Fortsatt utfordringer i hjorteviltforvaltningen

Menon Economics, Norskog og Høgskolen i Innlandet (INN) har undersøkt hvordan Miljødirektoratets "Strategi for forvaltning av hjortevilt" (2009) er fulgt opp. Evalueringen viser at flere mål er nådd, men at utfordringene vedvarer.

Sist oppdatert: 11. mai 2021 kl 12.19
hjort hjortevilt jeger
Beiteskader og hjorteviltpåkjørsler er blant utfordringene som hjorteviltforvaltningen sliter med. Ill.foto: Åsgeir Størdal
Lesetid: 2 minutter

På oppdrag for Miljødirektoratet har Menon Economics, Norskog og Høgskolen i Innlandet (INN) undersøkt hvordan strategien er fulgt opp, og hvilke resultater som er oppnådd. Evalueringen har vurdert forvaltningen av elg, hjort og rådyr, og omfatter ikke arbeidet med villreinens leveområder.

Rapporten viser at det er få av de skisserte tiltakene som er fulgt opp i tråd med strategien. Det pekes på at det ofte ikke er konkretisert hvem som er ansvarlig for å sikre at tiltak følges opp og resultater oppnås, når dette skal skje eller hvordan det skal finansieres.

Likevel er en del av resultatmålene i strategien oppnådd. Blant annet er nettstedet Hjorteviltportalen etablert, det finnes overordnede nasjonale miljømål, og samfunnsaksepten for, og rekrutteringen til, hjorteviltjakt har holdt seg stabilt høy gjennom de siste årene.

LES OGSÅ: Tips til smygjakt på hjortevilt

Lite endring på 12 år

Totalt sett virker mange av de store utfordringene i forvaltning av hjortevilt å være de samme i dag som i 2009.

Noen av hovedutfordringene er:

  • lav produktivitet i mange bestander

  • lite samarbeid over kommune-, fylkes- eller landegrenser

  • behov for økt samarbeid mellom grunneiere

  • viltpåkjørsler på omtrent samme nivå som tidligere

  • uklarhet rundt hva bestandsnivåene bør ligge på

  • beite- og skogskader

LES OGSÅ: Helga-Mari på solojakt

Behov for videre utvikling

Undersøkelsen viser at norsk hjorteviltforvaltning består av dyktige aktører som har god tilgang på relevante data og gode forvaltningsverktøy, og har høy kunnskap og kompetanse. Hjorteviltforvaltningen er likevel gjennomgående lite prioritert i kommuner og fylkeskommuner.

Menon Economics mener det er behov for en ny strategiprosess og å iverksette tiltak for å håndtere utfordringer, blant annet med viltpåkjørsler. Det er også behov for bedre koordinering.

De peker på at strategien kunne vært fulgt opp gjennom en tilhørende handlingsplan for å sikre at tiltakene realiseres og at resultater oppnås. Det kunne også vært konkretisert indikatorer for måloppnåelse på de enkelte satsingsområder for å lettere kunne følge opp strategien. Les hele rapporten her.

Miljødirektoratet vil lage en plan for oppfølging av rapporten, som vil bli oversendt til Landbruks- og matdepartementet.

LES OGSÅ: Joar Søhoels supertips til hjortejakta

Publisert 11. mai 2021 kl 12.19
Sist oppdatert 11. mai 2021 kl 12.19

Relaterte artikler

Hjortejakt på Nordmøre

Førjulsjakt på hjort

BRUNSTBUKK: Storbukkene felles ofte under brunsten. Nå ønsker Statskog at bukkene skal fredes i oktober. BRUNSTBUKK: Storbukkene felles ofte under brunsten. Nå ønsker Statskog at bukkene skal fredes i oktober. Foto: Erlend Haarberg / Samfoto
Brannfakkel i hjorteforvaltningen

Statskog: Hjortebukkene bør fredes i oktober

SMÅTT ER GODT: Det har aldri vært en høyere andel unge dyr i jaktuttaket enn i dag, påpeker Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg.   
– Det skytes flere unge dyr nå

Tar hjortejegerne i forsvar

BUKK: Tyngden og massen på geviret kommer først fra åtte til ti års alder. Nå domineres skrytebildene på sosiale medier av bukker som bare har oppnådd halve denne alderen. Denne 8-taggeren er rundt 4-5 år gammel. Foto: Nils-Olav Talgøy
For triggerhappy hjortejegere?

– Hjortebukkene skytes før de når toppen

BUKKEFALL: Hundefører Odd Harald Talgø og hjorteskytter Erik Kårvatn ved hjorten. Etter skuddet raste bukken utfor med bulder og brak, ble liggende langt nedenfor der den ble påskutt.
Hjortejakt i vanskelig terreng

Villmarksjegere i Trollheimen

STOR STAMME: Med en stadig økende hjortestamme øker også problemene med lokalt store beiteskader.
Hjortebestand ute av kontroll?

– En død hjort er den beste hjorten

FRI AVSKYTNING: Hele 92 kommuner har fått innvilget kvotefri jakt på hjortekalv. (Foto: Scanpix)
Fri avskytning på hjortekalv

Kvotefri jakt på hjortekalv i 92 kommuner

Ikke nok å grave og sparke i gjørma: Hjorten legger seg like godt nedi.
Hvorfor bader hjorten i gjørma?

Hjortens gjørmebad

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen