Og da Mattilsynet fikk analysert prøver av de døde kaninene, viste det seg å være den første påvisningen av RHDV2-viruset i Norge.
Ifølge Veterinærinstituttet er det imidlertid for tidlig å si noe om dette utgjør en stor trussel for den norske harebestanden (også kalt fjellhare eller skogshare), som allerede er klassifisert som «Nær truet» på Artsdatabankens rødliste.
Tallrik bestand forsvant «over natta»
I midten av juli meldte NRK Rogaland om tiltakende mengder med villkanin i Ullandhaug-området. Det ble lansert teorier om at kaninene ble satt ut av folk som ikke ville ha dem lenger.
Men allerede to uker seinere var situasjonen snudd på hodet: Brått var de hoppende kaninene et sjeldent syn, og isteden fant folk døde kaniner i hagene sine. Dette førte til nye teorier både om giftbruk og ulovlig jakt.
Årsaken viste seg imidlertid å være kaningulsott, fastslår Veterinærinstituttet ovafor NRK Rogaland. Sykdommen forårsakes av et virus som først ble påvist i 1984. Det opprinnelige RHD-viruset (rabbit hemorrhagic disease) smitter kun voksne kaniner, mens den tilsvarende sykdommen europeisk brunhare syndrom (EBHS) er artsspesifikk for brunhare (sørhare/ felthare).
Svært dødelig
Utbredelsen for RHDV kan være veldig høy når sykdommen bryter ut i tidligere uinfiserte områder: De fleste kaninene dør uten symptomer eller blir syke med høy feber og dør etter 12-36 timer. Hos noen kaniner ses blodskum fra nasen eller nevrologiske lidelser. I noen tilfeller har sykdommen et langsommere forløp, der kaninen overlever opptil et par uker. Hos disse kaninene ses ofte gul misfarging i vevet (gulsott). Noen få kaniner ser ut til å være resistente og overlever sykdommen.
I 2010 oppsto en ny variant av lagoviruset, kalt L. europaeus GI.2/RHDV2. Sjøl om det nye viruset har mange likhetstrekk med de klassiske lagovirusene, kan det krysse artsbarrierer: Den nye kaninpesten har vist seg å forårsake dødelighet både hos sørhare og hos to andre søreuropeiske harearter. I tillegg smitter og dreper det også kaninunger ned i to ukers alder.
Og viruset kan også smitte vanlig norsk hare: Etter et utbrudd av kaningulsott på det svenske fastlandet i 2016, ble det påvist smitte på en isolert bestand av skogshare på øya Hallands Väderö, tre kilometer utafor den svenske østkysten rett nord for Helsingborg.
Under lupen i ViltHOP
– Det stemmer at RHDV-2 viruset kan smitte både sørhare og skogshare, samt en annen underart som finnes i Irland, bekrefter veterinær og seniorforsker Knut Madslien som er vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.
Han legger til at Veterinærinstituttet i noe tid har hatt RHDV2 under lupen gjennom Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP), som Veterinærinstituttet drifter på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– Vi har fokus på å øke kunnskapen rundt sykdommer hos norske harearter. Forekomst av RHDV-2 er en av sykdommene vi skal undersøke nærmere. Det er derfor for tidlig å komme med en vurdering av sykdommens utbredelse og eventuell betydningen for norske harebestander, sier Madslien.
Ukjent utbredelse og smittekilde
Opprinnelsen til smitten på Jæren er foreløpig ukjent.
– Betyr det at man per i dag egentlig ikke veit om sykdommen finnes fra før blant skogshare og felthare i Norge?
– Vi har ikke undersøkt norske harer systematisk tidligere for denne sykdommen. Statens Veterinærmedisinske anstalt (SVA, Veterinærinstituttets søsterorganisasjon i Sverige) har jobba lengre med problematikken, sier Madslien.
Han tror imidlertid ikke tette bestander av villkanin vil utgjøre noe stort smittereservoar i Norge:
– Heldigvis er det relativt få ville kaninbestander i Norge. Vårt tøffe klima setter en naturlig begrensing på utbredelsen nordover i landet. I tillegg finnes det en vaksine for tamkaniner og kaningulsott er ikke smittsom til mennesker, i motsetning til harepest (tularemi), avslutter Madslien.
