Forskerduoen Erling Meisingset (NIBIO) og Vebjørn Veiberg (NINA) – også de hjorteeksperter – tar jegerne i forsvar.
– Solheims negative karakteristikk av hjortejegernes holdninger er litt feilslått, men vi er enige i at tette hjortebestander over tid skaper en rekke utfordringer, sier de til JEGER og presiserer:
Flere eldre dyr
– Det har aldri vært en høyere andel unge dyr i jaktuttaket enn i dag.
Meisingset og Veiberg viser til det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Der viser data fra de mest hjortetette regionene vestpå at gjennomsnittsalderen hos eldre koller og bukker har økt i løpet av de siste 20 årene.
Samtidig har også kjønnssammensetningen i bestandene blitt mer jevnet ut.
– Hjorten finnes i de fleste kommuner sør for Saltfjellet, men de lokale bestandsforholdene varierer stort. Det finnes derfor ingen felles situasjonsbeskrivelse for den norske hjortebestanden.
Flinke jegere
Forskerduoen mener norske storviltjegere jevnt over er svært flinke til å gjennomføre det de blir bedt om, som for eksempel sett hjort-registreringer.
Det har også vært en positiv holdningsendring blant jegerne til hvilke dyr som tas ut gjennom jakt og hvilke dyr som får gå igjen, fremholder forskerne.
– Vårt inntrykk er at jegerne prioriterer uttak av små og unge dyr og er mer gjerrige på bukkeuttaket, sier forskerne og påpeker at nedgangen i slaktevekter også har stoppet opp i mange områder.
– Svenneprøven nå blir om man greier å snu den negative utviklingen og øke vektene igjen og da vil fokus på bestandens størrelse være viktig, sier Meisingset og Veiberg.
LES OGSÅ
– Jegerne er for dårlige til å skyte hjort. De må fokusere mer på å ta ut rett dyr og ikke trofèdyr, mener Jon Anders Stavang ved Norsk Hjortesenter.
Med dokumenterte beiteskader til en verdi av over 200.000 kroner i året er ikke bonde og jeger Magne Norddal i Fjaler kommune i tvil: – En død hjort er den beste hjorten.
Gamlekara i Lesja kan se tilbake til tiden da elgen var det dominerende hjorteviltet, men det var før. De første hjortesporene ble sett på 1950-tallet, og nå er det hjorten som er mest tallrik i fjellbjørkeskogene i gudbrandsdalskommunen.
