Alt kan kjøpes for penger. Dessverre er det ikke alle som har en rik, avdød onkel i Amerika eller opplever at førstepremien i lotto tikker inn på konto. Skulle det likevel være slik at du vurderer å slå til på en spesialbygget hagle med akkurat det treverket du ønsker, gravyre gjort for hånd etter motiv du selv har valgt og attpåtil koffert til å ha godsaken i – laget akkurat slik du vil ha den? Det er selvsagt mulig, men det koster. Toppmodellen til Beretta med modellnavnet SO10 EEL har en prislapp som begynner på drøye 1,3 millioner kroner!
Men før du løper av gårde og drar kortet, er det greit å vite at du ikke kan gå inn på en nettside og legge inn kortinfo, så har kommer drømmevåpenet i posten etter noen dager. Dette er håndverk som tar tid. Mellom ett og halvannet år må du regne fra du bestiller til du kan tafse på den foran peisen hjemme. I løpet av den tiden må du besøke fabrikken en, helst to ganger for å være sikker på at alt blir korrekt.
Omhyggelig prosess
Jeg ble med Berettaimportør Schou og en blivende Beretta SO10-innehaver til Italia for å se hvordan bestillingsprosessen med en slik hagle foregår. Halvannen times kjøretur fra flyplassen i Milano, på en utrolig kjedelig veistrekning, var vi fremme i Brescia, som er italiensk våpenindustri sitt hovedsete. Vi kom fram sent på kvelden og etter å ha ventet vel og lenge på Italias desidert treigeste taxisjåfør, inntok vi et godt måltid på en lokal restaurant før vi tok kvelden.
Tidlig neste morgen dro vi opp i fjellene med en spent kar som skulle legge inn bestilling på hvordan han ønsket hagla. Etter å ha blitt tatt godt i mot og vist en del av de mest eksklusive haglene Beretta har bygget, fikk vi kaffe mens hele prosessen for byggingen av hagla ble forklart. Det var nemlig ikke bare å si at sånn og sånn skal det være. Det hele er en ganske omhyggelig prosess der alle detaljer skal være på plass.
Personlige mål, selvsagt
Første stopp var hos gutta som skulle ta mål av kunden slik at hagla passer perfekt. Er hagla spesialbygget, skal den selvsagt passe som hånd i hanske. På en slik hagle snakker vi nemlig ikke standardmål på skjeftet, men perfekt personlig tilpasset kolbe. Kunden er en erfaren hagleskytter med god teknikk, slik at denne delen var ganske raskt unnagjort. Han fikk holde en målehagle som kunne justeres i alle bauger og kanter. Denne ble raskt justert slik at den passet som hånd i hanske. Deretter ble mål som fall, cast-off, skjeftelengde etc notert og deretter dobbeltkontrollert.
Eksklusivt vedskjul
Deretter bar det videre til rommet der de mest eksklusive av de eksklusive skjefteemnene oppbevares, for å plukke ut det emnet som falt best i smak hos kunden. Dette var som å stikke hodet inn i en spritfabrikk hvor man ikke bekymret seg over strømpriser med tanke på oppvarming. Vi lurte nesten på om vi ville være i stand til å stå på beina etterpå. Forklaringen er enkel: Trevirket skal være så tørt som mulig, så de sprayet sprit på de blasse trestykkene for å få frem mønster og farge slik det ville se ut etter at skjeftet ble mettet med olje. I motsetning til vann fordamper spriten raskt og treverket forblir dermed tørt.
LES OGSÅ: Test av Beretta 686 Silver Pigeon 1 MY19
Utvelgelsen var ingen lett jobb. Valgmulighetene var mange – og lekre. Alle skjeftematerialenene for SO10 var av langt høyere kvalitet med vakrere mønster og farger enn selv det en finner på eksklusive serieproduserte hagler. Kun de flotteste og mest livfulle skjefteemnene blir sortert ut som aktuelle for SO10-kjøpere.
Dette ble omtrent som å slippe en unge løs i lekebutikken med beskjed om at prisen har ikke noe å si – men at man dessverre kun kan få en leke: Det er nesten umulig å bestemme seg. Til slutt ble ett skjefteemne nøye valgt ut og kunden kvitterte for valget med å signerte det med sprittusj. Forøvrig tar bare prosessen med å mette det ferdige utformete skjeftet med olje mellom en og tre måneder, og oljejobben gjøres manuelt med et nytt lag olje nesten hver dag.
Koffert etter egen smak
En så eksklusiv hagle lar man ikke skrangle rundt i en plastkoffert. Det slipper man forresten, i og med at spesialdesignet koffert laget slik kunden ønsker er inkludert. Likevel blir det også her fort pluss-pluss på totalsummen.
Valgmulighetene var nærmest uendelige og kunden måtte velge mellom farge på læret, farge på søm og hvilken søm, hvilken type spenner og om de skulle være gull, sølv eller messingfarget. Ønsket man rent gull og kanskje en edelsten eller fem, var visst det også mulig, men vår kunde droppet det. Videre måtte han bestemme seg for om kofferten skulle ha brennmerket motiv – selvsagt hvilket som helst motiv kunden eventuelt måtte ønske, ens initialer etc. Ikke nok med det: Hvilken farge ønsket herren inni kofferten? Rød eller grønn? Hva slags romfordeling? Ønsket man håndtak på det innvendige lille lokket fra samme trestykke som skjeftet eller kanskje man ønsket at hele lokket skulle lages fra den samme nevnte trebit? Kunden hadde for øvrig ønske om en håndsmidd kniv fra Beretta med damaskstål og samme gravering som hagla. Selvsagt ikke noe problem! Kniven var utvilsomt lekker og kostet nesten 50.000 kroner. Graveringen? Den kommer i tillegg selvsagt.... Gikk det an å få oppbevaringsmulighet for kniven i kofferten? Ikke noe problem!
LES OGSÅ: Stor test av haglepatroner for høstens ryper
Ting tar tid
Så var det tid for det jeg personlig gledet meg mest til å se, nemlig hvordan gravyren ble gjort. Her går det plutselig opp for meg hvorfor en slik hagle koster vanvittig mye penger. Graveringsjobben til denne hagla ville ta to mann om lag fire måneder å fullføre! Vi snakker da altså om at to personer bruker hver arbeidsdag i fire måneder på å gravere KUN på denne hagla. Selvsagt er det ikke norsk lønnsnivå, men likevel. Når vi først var her, fikk vi se på en del eksempler på graveringsjobber som var gjort, samt kikket på hvordan gravørene jobbet. Dette er ikke håndverkere, men kunstnere.
Jeg hadde sett for meg at her satt det gamle, rynkete gubber som hadde gravert hele livet, men neida: De fleste gravørerne var unge, hippe folk og ikke gamlinger som hadde tatt fagprøven den gang helleristning var «in». Når jeg tenker meg om, så er det kanskje naturlig. Denne jobben er ikke noe for gubber med skjelvende hender og grå stær! Enkelte av graveringsjobbene hadde en detaljrikdom som jeg rett og slett ble målløs av. Det samme ble jeg når jeg fikk se hva enkelte ville få gravert på hagla si. At det jeg kaller vakkert og god smak, ikke nødvendigvis henger sammen med mye penger, er sikkert og visst. Personlig ville jeg iallfall ikke gravert inn en joker ridende på en kamel gjennom Las Vegas på hagla mi for eksempel. Men smaken er som baken.
Ikke bare maskinelt
Selv om vi hadde glemt tid og sted, så kjente alle at det nå var tid for lunsj. Den ble inntatt i det opprinnelige huset – eller slottet til eierne av Beretta, med flott utsikt over gamelbyen i Brescia og videre innover dalen og fjellene rundt. Fjellene var for øvrig grunnen til at fabrikkene og våpenindustrien her hadde overlevd 2. verdenskrig, fikk vi vite. Fjellene var høye, dalen trang og svingete, slik at bombeflyene fikk problemer.
Maten var som forventet meget god. Oster, kjøtt og pasta gikk ned på høykant før vi fikk kaffe. Undertegnede tenkte at jaggu hadde de knuslete, små kaffekopper i Italia helt til han tok den første slurken. Knallsterk espresso som virkelig sparket i gang hodet etter et mettende måltid. Men klokka gikk, og nå var det omvisning i fabrikken som sto for tur. Vi fikk se hele produksjonslinja fra stålrør til ferdig våpen og det var veldig interessant. Det jeg ble mest overrasket over, var hvor mye som ble gjort for hand. Hver eneste hagle som forlater fabrikken har for eksempel vært justert og montert av menneskehender i varierende grad. Rett utenfor fabrikken lå for øvrig tre skytebaner inne i fjellet og alle haglene var innom her en tur og skutt med, før de ble renset og smurt innen de forlot fabrikken.
Innholdsrik våpensamling.
Beretta-familien har en lang historie når det gjelder våpenproduksjon. Vi fikk også en omvisning i museet der de har sin private våpensamling. Dessverre tillot ikke tiden at vi fikk sett nok og det hadde ikke vært noe problem å bruke mange timer her inne. Selvsagt var det ikke kun hagler utstilt, men også rifler, håndvåpen, maskinpistoler og nær sagt alt mulig som kan fyres av med krutt. Samlingen omfattet alt fra pistoler bygget på 1500-tallet til moderne halvautomathagler. Hele modellspekteret til Beretta var representert, i tillegg til spesialutgaver som kun fantes i en utgave.
For en våpeninteressert var det utrolig spennende å se, men tiden gikk fort. Det var nå tid for å dra tilbake til Milano og flyavgangen hjem. Kunden var storfornøyd og satt med stjerner i øynene og gledet seg til å få sin personlige hagle. Han mente at det hele ble enda mer moro når han hadde sett apparatet rundt og hva som ligger bak en slik hagle i form av arbeid. Vi vanlig dødelige får bare fortsette å levere lottokupongen og drømme…
