Atypisk skrantesyke i Etne

Endelige prøvesvar viser at hjorten som ble felt under jakt i Etne hadde atypisk skrantesjuke. Dette er en variant av skrantesjuke som vi regner som ikke-smittsom.

Sist oppdatert: 24. september 2021 kl 13.45
Hjorten i Etne hadde ikke klassisk skrantesyke (ill.foto: Hjortevilt.no)
Hjorten i Etne hadde ikke klassisk skrantesyke (ill.foto: Hjortevilt.no)
Lesetid: 2 minutter

- Det er en god nyhet, sier Anne Marie Jahr, seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet.

- Det er ikke dramatisk, og vi forventer noen slike tilfeller i året. Hadde dette vært den klassiske varianten, som er smittsom, ville det vært alvorlig. Dette er en viktig påminnelse om hvor sentrale jegerne er i kartleggingen av denne sykdommen. Prøver fra dyr som blir felt under jakt er viktige, og jeg vil rette en stor takk til de som bidrar i kartleggingen sier Jahr.

For å få inn enda flere prøver i området, har vi nå innlemmet Sauda kommune i Mattilsynets nasjonale kartleggingsprogram for skrantesjuke. De andre nabokommunene til Etne er allerede inkludert i programmet. Dette gjøres for å få en bedre oversikt i området.

Stor test: 20 storviltpatroner

To varianter av skrantesjuke

Det finnes to varianter av skrantesjuke, en smittsom variant (klassisk) og en annen variant som trolig kan oppstå spontant i eldre dyr (atypisk). Tidligere er det funnet klassisk skrantesjuke hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. Atypisk skrantesjuke er funnet på elg og hjort ulike steder i landet.

Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr

Siden starten i 2016 er over 130.000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, å melde fra til Mattilsynet. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. dyr som ikke skyr mennesker.

Les mer på Hjortevilt.no

Publisert 24. september 2021 kl 13.45
Sist oppdatert 24. september 2021 kl 13.45

Relaterte artikler

Hjortejakt på Nordmøre

Førjulsjakt på hjort

BRUNSTBUKK: Storbukkene felles ofte under brunsten. Nå ønsker Statskog at bukkene skal fredes i oktober. BRUNSTBUKK: Storbukkene felles ofte under brunsten. Nå ønsker Statskog at bukkene skal fredes i oktober. Foto: Erlend Haarberg / Samfoto
Brannfakkel i hjorteforvaltningen

Statskog: Hjortebukkene bør fredes i oktober

SMÅTT ER GODT: Det har aldri vært en høyere andel unge dyr i jaktuttaket enn i dag, påpeker Erling Meisingset og Vebjørn Veiberg.   
– Det skytes flere unge dyr nå

Tar hjortejegerne i forsvar

BUKK: Tyngden og massen på geviret kommer først fra åtte til ti års alder. Nå domineres skrytebildene på sosiale medier av bukker som bare har oppnådd halve denne alderen. Denne 8-taggeren er rundt 4-5 år gammel. Foto: Nils-Olav Talgøy
For triggerhappy hjortejegere?

– Hjortebukkene skytes før de når toppen

BUKKEFALL: Hundefører Odd Harald Talgø og hjorteskytter Erik Kårvatn ved hjorten. Etter skuddet raste bukken utfor med bulder og brak, ble liggende langt nedenfor der den ble påskutt.
Hjortejakt i vanskelig terreng

Villmarksjegere i Trollheimen

STOR STAMME: Med en stadig økende hjortestamme øker også problemene med lokalt store beiteskader.
Hjortebestand ute av kontroll?

– En død hjort er den beste hjorten

FRI AVSKYTNING: Hele 92 kommuner har fått innvilget kvotefri jakt på hjortekalv. (Foto: Scanpix)
Fri avskytning på hjortekalv

Kvotefri jakt på hjortekalv i 92 kommuner

Ikke nok å grave og sparke i gjørma: Hjorten legger seg like godt nedi.
Hvorfor bader hjorten i gjørma?

Hjortens gjørmebad

Jeger utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Atle Rønning
Annonser: Kjetil Sagen