Slik jakter vi hjort med bandhund vestpå

– Og så må selvsagt kikkerten brukes flittig, understreker bandhund- og ettersøksdommeren.      

Interessen for bandhundjakt med svarthund har virkelig tatt av i hjorteliene vestpå det siste tiåret. Ifølge leder av Hordaland elghundklubb, Jarle Birkeland, har klubben mer enn doblet medlemstallet på ti år, til dagens rundt 230 sjeler. 

Hordaland elghundklubb, som i realiteten er en ren svarthundklubb, dekker området fra Agder-grensen i sør til Sognefjorden i nord.

Bukk i bakken i fjellområdene mellom Voss og Hardanger.

Vestlandsterrengene er små, bratte – og tette.

Svarthunden har fått vind i seilene siste tiåret, særlig i hjorteliene vestpå.

Svarthundkennel i hver grend

– Bandhundjakt egner seg spesielt godt på Vestlandet, der terrengene er kjennetegnet av små og bratte teiger, understreker han.   

Oppdrettermiljøet på Vestlandet – særlig i Kvinnherad – kan trygt ta noe av æren for rasens oppsving. For i Kvinnherad finnes det nemlig en svarthundkennel i så å si hver grend: 

Bjønnsteg, Børvelia, Hjortahaugen, Pashaug og Hesjahaugen. 

Tore Storhaug har selv kennelen Svart Hunden, og leverer valper fra Agder i sør til Finnmark i nord.

Mannen har 26 års erfaring med bandhundjakt og feller årlig rundt ti dyr. Av meritter kan nevnes at Storhaug vant NM bandhund i 2009 med svarthunden Vårin, samt var første ekvipasje som innkasserte 100 poeng på en bandhundprøve på hjort med svarthunden Embla i 2018. 

I vår bidrar han også i Magnar Nordsveens bok «Bandhundjegeren». 

Starter nær innmarka

– Svarthunden er en liten, robust, spenstig og allsidig hund som samarbeider godt. Den passer glimrende for å stille lydløst innpå hjort i bratte og tette vestlandslier. I tillegg er svarthunden en flott familiehund, reklamerer Storhaug.  

Hvis kvinnheringen skal jakte på ukjent terreng, er første bud å sjekke kartet for innmark. Der vil hjorten vanligvis beite nattetid. Neste punkt er yr.no.   

– Ha i mente at vestlandsvinden oftest vil trekke nedover fjellsidene om morgenen og motsatt om kvelden. Jeg foretrekker å krysse skrått oppover lia mot vinddraget. Styggevær er som regel beste jaktvær.   

Storhaug starter nær innmarka i god tid før grålysninga, mens hjorten er på vei mot strategiske dagleieplasser opp i lia. Når hunden følger et ferskspor ved hjelp av overvær og sporing, har du god tid. Og mangler vindtrekken, vil hunden markere hjort på hørsel og syn.

Håndkikkerten er bandhundjegerens nest beste venn.

Kvinnherad-terrenget til Tore Storhaug er en drøm (Foto: Privat).

Tålmodighet en dyd 

– Hjorten har ingen hastverk på vei mot dagleieplassen. Du vil ofte ta igjen dyrene og kan stille innpå. Gå rolig med hyppige stopp. Etter at hjorten har lagt seg, vil den være langt vanskeligere å stille innpå. På ettermiddagen vil hjorten gjerne beite litt i skogen, før den trekker mot innmarka igjen. 

Det beste jakttipset? Å melde deg inn i din lokale elghundklubb og ta et bandhundkurs. 

– Slik vil du lære av feilene vi andre har gjort, sier han.           

På spørsmål om hva som er viktigst å huske på etter at en ny valp har kommet i hus, fremhever Storhaug familietilknytningen. Når valpen har blitt litt eldre, er det lurt å trene grunndressur og delta på valpekurs. 

– Vær tålmodig. Ikke start for tidlig med innjagingen. Jeg begynner med sportreningen med korte spor og mange godbiter langs ruten når valpen er tre–fire måneder gammel. Husk at svarthunden ikke sporer slavisk, men helst går på overvær.   

Innpåstillingen viktigst

I utgangspunktet vil alt levende vilt være av interesse for unghunden. Å ha god samhandling med hunden er derfor essensielt. Det er kun storvilt som skal gi positiv respons.    

– Hunden vil ved hjelp av overvær, syn og hørsel finne storvilt. Etter noen turer i skogen, der hunden sporer bra og finner dyr, er veien videre med ferskspor for å få hunden godkjent som ettersøkshund

Hvis Storhaug ønsker å avslutte sporingen, markerer han dette ved å løfte unghunden vekk fra sporet. 

– Den viktigste fasen oppstår under innpåstillingen, som skal foregå stillferdig og bestemt. Hunden skal markere hvor dyrene står, være helt rolig, taus og gjerne sette seg, påpeker Tore Storhaug.    

Fjorårets største jaktopplevelse i vossaskogene for Jarle Rogne (Foto: Privat)

En minnerik dag (Foto: Privat)

Tett på

Lenger nord i Vestland, på Voss, har Jarle Rogne 20 års jakterfaring med svarthund. Rogne er bandhund-, blod- og ferskspordommer, og har dømt bandhund NM fem ganger.  

Han eier også kennelen Vossasvartens. 

– Fordelen med bandhundjakta er at man kommer tett på hjorten. Å gå seint mot vindretningen er alfa og omega. Vestlandsterrengene er bratte og små, noe som medfører korte overværsarbeid, ofte ikke mer enn 100–150 meter, sier vossingen og legger til:    

– Et lett vinddrag i skogen vil skape bevegelse i lauvverket, dempe hundeførers lyder og slik øke sjansene for hjortefall.     

Rogne mener våpen og ammunisjon er mindre viktige faktorer, bortsett fra at rifla skal ha lyddemper for å spare hundens hørsel. 

Førsteklasses overværsarbeid      

– Jeg bruker lydløse klær og Safari Sling våpenreim, som er særlig godt egnet til bandhundjakt. Kikkertsiktet har ellers lav forstørring fordi jaktformen innebærer at man kommer tett på, for øvrig uten å stresse dyrene.              

Jaktturen på et ukjent vossaterreng med høypremierte Vossasvartens Eisa i fjør høst må nevnes: Etter et førsteklasses overværsarbeid, førte Eisa han frem til et framspring i terrenget. Like under framspringet kom ei fjorårskolle tuslende – og litt seinere en storbukk. 

Begge dyrene falt på kort hold. Som Storhaug i Kvinnherad, har Rogne følgende anbefaling til vordende bandhundjegere:

– Meld deg inn i din lokale elghundklubb – og ta et bandhundkurs!