KRYMPER: Hjorten – og annet hjortevilt – var mye større før. Foto: Johan Trygve Solheim
Lesetid: 2 minutter
Mange av dagens hjorteviltbestander opplever vektnedgang: Klimaendringer, feil avskytningsstrategi og dårligere beiteforhold trekkes ofte fram i media som forklaring på utviklingen.
Forskningssjef Jørgen Rosvold ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser til en rundt ti år gammel norsk studie, og spiller i tillegg en ny variabel inn i debatten: Menneskets ulike naturinngrep opp gjennom tidene.
– At hjorteviltvektene synker, er en prosess som har foregått over lang tid, sier han til JEGER.
Forskerne i nevnte studie, nylig omtalt i Hjorteviltportalen, studerte arkeologiske funn av norsk hjort de siste 7000 årene, og målte beinstørrelse og tannlengde hos skjelettene.
Forskerne fant det motsatte av hva de hadde forventet med tanke på klimaendringer: For 7.000 år siden var det omkring to grader varmere i Norge enn i dag.
– Vanligvis øker kroppsstørrelsen hos store planteetere når det blir kaldere, sier Rosvold.
Samtidig som vi har blitt langt flere mennesker i Norge de siste 7.000 årene, har størrelsen på hjortekroppene krympet: Jordbruk, husdyr og høyt jaktpress har over tid ført til at hjorten har blitt fortrengt til mindre produktive leveområder.
– Dette bidrar til å forklare hvorfor dagens storbukker bare ville ha vært på samme størrelse som ei lita kolle for noen tusen år siden, sier Rosvold.
Forskningssjef Jørgen Rosvold ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Reduserte leveområder
Forskningssjefen fremhever at studiefunnene viser hvordan menneskelig aktivitet har formet ville arter over tid.
– Menneskets jaktpress og endringer i leveområder kan ha redusert hjortens evne til å tilpasse seg fremtidige påvirkninger på miljøet, sier han.
Hjorten var nesten utryddet i Norge for 150 år siden, noe som også har påvirket den genetiske variasjonen hos arten. Rosvold ønsker ikke å spekulere i hvilke faktorer som spiller viktigst rolle for vektnedgangen hos hjorteviltet.
– Det er vanskelig å plukke ut enkeltfaktorer, fordi påvirkningen har skjedd over så lang tid. De største endringene i hjorteviltstørrelsene har skjedd i løpet av de siste 2.000 årene, sier han til JEGER.
I noen østlandsterreng regnes hjorten som en sjelden gjest. I andre terreng kan det bugne over av det lettbeinte viltet. Jaktfokuset bør rettes spesifikt mot vestlandsinnvandreren, men du bør vokte deg vel for å felle storbukkene i oktober.
Temperaturen stiger på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Det kan få store konsekvenser for jakta slik vi kjenner den. Elgen og elgjakta blir neppe noe unntak.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Bladet JEGER er Norges største jaktblad og kommer ut 9 ganger per år. På jeger.no finner du tusenvis av jaktreportasjer, våpen- og andre utstyrstester, tips til hundehold og jaktnyheter.
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
12 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
99,-
per måned
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
3 papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Jeger
Lavest månedspris
139,-
per måned
Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
*Forutsetter 3 eller 12 md bindingstid, si opp når du vil med tilgang ut bindingstiden. Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden, dersom du ikke sier opp.
Abonnementet inkluderer også 500 øvingsoppgaver og tentamen til Jegerprøven. Med Jeger holder du deg oppdatert.
