Hvorfor kom ikke haren?

Med ujevne mellomrom kommer det dype strupelyder fra bikkja som ser det som sin livsoppgave å jage flest mulig harer over i de evige jaktmarker. Et kort glimt av hunden mellom noen skjørtegraner gir forhåpninger om at uttaket kan være nært forestående: Med en utpreget lav snuteføring og en sveivende hale, drøyer det sjelden lenge før uttaket er et faktum.

Ikke lenge etter høres et jublende beskrik og jegerne rundt bålet vet hva dét betyr: Haren er på bena. Jegerne smiler bekreftende til hverandre. For mange er det nå JAKTA begynner. Og det er nå feilene kommer, og de kommer gjerne fort.

Postering – ingen hastverk

Den kanskje største feilen mange gjør når uttaket er et faktum, er at de ikke har tid til å vente til drevet har “satt seg”, men klapper umiddelbart sammen stolsekken og begir seg av gårde for postering.

Vent heller en stund og lytt til losen for å høre og se hvilken retning den tar. Begynner haren å gå runder – ture - i nærområdet, eller forsvinner losen over alle hauger? En rastløs jeger kan være fristet til å gå etter losen om den forsvinner for en kort periode i håp om å få kontakt med drevet igjen. Men haren kan like gjerne komme tilbake. Ha derfor litt is i magen og tenk deg om både én og to ganger før du eventuelt begir deg etter losen.

Tilbake til uttaket

Haren har en tendens til å søke tilbake til området hvor den ble jaget ut. Dette er en strategi for å riste av seg forfølgeren. Ofte er setet i nærheten av nattens beiteområde hvor den i løpet av natten har avsatt mange spor. Dette gjør det vanskeligere for hunden å sortere ut det nyeste sporet fra “gamlesporene”.

Store runder

Størrelsen på losrundene kan variere fra noen få hundre meter til flere kilometer. Man mistenker spesielt ungharene for å gå trangt, mens de eldre harene oftere drar videre ut. I slike tilfeller kan losen gå utenfor hørehold for kortere eller lengre tid for så å komme tilbake. Forsvinner losen utenfor hørehold har du to valg: Gå etter, eller å forbli på post, gjøre opp varme og risikere å vente i timer før hunden kommer tilbake.

Her har GPS-gutta en klar fordel ved at de kan følge hunden på skjermen. Da er det mye enklere å gjøre seg opp en mening om haren vil komme tilbake, om den begynner å ture i et nytt område eller om den bare drar rett ut i den store evigheten. 

Nytt område

Det er ingen grunn til å sitte rolig dersom haren går langt ut og du hører på hunden (eller ser på skjermen) at haren begynner å ture i et annet område. Da er det bare å følge etter. Er du heldig, vil du komme inn igjen i drevet. Men pass på, for du kan risikere å møte haren på vei tilbake til uttaket. Sjansen for at haren da oppdager deg først, er stor.

Når en hare begynner å ture i et nytt område, er dette for å riste av seg forfølgeren. Antakelig er dette kjerneområdet til losharen, hvor den er meget godt kjent. Da spørs det hvor spornøye hunden er. Klarer den å holde på strengen selv om det fra før finnes et virvar av kryssende beitespor her fra samme haren? Kanskje har pusen også turet i samme løypa tidligere? Eller andre harer har også satt sine spor? Det kan bli mye nøsting av spor og store utfordringer til hunden. Faren for tap er stor.

Tap

Vær oppmerksom på at losen i perioder kan bli hakkete og kanskje ende i tap. Det beste er da i første omgang å avvente for å høre om hunden får opp haren på ny. I enkelte situasjoner kan haren blodtrykke. Det sies at hvit hare på barmark må sparkes ut av skjul. Haren trykker tross alt i et område den kjenner godt, og hvor det etter all sannsynlighet er et virvar av harespor i alle retninger. Det er derfor litt av en jobb hunden har foran seg. 

Ekstra givende er det om man fra avstand kan se den trykkende hvite haren (som lyser opp som ei fyrlykt om den trykker på barmark) under trerota eller inne i einerbuskene samtidig som man følger med på hvordan hunden jobber. Jeg har selv sett hunden løpe over en trykkende hvit hare på barmark uten å få den på beina. Fristelsen for da å lede hunden inn mot haren er stor…

Blir det vedvarende tap, går man gjerne opp mot der man hørte losen sist. I mange tilfeller vil man da se hunden jobbe intenst for å finne igjen tråden. Gi hunden tid; i mange tilfeller klarer den å nøste opp tråden og få haren på beina igjen. Andre ganger er det helt håpløst. Da kan det kanskje være likeså greit å koble for å starte på nytt i et helt annet område. Men la for all del hunden få tid på seg før du haster videre til et nytt terreng.

Veitap

Et tap som er alle harejegeres mareritt, er veitapet. Haren har løpt ut på veien og bak kommer ei bikkje med nesa i bakken og helt oppslukt av å følge sporet. Mange harejegere slipper derfor konsekvent ikke hunden før de er på betryggende avstand fra trafikkert vei, og håper at det ikke blir los på en hare som drar skikkelig ut.

HARELORT: Ingen tvil om hvem som har vært her.

FOR MYE SPOR: En beiteplass har ofte spor på kryss og tvers. Hunden kan få en stor sorteringsjobb med å finne ut-sporet.

BEITEPLASS: Om det blir for mye spor kan det fort bli tap eller i det minste en hakkete los med tap og gjenfunn.

Generalposten – sikker som banken?

Først når du er sikker på hvilket område haren turer i, er tiden inne for å velge post. Alle terreng har noen ekstra bra poster – såkalte generalposter eller 100%-poster – steder hvor haren før eller siden (nesten) alltid vil innom. 

Om losen forblir i nærområdet, bruker området rundt uttaket å være en god post. Haren vil gjerne tilbake til uttaket i løpet av losen.

På barmark er ofte skogsveier og stier gode hareposter. Spesielt bra er kryss hvor to eller flere slike transportårer møtes. Likedan har haren en tendens til å søke oppover i terrenget, og små høydepunkter er gode poster forutsatt at det er såpass åpent at du har skuddmuligheter. Overganger mellom tette skogområder, setervoller og myrer kan også være bra. 

I sine egne spor

Når haren har begynt å ture i et område, vil den ofte passere samme stedet flere ganger, gjerne i den samme sporløypa. Er det sporsnø eller du bruker GPS på hunden så ser du nøyaktig hvor haren har hoppet. Da er det ofte effektivt å postere slik at du kan se sporet over en lengre strekning. Slike poster er typisk langs en rett skogsvei hvor du kan se haren komme mot deg i god tid før den er på skuddhold. Da er du forberedt når den kommer og alt ligger til rette for et kontrollert skudd – eller du lar den kanskje passere og gir den en ekstra æresrunde før det smeller neste gang? 

På harejakt er det absolutt ingen grunn til å forflytte deg selv om du har skutt etter haren og bommet. Heller tvert om. Da har du sannsynligvis allerede funnet en god post. Så bli hvor du er.

Tenk silhuett

Du vet hvor haren turer, og du sitter på generalposten – klar til å ta imot det som måtte komme. Men det kommer ikke noe. Hva da? 

Det er omdiskutert i hvilken grad haren ser farger, men den oppfatter i alle fall kontraster. Det er derfor aldri galt å ta hensyn til bakgrunnen før du setter deg ned. Slik som å flytte stolsekken noen meter for å kunne sitte inntil- eller innunder ei skjørtegran i stedet for i veikanten. Ut over dette synes det ikke å være noen grunn til å kamuflere seg for å jakte hare.

PÅ POST: Det er alltid spennende å følge hunden på GPS-en. Men under los er det langt viktigere å følge med på hva som skjer foran deg.

FØLG MED: Haren kan ligge langt foran hunden og GPS-en har reddet mangt et hareskinn.

Sitt rolig

Langt viktigere enn å ha riktig farge på klærne, er det at du står eller sitter helt rolig. Er du urolig, kan haren vinkle brått på hundre meters avstand. Dette er spesielt viktig om du fremstår i silhuett mot en lysere bakgrunn, slik det fort kan bli på snødekt mark.

Det spiller mindre rolle om du har en liten varme der, bare DU forholder deg rolig. Men haren er ekspert på lyder. Kremting, hosting og knirking oppfattes raskt av de lange ørene. Husk at haren ofte har god tid, spesielt om den ligger et stykke foran hunden. Den hopper tross alt mye raskere enn hunden springer – spesielt om hunden må nøste opp sporene. Normalt er haren derfor ikke stresset når den kommer, og den er i full årvåkenhet. 

Når som helst

Har du valgt posteringen med omhu, er sjansen stor for at haren før eller senere kommer innom posten din. Når du hører losen nærmer seg, er kun høyeste beredskap godt nok. Men fordi haren kan ligge langt foran hunden, så kan den under losen komme når som helst. 

Å sitte med hevet hagle i høyeste beredskap over lengre tid er få forunt. Å kaste opp hagla så fort haren er innenfor skuddhold, kan gi et dårlig skudd, spesielt om den kommer fra siden. Kommer haren rett mot deg, må du legge hagleskura under haren slik at den hopper inn i skura. Likevel kan det fort bli bomskudd. En mager trøst er at alternativet: Å langsomt heve hagla når du ser at haren kommer hoppende, antakelig har reddet mange flere harer. Haren har registrert bevegelsen og vinkler av innen den er på skuddhold. 

Kan komme bakfra

Selv om losen går stødig, må du likevel være forberedt på at haren plutselig kan dukke opp fra det mest uventede hold. Spesielt ved kaldt og klart vær kan haren være til dels langt foran hunden. Selv har jeg lyttet etter losen som er i ferd med å forsvinne, for så å oppleve at haren har kommet hoppende bakfra. 

Haren er nesten én runde foran hunden, har snudd og forsøker å gjøre noen krumspring for å riste av seg bikkja. Hvis haren ikke er oppmerksom på deg, vil den ofte stoppe hvis du gir en plystrelyd. Og du får skuddsjanse på sittende hare.

Kaffebålet

Etter et vellykket skudd bør du la haren ligge urørt, slik at hunden finner den i enden av losstrengen. Men forviss deg om at haren virkelig er død. Om hunden har vanskelig for å følge sporet, kan den ligge opptil 15-20 minutter bak, kanskje enda lengre i ekstreme tilfeller. Men som oftest blir ventetiden langt kortere. 

Etter å ha konstatert fallet blir det samling med stekeflesk og kaffekoking. Tørr grankvist spraker, det velter opp tykk, litt sur skogsrøk som sveiver rundt og pakker jegerne sammen i en felles, lun atmosfære. Praten går livlig. 

Det er aldri noen god harejakt uten minst én real kaffekoking i løpet av dagen.

LES OGSÅ

En av Norges beste hygenhunder

Ove Arnfinn Hammeren (59) fra Hedmark har jaktet hare omtrent hele livet, helt siden han fikk innpass som 12-13 åring. Harehunden hans, Kviknelia’s Hjalmar, er en av Norges beste hygenhunder.

Dunkeren Iris ble bra med kvalitetstrening

HS-Iris er den tredje jaktchampionen på rad for Helge Stikbakke i Østre Toten. Etter innjagingen var gjort unna har hun stort sett levert førstepremiedrev. Kvalitetstrening av harehundene er noe den erfarne dunkerentusiasten er nøye med.

Slik fungerer harejakt med drivende hund

En ivrig hund trekker i båndet – det er godlukt! Men vet du egentlig hvor krevende jakta er for hunden? Her kan du lære mer om harejakt med drivende hund.

Eventyrlig harejakt med kortbeint hund

Altfor sjelden opplever man paradisisk vilttetthet som jeger. Så når tre harer er i los for tre bikkjer samtidig, på et område knapt større enn tre fotballbaner, er det bare å være takknemlig – og skyte.