Fortsetter med fri avskyting av hjortekalver

For andre året på rad blir det kvotefri jakt på hjortekalver i tre Vestlandskommuner.

Sist oppdatert: 3. september 2021 kl 16.02
hjortejakt, kalvejakt, jakte hjortekalv, fri avskyting, NINA
Kommunene Kvinnherad, Aurland og gamle Flora fortsetter med fri avskyting av hjortekalv denne høsten. På bildet vises en hjortejakt der Helge Nilsen (avbildet) jaktet sammen med prosjektleder for fri FriKalv-prosjektet Vebjørn Veiberg i NINA. Foto: Vebjørn Veiberg, NINA
Lesetid: 2 minutter

Kommunene Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune har fri avskyting av hjortekalver også denne høsten. 

Tiltaket er én del av FriKalv-prosjektet til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskningsprosjektet skal finne ut av hvilke muligheter og begrensinger som ligger i fri avskyting av kalv. 

– Gjennom å dokumentere eventuelle endringer i fellingsmønster, kan vi lære mer. Vi skal også undersøke om det har vært store forskjeller mellom hvordan de ulike valdene og jaktfeltene har utnyttet ordningen, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg ved NINA. 

Veiberg er prosjektleder for FriKalv-prosjektet. Han håper at prosjektet på sikt kan dempe interessekonfliktene mellom hjorteforvaltning og bønder. Enkelt sagt før bønder på hjorten mange jegere nyter godt av, uten nødvendigvis få noen god økonomisk kompensasjon for beiteskade på innmark og skog.

– Ved at grunneiere får muligheten til å øke inntekten sin på grunn av frie kalvefellinger, kan de tjene mer penger på hjorten som ellers påfører de økonomiske skade. 

– Gir ny kunnskap

Norsk Hjortesenter ble med i forskningsprosjektet til NINA i fjor. 

– Dette er et fantastisk prosjekt. Her har vi muligheten til å tilegne oss ny kunnskap om hvordan hjortebestandene kan forvaltes på ny måte, sier Johan Trygve Solheim ved hjortesenteret til JEGER. 

Solheim har tidligere ønsket seg stopp i bukkejakta fra 1. oktober, nettopp for å øke avskytingen av kalver og ungdyr. 

– Gjennom 70 år har det vært for høy beskatning av hanndyr. Vi må høste mer slik naturen ville gjort. Og det betyr å ta ut mer kalv, siden det er kalvene som har høyest dødelighet, sier han. 

Solheim tror også forskningsprosjektet vil gi jaktlagene og kommunene en langt bedre forståelse for hvor mange hjort som faktisk lever i et område.

Du kan lese mer om prosjektet på NINAs egne nettsider.

Publisert 3. september 2021 kl 16.02
Sist oppdatert 3. september 2021 kl 16.02

Relaterte artikler

SMÅTT ER GODT: Det har aldri vært en høyere andel unge dyr i jaktuttaket enn i dag, påpeker Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg.   
– Det skytes flere unge dyr nå

Tar hjortejegerne i forsvar

BUKK: Tyngden og massen på geviret kommer først fra åtte til ti års alder. Nå domineres skrytebildene på sosiale medier av bukker som bare har oppnådd halve denne alderen. Denne 8-taggeren er rundt 4-5 år gammel. Foto: Nils-Olav Talgøy
For triggerhappy hjortejegere?

– Hjortebukkene skytes før de når toppen

BUKKEFALL: Hundefører Odd Harald Talgø og hjorteskytter Erik Kårvatn ved hjorten. Etter skuddet raste bukken utfor med bulder og brak, ble liggende langt nedenfor der den ble påskutt.
Hjortejakt i vanskelig terreng

Villmarksjegere i Trollheimen

STOR STAMME: Med en stadig økende hjortestamme øker også problemene med lokalt store beiteskader.
Hjortebestand ute av kontroll?

– En død hjort er den beste hjorten

FRI AVSKYTNING: Hele 92 kommuner har fått innvilget kvotefri jakt på hjortekalv. (Foto: Scanpix)
Fri avskytning på hjortekalv

Kvotefri jakt på hjortekalv i 92 kommuner

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen