige maskiner og verktøy som 3D-printing. 

Børsemakerutdanningen er allsidig og kreativ, fremholder yrkesfaglæreren.

– Elevene våre får et bredt kunnskapsgrunnlag tuftet på opplæring med maskiner, digitalt utstyr og bruk av ulike materialer, sier han og legger til at børsemakerlinja på Støren er en landsdekkende linje med elever fra nord til sør i kongeriket.  

Ærgjerrige børsemakere 

– Hva kjennetegner en flink børsemaker?  

– Yrkesstolthet og ærgjerrighet for å levere fra seg et godt stykke arbeid. De fleste av elevene våre er aktive jegere eller skyttere med interesse for våpen og våpenhistorie. Etter endt utdanning, starter ofte de mest dedikerte elevene børsemakerkarrieren i egne, små bedrifter.    

Akkurat slik som Sander Stana. Han ble ferdigutdannet børsemaker fra Gauldal i 2021. Når JEGER stikker innom kjellerverkstedet på Voss, er 22-åringen betegnende nok nettopp hjemvendt fra en ukes jakt i svenske Skåne sammen med pappa Terje.  

– Jeg har vært jakt-, skyte- og våpeninteressert siden barndommen. Vi reiser til Skåne to ganger i året for å jakte dåhjort, rådyr og villsvin. Hjemme på Vestlandet jakter vi rubbel og bit av vilt, smiler han. 

Sterk våpeninteresse

Eplet faller ikke langt fra stammen: Det var børsemaker og pappa Terje som bygget opp det rundt 100 kvadratmeter store verkstedet tidlig på 2000-tallet, et verksted Sander overtok driften av etter endt utdanning.  

I verkstedet finnes det meste av maskiner og verktøy en børsemaker måtte trenge, forteller Sander.   

– Ja, og så har jeg våpenbutikk.   

Som yrkesfaglærer Nygård på Støren, mener Sander at yrkesstolthet og ærgjerrighet er passende merkelapper å henge på børsemakere. Dessuten må man være tålmodig, nøyaktig og ha interesse for alle typer våpen.   

– Jeg har alltid likt å arbeide med hendene, fra å mekke på biler til å sette i stand våpen, smiler han. 

Hauggammel hagle

Flesteparten av kundene til børsemaker Stana har postadresse på Vestlandet, men stundom kan han få tilsendt våpen både fra Tromsø og Kristiansand. 

Den unge børsemakeren forteller om en variert arbeidshverdag, med størst pågang fra skytebanene åpner i mai. August er også en travel måned, like før jaktstart.  

– Bedding, å kappe løp og gjenge til lyddemper er rutinejobber. Det samme med vedlikehold og service av våpen. Og så er det mange som ønsker seg kolbe med justerbar kinnstøtte. Andre ganger kan det være snakk om spesialarbeid og customvåpen for den kresne.   

På spørsmål om hvilke typer arbeid han er opptatt med akkurat nå, viser Sander først til ei Beretta-hagle med fastkilt sikring. Deretter til ei hauggammel Gebrüder Merkel-hagle i kaliber 16.

Custombygget systemvåpen

Kolben er ødelagt, og våpenet har stor affeksjonsverdi for kunden, forteller Sander. 

– Her må det lages ny kolbe med innfelling av mekanismen. Dette er spesialarbeid som ikke kan gjøres i maskin, men må utføres med hendene, informerer han og viser vei gjennom verkstedet til neste prosjekt: Et custombygget systemvåpen med mulighet for å bytte pipe og kaliber.     

– Blinkskyting med langholdsvåpen har blitt en stadig mer populær sport, sier han.   

– Er børsemaker et kjekt yrke? 

– Ja da, jeg kan ikke klage. Her hos oss gjør vi det meste av børsemakerarbeid og har relativ kort leveringstid, sier Sander Stana, som tilføyer at verkstedet også samarbeider med Jaktia Våpen-Søilen i Bergen. 

LES OGSÅ

Viltlinje på videregående vil rekruttere nye jegere

Om alt går etter planen kan rundt 15 elever starte ved den nye viltlinjen ved Solør videregående skoles avdeling på Sønsterud i Åsnes ved skolestart neste høst. Etter en forsøksperiode på to år kan viltlinjen få status som landslinje.

Med jakt på timeplanen

Dette skoleåret har Bjerkely folkehøyskole i Åsnes hatt studielinja Jakt & fiske som prøveprosjekt. Nå blir linja permanent og skolen en av seks folkehøyskoler med jaktlinjer.

Et år med jakt og tur

Et år på jakt-linje på folkehøyskole kan både endre livet og gi deg nye muligheter. Oppdag hvordan det er å gå på jakt-linja på Skogn folkehøyskole.