Bokanmeldelse: Bättre Eftersök med eftersöksjägarnas hemligheter
Gode tips til å få frem en bra ettersøkshund kombinert med taktikk og råd til å håndtere mange forskjellige ettersøkssituasjoner etter elg, rådyr, villsvin og hjort.
Om du takler å lese en bok på svensk er dette en bok jeg virkelig kan anbefale. Det er en bok alle som går reelle ettersøk etter påskutt eller skadet vilt vil ha glede av. Uansett hvor god du er i noe, er det alltid noen du kan lære noe av. Torkel Norling har interessante perspektiv om ettersøk og trening av ettersøkshunder som vil være nyttig også for de som går mange trafikkettersøk gjennom hver eneste uke hele året.
De fleste bøker om ettersøk fokuserer på hvordan du skal klare selve prøven, blodspor og ferskspor. Norlings bok er i sin helhet dedikert til hvordan du går reelle ettersøk, trafikkettersøk og skadeskutt vilt. Dermed går den i dybden på hvordan du og hunden din skal bli en bedre ettersøksekvipasje.
En forskjell mellom en jakthund og en ettersøkshund er at en dårlig jakthund skaper dårlige jaktdager mens en dårlig ettersøkshund skaper lidelse.
ETTERSØK ETTER ELG: De fleste begynner trafikkettersøk så raskt som mulig. Ofte er det lurt å vente, spesielt etter elg, mener Torkel Norling (bildet). Om du under sporing ser at elgen står og titter på deg, kan det være lurt å holde igjen, eventuelt etter at du har støkt den en gang for å sjekke om den har synlige skader. Så kan du heller vente noen timer og gå tilbake til plassen med en spornøye hund som kan få elgen til å stå i los. Slipper du løshund for tidlig på elgen vil adrenalinnivået til dyret gjøre at det kan løpe lange strekninger til tross for store skader. Har elgen fått fred og ro ser du lettere om den er frisk eller skadet, det vil også være lettere å avlive dyret i sårleie. (Foto: Bokförlaget Settern)
I boken er det massevis av tips og råd til mange forskjellige momenter ved et ettersøk. Hvordan du blir flinkere til å lese hunden og tyde signaler hunden gir under søket er ett av dem. I boken er det tips til øvelser du kan legge opp til som gjør deg flinkere til å lese din hunds signaler.
Boken kommer med tips til hvordan du håndterer at hunden bytter spor under trening. Under trening er det nemlig mulig å vite når hunden bytter fra treningssporet til et ferskspor, derfor er dette et moment du må trene på. En hund som ikke følger det sporet den blir satt på under et ettersøk, men bytter til et nytt spor, vil feile.
Torkel Norling
Torkel Norling har drevet med hunder, jakt, ettersøk og utdanning hele sitt liv. Han har jobbet med å utvikle nye prøveformer for jakthunder, nye treningsmetoder og ettersøksutdanninger. Han skriver artikler, produserer film og er rådgiver for myndighetene.
Han arbeider med ettersøks-SM for Svenska Jägareförbundet, med invasive arter for Naturvårdsverket og prøveutvikling for Svenska kennelklubben og med ettersøk for det svenske politiet.
Dobbelekvipasjen
I følge Norling består den ideelle ettersøksekvipasjen av to hunder som begge er spesialister. En sporhund og en slipphund. Som sporhund har han nå en hannoveransk viltsporhund, som slipphunder har han flere laikaer å velge mellom. Andre spisshunder (det svenskene referer til som spetsar) av nordisk jakthundtype eller vorsteher er raser han trekker frem som gode slipphunder. Hunder som er tøffe nok til å ta igjen et skadet rådyr og dra det ned. Men, og det er et stort men, det må være hunder som da IKKE går etter friske dyr.
Nå som blodsporprøven er godkjent, tenker du deg ferdig med trening og klar når ettersøket kommer? Det er som om en 18-åring tar lappen og ikke kjører på fem år, for så å gi seg i kast med Ring 1 i rushet.
Slipphund
I følge Norling er sporingsdelen av ettersøket over når du kommer frem til dyret i sårleie. I mange tilfeller vil det skadde dyret nå sprette opp igjen, det blir støkt av ettersøksekvipasjen. Det er nå tid for slipphunden, en hund som klarer å å viltet til å stå, eller dra det ned og holde det fast eller avlive viltet.
Et eget kapittel er dedikert til bruk av slipphund. Slipphunden må også være spornøye, men i en sånn situasjon får den også fordelen av at sporet er helt ferskt. Om den må ta opp forfølgelsen av det skadde dyret er det få andre spor den støter på som vil være ferskere. Et skadd dyr som har tatt sårleie, og som støkkes igjen, vil lettere stå for slipphunden, eller bli tatt igjen og stoppet.
Under et ettersøk handler det om å få avsluttet lidelsen til et skadd dyr så raskt som mulig. Om det er hunden som gjør jobben eller jegeren spiller nå mindre rolle enn om dyret var friskt, mener Norling.
DOBBELEKVIPASJE: Den vanligste dobbelekvipasjen består av to hundeførere med hver sin hund. En sporhund og en slipphund. (Foto: Bokförlaget Settern)
Dagen startet med det perfekte smyg, men gikk over til et mareritt etter et dårlig skudd. Heldigvis ble avslutningen et perfekt ettersøk.
Masse matnyttig
Det er flere interessante kapitler i boken, også for de av oss som kun gjør ettersøk med det Norling definerer som en sporhund. Han har nok mye rett i at det langt fra er ideelt å gå f.eks. et rådyrettersøk med en rådyrhund, men det er nettopp det mange av oss har tilgjengelig. Elghund til jaktlagets elghundettersøk, og en rådyrhund til jaktlagets rådyrettersøk. Å heller gå rådyrettersøk med elghunden ville i mange tilfeller vært bedre mener forfatteren.
En utrent hannoveransk viltsporhund er en dårligere ettersøkshund enn en veltrent puddel.
Norling kommer med flere tips om alt fra å velge den mest egnede valpen i et kull til hvordan du skal legge opp treningen av din sporhund; han går gjennom flere øvelser som hjelper en hund til å bli spornøye og i stand til å håndtere forstyrrelser.
Et annet viktig moment Norling virkelig pløyer dypt inn i er hvordan du taktisk tilnærmer deg forskjellige ettersøkssituasjoner. De ulike viltartene finner sårleie ulikt, det avhenger ytterligere etter hvor de er truffet. Når du bør starte ettersøket avhenger derfor av hva slags dyr som er påskutt og hvor det er påskutt. En elg skutt i frambeinet vil oppføre seg annerledes enn en hjort skutt i frambeinet, derfor må du legge opp til og forvente et annet type ettersøk.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Jeger,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og UTE sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
