– Hjortebukkene skytes før de når toppen

At bukkene skytes for tidlig betyr ikke bare at jegerne går glipp av noen kilo med kjøtt, trofeene kunne også fått vokst seg enda større, men det aller største problemet er mangelen på store og rutinerte bukker i hjortestammen. 

Det er de store og gamle bukkene som først setter i gang med brunstaktivitet som feiing av gevir, brøling og som følger opp kollene. Uten dem kommer brunsten i gang for sent mange steder, det blir mindre konkurranse om kollene og trolig lavere kvalitet på bukkene som får parret seg. Sent fødte kalver blir små og de forblir oftest små også i voksen alder. Det forringer kvaliteten på hjorten totalt sett. 

Det er et paradoks i seg sjøl at jegerne tar ut masse smådyr, men drømmer om de store dyrene. Det er ingen døde ungbukker som får store gevir.

Skyter småbukk

– De som er opptatt av gevir bør spare dem til de blir eldre så de får enda større gevir. Jakttrykket i Vestland er høyt på unge bukker. De er ikke ferdig utviklet, men er i vekst, sier Jon Anders Stavang.

– Jegeren og forvaltningen har hatt for lite fokus på økologi. Naturlig seleksjon har mye å si for kvaliteten på stammen, uten rovdyr blir det oss mennesker som må ta rollen. Biologer har et forhold til det, men jegere har ikke et så sterkt forhold til det. 

– Poenget er at i en normal bestand uten jegere ville ikke bukkene i aldersgruppen tre til fire år bidra i parringsleken, men være tilskuere til at bukkene som er mellom fem til tolv år kjemper brunstkampene. Den fysiologiske toppen til en hjortebukk er mellom åtte til ti år, den reproduktive toppen er gjerne ni til tolv, da har de fortsatt kroppsmasse i tillegg til all erfaringen de har bygd opp. 

– Svært få overlever til åtte og et halvt år og over åtte og et halvt da snakker vi promille, ikke prosent. Du skyter vekk alt som burde bli gammelt for tidlig, det er ungbukkene som får parre kollene. 

Konsekvensen av få gamle bukker er mer dramatisk enn en skulle tro. De unge bukkene klarer ikke styre brunsten riktig slik at hindene starter brunsten på feil tid og får små kalver som igjen gir lav slaktevekt. Mangel på eldre bukk i Vestland forstyrrer brunstseleksjonen og reduserer konkurransen mellom hanndyra. Dette er trolig negativt for bestanden over tid.

Sjeldne gammelbukker

Hjortestammen på Svanøy der Norsk Hjortestenter ligger, forvaltes av hjortesenteret. Der er de ganske strenge med hvilke dyr som skytes. 

– Vi etterstreber å følge naturlige prinsipper og ta ut mest mulig av tilveksten. I et økosystem med rovdyr tar rovdyrene desidert flest ungdyr. Jegerne bør etterstrebe å etterligne rovdyrene og ikke jakte på dyrene i sin beste alder. 

– Vi skyter ikke bukk i sin beste alder, de skal få lov til å slåss om damene. 

– Når er bukken i sin beste alder? 

– Når de er mellom seks til tolv. 

– Det smeller jo av og til på dyr det ikke burde smelle på her også, det er det jo rom for. Å avgjøre om en bukk er åtte eller tolv år er ikke enkelt. Det stiller en del kompetansekrav til jegeren.

Sunnere hjortestamme

Jon Anders Stavang tar frem hjortebestanden på Svanøy som noe unikt. Her kan du oppleve gamle bukker som setter skikkelig kraftige gevir. 

– Her er det bukker i alle alderskategorier. Det er en fest her under brunsten. De fastboende her sover dårligere i oktober, humrer han. 

– Men det gir også sterke naturopplevelser, legger han raskt til. 

Prinsippene for å få en sunnere hjortestamme er enkle, fremhever Stavang. Beskatt unge og gamle dyr, så gamle at de er på vei ut av bestanden. Hold avskytningen på kalv og ungdyr høy.

– Får du tatt ned en del av kalvepopulasjonen under jakta er det færre som går med i snøvintrene. De beste dyra går igjen og de får også flest avkom. 

– Ta ut dyr på vei inn i bestanden og dyr på vei ut av bestanden, ikke de som er i midten. 

Økologiske gevirpoeng

Stavang vil gjerne endre gevirbedømmingen slik at de eldre bukkene får mer poeng og kanskje påvirke avskytningen av hjortebukk. Økologiske gevirpoeng og alderspoeng for gevirene vil endre kriteriene for hva som gir medaljebukker. 

– Du får et gevir med særpreg med en eldre bukk. Et gevir med mer historie i. Du har også følelsen av at du har gjort noe rett forvaltningsmessig og at du har klart å lure en av de gamle smarte bukkene. Det bør bli mer status å skyte en returbukk, sier Jon Anders Stavang.  

En voksende hjortestamme kombinert med en stamme som har hatt fallende slaktevekter og kvalitet på dyrene krever tiltak. Å endre hvilke bukker som blir felt er en ting, men ikke det viktigste. 

Skyt hind og kalv

– Nøkkelfaktoren for å kontrollere stammen er å skyte nok koller. Siden 2000 har alle kommuner i Vestland hatt ambisjoner om å stabilisere eller redusere stammen, men det har vi ikke fått til fordi vi har skutt færre dyr enn tilveksten. Dette har sammenheng med at man over lang tid har overbeskattet bukkene som igjen har gitt skjeve bestander med stor overvekt av koller og tilhørende stor kalveproduksjon.

Snittalderen på felt hind er noe høyere enn for bukkene – de er mellom fem og seks år. En hind er på topp og produserer tyngst kalver når hun er mellom seks og tolv år. Så de kunne gjerne også hatt en høyere snittalder.

– Men det er først og fremst forvaltningen av bukkene som er hakkandes feil. Vi må redusere andelen koller i bestanden og øke tallet bukk, og vi må la bukkene få bli voksne. Dette vil sikre at brunsten som en viktig økologisk prosess for hjorten, sier Stavang.

Les også

Villmarksjegere i Trollheimen

Driverne har slitt i bratt og ulendt terreng i timesvis. Etter lang ventetid for postene, kommer endelig det de venter på over jaktradioen: - Bokk utåver lia høkt oppi! Alle venter spent. Smeller det snart?

Praksisen med fri avskytning av kalv har foreløpig ikke hatt noe særlig effekt, mener han.  

– Mange har en motvilje mot å skyte kalv, og skyter heller større dyr. Følger du naturens lover er det kalven som går først. Det er svært vanskelig å beskatte kalv nok, sier Stavang og trekker frem Kinn kommune som et eksempel. 

I kommunen skytes det omtrent 1.000 hjort i året. Det blir rekruttert omtrent 1.200 til 1.400 kalver i året, kanskje enda flere. Det skytes mellom 300 til 400 kalver i året, altså omtrent 35%. Noe det har ligget på over flere år. 

– Vi er veldig langt fra å overbeskatte kalvene. Det er mange kalver som blir ungdyr året etterpå. 

– En god hjortejeger bør fokusere på kalv når sjansen byr seg og være selektiv på hvilke voksne dyr han tar ut. 

Bedre hjortestamme

Å snu trenden i avskytningen og ha økt fokus på kvalitet i jaktuttaket av voksne dyr er ikke nødvendigvis lett.

– Å aldersbestemme en voksen bukk er vanskelig. Du kan ikke se bare på geviret, du må vurdere hele kroppsholdningen. På Vestlandet er det nesten umulig å øve på det, det finnes nesten ikke så gamle dyr. Du må se på bilder på internett eller reise til Svanøy for å se dem

– Her på Svanøy selekterer vi på spissbukk også. Vi vurderer lengden på spissene  – de med korte spisser er fritt vilt, de er for små og vil ikke kunne ta igjen den veksten senere. Mange steder er hjorten blitt så småvokst at den er ett år eller to etter normal utvikling. 

– Kommunene må sette planer som er gode og forvaltningsmessige riktige. Så må jegerne og grunneierne være lojale til de planene, at de deler målene. Jeg tror de fleste ønsker seg mer robuste stammer, med eldre dyr og høyere slaktevekter, men det er en bit dit i praksis. 

– Kvalitet framfor kvantitet synes jeg bør være et mål vi alle burde ha for hjorten, sier Jon Anders Stavang. 

Les også

Skyt mer hjort!

LEDER: Hjorten har tatt over for elgen som det viktigste hjorteviltet vårt. Det tror jeg vi elgjegere bare må venne oss til.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.