Hennes forskning og avhandling fra øya Hallands Väderö, 3 km utafor den svenske østkysten rett nord for Helsingborg, er dårlig nytt også for den norske haren (Lepus timidus): I en isolert harebestand på øya ble det påvist et utbrudd i kjølvannet av en større kaningulsott-epidemi blant svenske villkaniner på fastlandet i 2016.
LES OGSÅ: Utbrudd av kaningulsott ved Stavanger
I løpet av noen måneder fant naturoppsynet på øya mange døde harer. Tre av disse ble sendt inn til SVA, der RHDV2 ble påvist. Nærmeste smittefunn hos kanin var 5 mil unna, og smitteveien som viruset fant, er uavklart den dag i dag.
Hardført virus
– Veit dere noe mer om hvordan smitte spres?
– Lagovirus er veldig hardføre og overlever i lange perioder i miljøet, spesielt i organisk materiale. RHDV2-virus kan derfor spres direkte (kanin til kanin) eller indirekte via forurenset materiale (f.eks. avføring, kjøtt, pels, folks sko – ja, til og med gress). Insekter som fluer og til og med åtselfugler kan også transportere viruset. Over kortere avstander ser viruset ut til å spres primært fra kanin til kanin eller via fugler, insekter og forurenset materiale. Men over lengre avstand forårsakes spredning av mennesker når vi transporterer infiserte kaniner eller forurenset materiale, sier Neimanis.
RHDV2-utbruddet i den isolerte harebestanden på Hallands Väderö pågikk omtrent et halvt års tid. I løpet av denne perioden døde mange harer. Den faste avskytingsjakta som utføres på øya, ble likevel gjennomført påfølgende vinter og høst (2017). Seks harer ble sendt inn til SVA for nærmere undersøkelse etter avskytingsjakta. Ingen av disse var syke av RHDV2.
LES OGSÅ: Eventyrlig harejakt på vestlands-øy
Sirkulerte blant harene
Slik utbruddet utarta seg på Hallands Väderö med tanke på varighet, levner forskningen liten tvil om at smitten likevel sirkulerte blant harene, også i fravær av kaniner:
«Da viruset ankom øya, sirkulerte GI.2 (anna navn for RHDV2) i minst 4,5 måneder basert på obduksjonsfunn, og seks måneder basert på observasjoner av døde harer i feltet, alt i fravær av kaniner. GI.2 ble enten introdusert en gang til øya og fortsatte deretter i løpet av utbruddet, eller det ble innført gjentatte ganger», heter det i Neimanis’ forskningsrapport.
«Villkaninutbredelse (i Sør-Sverige) overlapper med områder der fjellharen er i tilbakegang. Ankomsten av GI.2 til Sverige og påfølgende store epizootier hos kaniner kan utgjøre en ytterligere trussel mot fjellhare», framholder forskningsrapporten.
LES OGSÅ: Test av ni hagler under 10K - en av dem går på sikkerheten løs
Kan gi lokale smitteutbrudd
– Er dette en sykdom a la harepest (tularemi) som kommer og går, eller kan den skape mer langvarige komplikasjoner?
– Når viruset først blir introdusert i et nytt område, kan det forårsake store utbrudd fordi kaniner ikke har noen immunitet. Imidlertid dør ikke alle kaniner, og de har stor reproduksjonsevne. Der du har ville kaninpopulasjoner, blir sykdommen derfor ofte endemisk (som tularemi) over tid. Det betyr et lavere antall tilfeller, men enkelte år kan sykdommen blusse opp igjen og forårsake større utbrudd, forklarer Neimanis.
– Hvordan har RHDV-2 utarta i Sverige?
– RHDV2 forårsaka et vidstrakt utbrudd i 2016 over den sørlige halvdelen av Sverige, der vi har ville kaniner. Det var fortsatt et høyere antall dødsfall i 2017, men da i form av små og lokale hendelser. I år har imidlertid sykdommen blussa opp og vi hadde større, mer vidstrakte utbrudd igjen.
– Kan funnet i Stavanger få stor betydning for norsk harebestand og småviltjakt?
– Vi veit ikke svaret på dette ennå. Sjøl om RHDV2 også kan infisere og drepe både felthare (sørhare) og fjellhare (skogshare), har vi bare dokumentert noen få, spredte tilfeller av RHDV2 hos harer i Sverige. Men det kan også skyldes at det er vanskelig å finne død hare. Uansett der ville kaniner og harebestander overlapper hverandre, er det fare for smitteoverføring fra villkaniner til harer, sier Neimanis.
GUIDE: Tips til støkkjakt på hare
Kan skyldes ulikt levesett
– Jeg tror ikke RHDV2 vil bli endemisk hos hare der det er normalt tette harebestander. Det kan imidlertid bli endemisk hos villkaniner hvis du har en stor villkaninbestand. Så langt har de sporadiske tilfellene vi har hatt hos svenske harer trolig vært smitteoverføringer fra kaniner: Når det er store utbrudd hos villkaniner, er det mer virus i miljøet og økt risiko for overføring til harer, forklarer Neimanis.
Hun mener Hallands Väderö var et spesielt tilfelle der viruset ble introdusert for en liten og tett øypopulasjon. Norge har imidlertid flere slike isolerte øybestander, særlig i nord.
– Kan dette handle om ulikt levesett for villkanin-kolonier og mer normale, spredte harebestander?
– Vi har ikke dokumentert RHDV2-viruset på Hallands Väderö siden 2016-utbruddet. Ville kaniner ser ut til å være en nøkkelfaktor: Hvis du har villkaninbestander som overlapper med hare, kan RHDV2-utbrudd hos kaniner smitte over til harebestanden. Vi har ikke dokumentert at harer opprettholder RHDV2-smitte i bestanden over lengre tid i fravær av villkaniner. Det kan være, som du foreslår, på grunn av ulik oppførsel og tetthet hos kanin og hare, avslutter Neimanis.
LES OGSÅ: Harejakt med drivende hund - drivende moro!
Mer om kaningulsott - RHDV2
