Hjortejegerens supertips

Kanskje ikke uten grunn at han er rykende aktuell med egenprodusert jaktfilm og stakk av med seieren i jakt-realityserien Jaktlaget?

Les Joars fem jaktbud nederst i saken!

Hjortejakta prioriteres

Fra hjortejakta starter 1. september fram til siste slutt 23. desember, er det hjorten som har førsteprioritet. Joar har jobbet som jaktguide de siste 15 årene, så det sier seg selv at det blir en del turer opp og ned i hjortelia i løpet av høstmånedene.

Etter jul er det fangst av mår og åtejakt/ lokkjakt på rev som står på programmet. Det blir også tid til noen turer etter rypa. Det er rundt gårdens fjellstøl at han legger ned mye innsats på smårovviltet. Det har han gjort de siste seks årene i håp om å hjelpe rype- og skogsfuglbestanden opp til gamle høyder.

Les også

Noe uopphjort i Sykkylven

Månen kaster iskaldt lys over den stivfrosne marka og pulsen spiller pauker i ørene. En firbeint skikkelse småtraver målbevisst over den lille glenna. Oppspenneren er for lengst skjøvet frem.

Pangdebut som 20-åring

Det var ikke gitt at Joar skulle bli hjortejeger: I motsetning til jevnaldrende klassekamerater jaktet han ikke hjort da han liten. Det var først da foreldrene kjøpte gård med jaktrett at han ble angrepet av hjortefeber. Joar husker fortsatt sin første jakttur som 20-åring sammen med faren:

– Planen var at vi skulle ta en kort tur for å gjøre oss kjent i terrenget på den nyinnkjøpte eiendommen. Vi bestemte oss for å kjøre et lite jag, og jeg la i vei gjennom granskogen. Da gikk jeg rett på ei ungkolle som gikk og beitet 30 meter foran meg. 15 minutter ut i min første jakttur fikk jeg mitt første vilt, humrer Joar.

Hans første tanke var at hjortejakt jammen måtte være en enkel jaktform! Men i fortsettelsen skulle det raskt vise seg at så ikke var tilfelle: Tjue nye jaktturer ble gjennomført før hjort nummer 2 falt.

Det felles nok for mange voksne koller og store bukker, men det er et felles ansvar: Jeg mener grunneierne bør samarbeide bedre med jegerne.

Les også

Med hesteskyss på hjortejakt

Kombinasjonen smygjakt og postering viste seg å være dødelig effektiv. Vi er på hjortejakt i Etne, og har med hest til å frakte slaktet i bratte vestlandsfjell.

Mange løyver

15 år senere er ikke Joar den som skryter av hvor mange hjort han har skutt – selv om det er mange. Tellingen synes han ikke er så viktig, for som han sier:

– Det behøver ikke være veldig vanskelig å skyte mange hjort, særlig hvis en driver mataukjakt nede på bøen.

Selv higer han heller etter de hjortene han klarer å overliste på toppen av vestlandsfjella, der han må bære eller dra tunge bører lange veier for å få kjøttet hjem. Da føler han at han er på skikkelig jakt.

Nå har han tilgang på 40-50 løyver hvert år. Men etter at han begynte å filme jakta, skyter han bare omlag 60 prosent av kvota. Det er en problemstilling godt kjent for alle som har prøvd å filme jakt: Det går utover fellingsstatistikken.

– Selve filmingen tilfører jakta en ekstra dimensjon, synes jeg. Men mange sjanser må man la passere, da de ikke er optimale for film. Jeg syns det er spennende å ha tilleggsutfordringen med å ikke bli oppdaget av hjorten før jeg skyter: Det er nemlig disse situasjonene jeg synes er mest givende å fange med videokameraet, forteller Søhoel.

Jakter uten hund

Joar er svært glad i hunder, men har ikke sin egen hund. For en som driver catering og restaurant blir det såpass mye jobbing utenom vanlig arbeidstid at han har satt anskaffelse av firbeint jaktkompis på vent.

Han innrømmer likevel raskt at han lenge har hatt lyst på svart elghund. Tanken på å smyge rundt i hjorteliene med en god bandhund, er en spennede drøm som han kommer til å sette ut i live i framtiden.

Synspunkter på avskyting

Joar har sterke synspunkter på viltforvaltning. Som slakter får han både godt overblikk i hva som felles, og kondisjonen på hjortebestanden lokalt:

– Det felles nok for mange voksne koller og store bukker, men det mener jeg er et felles ansvar: Jeg synes grunneierne bør samarbeide bedre med jegerne, som i dag altfor ofte må skyte de største kjøttdyra for å finansiere leie av jakta.

Joar selv har veldig god dialog med grunneierne der han jakter. Han betaler heller litt ekstra for jakta for å få mulighet til å jakte i gode terreng.

– Selv skyter jeg smådyr dersom jeg har muligheten. Jeg prøver å skyte like mange små bukker som jeg skyter store, men det er samtidig viktig å sørge for god tilvekst av småbukk i bestanden.

Men du bør også spare voksne koller hvis du vil ha flest mulig dyr på terrenget ditt, understreker Joar.

– De store kollene blir tidligere klar til paring, og får dermed kalver tidligere om våren. Det gir den nye generasjonen bedre tid til å vokse fram mot møtet med vinteren, som kan være hard mot dyra.

Les også

Test av 160 jaktrifler og guide til valg av rifle

På jakt etter rifle? JEGER har testet 160 rifler og laget en guide til deg som skal kjøpe jaktrifle. Her finner du all info du behøver om merke, rifletype, kaliber, presisjon og valg av riflestokk.

Håndvask er ikke nok

Som slakter har han også noen hjertesukk omkring kjøtthåndtering:

– Gjennom mange år med nedskjæring for andre, ser jeg at en del burde gjøre en bedre jobb. Men har du felt et vilt, så har du et ansvar for å behandle det slik at produktet blir så godt som mulig.

Hvert år må han si nei til flere titalls hjort på grunn av for dårlig slaktebehandling. Han nekter å dele opp dyr etter slurv under utvomming, der det ligger både vominnhold og hjortemøkk igjen i slaktet. Surning på grunn av blodslag er en annen gjenganger, men faktisk ser han også en del tilfeller med flueegg og -larver. Andre ganger har slakta blitt skitne under transport, både ned fra fjellet og bilen. En del slakt blir forringet av for små kjølerom med dårlig lufting.

– Dette er grove feil som burde være enkle å unngå. Men stikk i strid med hva mange kanskje tror, er det ikke ferskingene som slurver: Faktisk er det de eldste og mest erfarne jegerne som jevnt over er verstinger! forteller Joar.

Joars fem bud (og et billigknep)

Søhoel har lært masse av egne feil og høstet erfaring av å være mye ute i hjorteskogen. Den store mengden turer gir erfaring om hvordan hjorten oppfører seg, noe som innvirker på uttellingen.

– I mine øyne er hjortejakta den mest krevende jakta vi har i Norge. Man skal overliste et dyr som har svært gode sanser og er veldig sky. Man skal ikke gjøre mange feil før dyra reiser langt over på den andre siden av fjellet, forteller Joar.

1) Ta ut høyde

Under hjortejakt må du gjøre deg så ubemerket som mulig. Du må gå veldig stille og hele tiden passe på vinden. Det beste er å smyge inn på dyra i samme høyde som dem, eller enda bedre; nærme seg dem ovenfra. Å forsøke liste seg inn på hjort nedenfra, er en dårlig ide, erfarte Joar raskt: Hjorten velger strategiske liggeplasser og ser deg altfor lett når du er lavere i terrenget enn dem.

2) Pass på vinden

Selv om vinden kan snu og kaste på seg i terrenget, sjekker Joar alltid værmeldingen på morgenen for å vite hvordan vinden vil stå i løpet av dagen. Den beste tida å jakte på, er i grålysningen og timen før det skumrer. Da beiter dyra og vinden er mer stabil.

Midt på dagen hviler hjorten stort sett der den har god oversikt. Da er det vanskelig å komme innpå. Midt på dagen snur også vinden oftere. Er du uheldig, kan du vindslå og tømme terrenget for hjort.

– Jeg har selv sett hjort som har fått vinden av meg på 2 km avstand. Da forstår du hva det er du skal overliste, forteller Joar.

2 b) Billig bonustips!

Hans beste jeger-tips er enkelt og billig: Fyll en snuseske med potetmel og teip igjen rundt lokket. Stikk et par små hull med en tynn spiker, og du har en vindføler som lett lar deg se vindretningen. Bruk gjerne en posjonseske, for da kan du bruke det lille ekstradekselet som lokk.

3) Kle deg riktig

Skal du sitte mye i ro under jakta, så er det ikke så viktig at klærne er lydløse. Da må de derimot være varme nok til at du klarer å sitte stille. Skal du imidlertid begi deg ut på snikjakt, må du ferdes lydløst. Da er klær som for eksempel fleece suverent. Jaktsko med myke såler er også noe som

Joar foretrekker. I tillegg unngår han å bruke sekk, da den lett lager støy. Han velger heller en romslig rompetaske med plass til litt ekstra klær og mat. Jo mindre utstyr du drar med deg, jo lettere er det å lykkes med smygjakta.

4) Bruk terrenget

Ved smygjakt er det viktig å bruke terrenget: Gå langs bekker som kamuflerer lyden av fotsteg. Bruk det mest ulendte terrenget til forflytning, da det samtidig gir deg mest skjul.
Og gå for Guds skyld sakte og stans hyppig: Bruk kikkerten nøye, og bruk den ofte. Bær den gjerne i en sele inntil kroppen, slik at den ikke slenger rundt halsen og lager lyd.

5) Jakt forsiktig

Lokkjakt på bukk i brunst, såkalt brølejakt, er Joars favorittjakt. Det er definitivt det mest spennende en kan oppleve som jeger i Norge, mener Joar. Store, brølende bukker som kommer på lokk, er det ikke alle forunt å få oppleve.

– Selv er jeg så heldig at jeg får oppleve dette hvert år. Men det er fordi jeg jakter forsiktig i terrengene mine og lar dyra få mye ro. Ved for stort jaktpress forsvinner ofte hjorten, forklarer Joar.
Og dette ser ut til å være en oppskrift som fungerer godt: Fryseren og troferommet i kjelleren hjemme hos Joar tyder på det.